President

Jeg synes debatter om konstitusjonelle spørsmål og forholdet mellom Storting og regjering er viktige og interessante. Jeg ønsker derfor også selv å si noen ord om dette.

Jeg kan med tilfredshet vise til at på de fleste punktene er det bred støtte til Regjeringens oppfølging av de forskjellige vedtak. Men jeg tror det er nyttig at enhver regjering har en årvåkenhet fra Stortingets side, og at en skal melde til Stortinget om hvordan en følger opp vedtak. Jeg er for min del helt enig i det representanten Kosmo sa i sitt innlegg om at anmodningsforslag skal respekteres og ikke gå i glemmeboken.

Stortingets forretningsorden fastsetter altså at regjeringen skal legge frem en årlig melding om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak) og om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse. Denne bestemmelsen ble vedtatt så sent som i mai 1999, og dette er derfor en relativt ny ordning.

Om rammene for den årlige meldingen het det i Innst. S. nr. 168 (1998-99) som ledet fram til dette vedtaket:

”Det forutsettes at meldingen skulle inneholde forholdsvis kortfattede opplysninger om hva regjeringen har gjort og/eller har til hensikt å gjøre som følge av det enkelte vedtak. Mer omfattende politiske vurderinger, der vedtakene eventuelt også ses i sammenheng med regjeringens øvrige politikk, forutsettes vanligvis ikke lagt frem i disse meldingene, men i andre meldinger eller proposisjoner på vedkommende fagområde. (...)”

Den årlige stortingsmeldingen om anmodnings- og utredningsvedtak utarbeides av Statsministerens kontor og er basert på innhentede uttalelser fra de respektive fagdepartementer. Den meldingen vi behandler i dag er den tredje i sitt slag.

I de senere årene har det, som også saksordføreren var inne på, vært fattet en stor mengde anmodningsvedtak. Dette er vedtak av svært ulik karakter. Noen dreier seg om prinsipielt viktige politiske saker og prioriteringer, noen er anmodninger om å utrede saker nærmere. Noen vedtak vil regjeringen komme tilbake med bevilgningsmessige oppfølginger, og noen vedtak er formet for detaljstyring av regjeringen og er av mer forvaltningsmessig karakter. Jeg er enig i det som både saksordfører og representanten Kosmo var inne på: Det skal knyttes respekt til vedtak fattet av Stortinget. Det er jo et krav som går både til regjering og til Stortinget selv, til regjering i den forstand at det ikke skal herske noen tvil om at vedtak skal følges opp, og til Stortinget med krav om at forslag må gjennomtenkes og formuleres slik at de klart kan følges opp. I så måte er jeg også enig i det som representanten Kosmo vel indirekte var inne på, at en bør vise tilbakeholdenhet ved benkeforslag.

Med økte krav til tilbakemelding fra regjeringen om hva som skjer med anmodningsvedtak, og i noen tilfeller også med forslag om omgjøring av tidligere vedtak – det skal jeg komme tilbake til – antar jeg at dette også vil bety en skjerpet årvåkenhet fra Stortingets side ved framsettelse av forslag.

La meg også gjøre det helt klart at det skal ikke herske noen tvil om en regjerings plikt til å følge opp stortingsvedtak. Hvis en regjering finner det umulig, får den gå tilbake til Stortinget og redegjøre for at dette finner regjeringen ikke mulig, og i så tilfelle eventuelt invitere Stortinget til å gjøre et nytt vedtak. Dermed blir det opp til Stortinget. Det må være tillatt, slik også saksordføreren understreket. Men jeg vil også understreke at det er en regjerings plikt å vurdere hvordan en skal følge opp vedtak, hvis dette ikke er konkret angitt av Stortinget selv. I så måte er det statsråden og regjeringen som må vurdere dette.

I noen tilfeller inneholder et anmodningsvedtak tidspunkt for når noe skal gjøres. Dersom en regjering ikke finner det mulig å overholde en slik tidsfrist, bør Stortinget informeres om dette. Da har selvsagt Stortinget en anledning til å reagere. Jeg vil her i så måte spesielt peke på tilfeller der man blir bedt om å fremme lovforslag.

Når det gjelder utarbeidelse av lovforslag, er det et spesielt krav til en grundig gjennomarbeidelse, en lovmessig, juridisk gjennomarbeidelse, og det er også krav til høringsprosesser. Disse må en regjering overholde. Hvis det kommer i kollisjon f.eks. med tidsangivelse for Stortinget, må Stortinget gjøres oppmerksom på dette.

En del av anmodningsvedtakene Stortinget treffer er ikke helt klare i sitt innhold, og det kan til tider være vanskelig å fastslå rekkevidden av hva Stortinget har besluttet. Et anmodningsvedtak kan også være i strid med andre stortingsvedtak. For eksempel kan det være fattet vedtak som forutsetter utgifter, men uten at Stortinget har fulgt opp med bevilgningsvedtak som gir regjeringen nødvendig hjemmel til å bruke penger til vedtaket. Eller som vedtak nr. 70 under 2.4.1 under Miljøverndepartementet, hvor Stortinget ba Regjeringen om å innføre en budsjetteknisk løsning som ville være i strid med Stortingets eget bevilgningsreglement, dersom det skulle følges opp bokstavelig.

Når vedtaket ikke er klart eller når vedtaket ikke er i overensstemmelse med andre stortingsvedtak, vil forståelsen av vedtaket måtte baseres på en fortolkning av Stortingets intensjoner. Det er ikke gitt at det kan hevdes at regjeringen ikke har fulgt opp en beslutning fra Stortinget, selv om oppfølgingen ikke er helt i samsvar med ordlyden i et anmodningsvedtak.

Problemet med uklare instrukser til regjeringen er berørt i innstillingen fra Frøyland-utvalget som bl.a. sier at ”den rettslige virkningen av Stortingets vedtak som hovedregel bør tolkes innskrenkende. Et vedtak bør ikke anses for å pålegge bestemte plikter med mindre det klart og tydelig fremgår av ordlyden og forhistorien at det er ment slik. Usikkerhet ved denne tolkningen bør ramme det flertall som har truffet vedtaket, og som kunne ha valgt å uttrykke seg klarere. En slik presumsjon for innskrenkende tolkning følger etter utvalgets oppfatning allerede av gjeldende rett, men fremstår som særlig naturlig og nødvendig på bakgrunn av den eksplosive økningen i antallet vedtak i den senere tid.”

Dette vil Stortinget få anledning til å komme tilbake til og drøfte senere i denne stortingsperioden.

Innstillingen vi behandler i dag viser noe uenighet mellom flertallet og regjeringspartiene når det gjelder oppfølgingen av vedtak fra Regjeringens side. Men jeg vil tro – jeg mener også å ha fått det bekreftet etter de innlegg som er holdt nå - at uenigheten ikke er så stor når det kommer til stykke.

Praksis til nå under ulike regjeringer har vært at det har vært gitt tilbakemelding til Stortinget på litt forskjellige måter. Vedtak følges f.eks. opp gjennom bevilgningsvedtak, gjennom framleggelse av meldinger og proposisjoner, gjennom oppnevning av utredningsutvalg, og ved gjennomgang og vurdering av saker i ulike dokumenter til Stortinget.

Dersom en regjering av ulike årsaker ikke finner å kunne følge opp et stortingsvedtak, eller følger det opp på annen måte eller på et annet tidspunkt enn Stortinget har vedtatt, har det vanlige vært å omtale bakgrunnen for dette i en sak til Stortinget, f.eks. i en budsjettproposisjon. I noen tilfeller har det også vært fremmet forslag til vedtak for å omgjøre et tidligere vedtak.

Hvis en regjering i statsbudsjettet f.eks. ikke finner å kunne foreslå en bevilgning som Stortinget tidligere har bedt om – og Stortinget så vedtar budsjettforslaget på nevnte område, er det min oppfatning at Stortinget gjennom dette budsjettvedtaket i realiteten har omgjort sitt tidligere vedtak. Det regner jeg med er en forståelse en har i Stortinget.

For å oppsummere: Jeg ser fram til en videre debatt om dette og om andre konstitusjonelle spørsmål når Frøiland-utvalgets innstilling skal behandles. Jeg synes at det er bra at det skal skjerpes klarere inn at en regjering skal følge opp stortingsvedtak, at den skal melde tilbake til Stortinget hvordan det gjøres, og at en i tilfeller hvor en ikke finner å kunne følge opp intensjonen, eller ikke vil følge opp intensjonen, kan man, som representanten Kosmo sa, si fra om det når saken behandles i Stortinget, eller en kan komme tilbake til Stortinget og foreslå en omgjøring av et vedtak, og så vil det være opp til Stortinget om en vil gjøre det eller ikke.

Når det gjelder hvordan et forslag følges opp av en regjering, vil det hvis ikke det er klart angitt i vedtaket selv, måtte vurderes av vedkommende statsråd og regjering. Hvis det er angitt tidsfrister som en regjering ikke klarer å holde, bør Stortinget informeres om det, og Stortinget har da selvsagt også en mulighet til å reagere. Det må stilles særlig strenge krav til saksbehandling av forslag som går på framleggelse av lovforslag, fordi det der er helt bestemte krav til saksbehandling, høring osv.