Kjære alle sammen,

- Og takk for flott musikk! Dette var et godt eksempel på hva innovasjon – i denne sammenheng innenfor musikken – kan gi av merverdi.

Det er et sentralt spørsmål hvordan vi kan styrke norsk verdiskaping og dermed sikre fremtidige generasjoners velferd. Vi vet at økt verdiskaping krever økt nyskapning i næringslivet. Dette er et prioritert område for regjeringen.

Regjeringen har en visjon om at

”Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.”

Én av våre største utfordringer er å skape en kultur som motiverer oss til å gjøre nye ting og tillater oss å bli best på enkeltområder.

Myndighetenes rolle er å legge forholdene best mulig til rette og fjerne hindringer underveis, men det er i næringslivet nyskapningen må finne sted. Vi må derfor ta fatt på denne oppgaven sammen.

Næringslivet preges av økende internasjonalisering, rask teknologiutvikling, nye markeder, raskere transaksjoner og hard konkurranse.

Globaliseringen gir muligheter til større gevinster gjennom handel og fører til geografiske forskyvninger i aktivitet og arbeidsdeling mellom land og regioner.

Lokalisering påvirkes i mindre av nærhet til råvarer og mer av nærhet til nærings- og kompetansemiljøer og markeder. Arbeidsintensiv produksjon flytter til steder med billig arbeidskraft, eller automatiseres. Ny teknologi reduserer behovet for arbeidskraft og gir lavere sysselsetting i tradisjonell industriproduksjon.

Denne utviklingen tilsier at mange høykostnadsland – som Norge – fortsatt vil oppleve at standardisert produksjon utkonkurreres eller flyttes ut. Etablerte industriland må i større grad utvikle et innovativt og kunnskapsintensivt næringsliv. Høy kvalitet og nye produkter og tjenester er nødvendig for å sikre høy betalingsvillighet.

Dersom dagens velferdsnivå skal opprettholdes står vi overfor betydelige utfordringer.

Vekstimpulsene fra oljesektoren til resten av den norske økonomien avtar sannsynligvis i årene som kommer.

Statens inntekter fra oljen vil falle samtidig som offentlige forpliktelser knyttet til helse, omsorg og pensjoner øker.

I fjor utgjorde utgiftene til alders- og uførepensjon 9,2 prosent av BNP.

I 2050 er denne andelen steget til nærmere 20 prosent.

Aldringen av befolkningen vil også påvirke andre utgiftsposter på offentlige budsjetter. Antall timeverk innen spesialisthelsetjenesten og kommunal tjenesteyting vil trolig øke med drøyt 60 prosent i perioden 2002-2050.

Dette krever evne til omstilling og nytenkning i økonomien.

Konkurranseevnen i vårt næringsliv er forverret de senere årene. Vi har hatt en høyere lønnsvekst enn hos våre viktigste handelspartnere, og kronen har vært for sterk. Det er derfor viktig å øke produktiviteten i det konkurranseutsatte næringslivet.

Det er bekymringsfullt at våre bedrifter innoverer mindre enn bedrifter i flere andre europeiske land. Om lag halvparten av norske bedrifter anser heller ikke nyskaping som nødvendig. Dette kan tyde på at norske bedrifter opererer i beskyttede markeder med svak konkurranse.

Det er mennesker - i form av arbeidsinnsats og kompetanse - som står for det meste av Norges nasjonalformue. Den er beregnet til om lag 80 prosent av nasjonalformuen. Det er altså hjernekraft som gir konkurransekraft!

Den sterke økonomiske veksten på 1990-tallet ga høy yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet. Samtidig økte sykefraværet, antall uføretrygdede og AFP-pensjonister i samme periode og reduserte den tilgjengelige arbeidsstyrken.

I årene som kommer vil tilgangen på arbeidskraft bli vesentlig lavere. Dette skjer samtidig som behovet for arbeidskraft vil øke, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren.

Utdanningsnivået er blitt høyere de senere årene og er nå svært høyt i internasjonal sammenheng. Likevel er det betydelig mangel på enkelte typer kvalifisert arbeidskraft. Vi har en vesentlig rekrutteringssvikt til flere studier innenfor realfag. Dette gir grunn til bekymring fordi vi vet at det er en klar sammenheng mellom arbeidsstokkens kunnskaper i realfag og økonomisk vekst.

Norge har forutsetninger for å lykkes i en kunnskapsbasert global økonomi.

Vi har en solid og stabil økonomi, vi har investert betydelig i forskning, utdanning og fysisk infrastruktur. Vi har god tilgang på naturressurser med betydelig foredlingspotensial. IKT brukes bredt både i næringslivet og i befolkningen generelt. Norsk næringsliv er dessuten preget av tillit og gode samarbeidsforhold innad i bedriftene og mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Vi trenger en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, men dette er ikke tilstrekkelig for å opprettholde velferdsnivået og næringslivets konkurranseevne.

Næringslivet må utvikle langsiktige konkurransefortrinn.

Derfor er det viktig med en politikk som tar sikte på å øke norske bedrifters innovasjonsevne.

Det er både krevende og viktig å øke verdiskapingen gjennom økt innovasjon i næringslivet. Myndighetene og næringslivet må her spille på lag.

Regjeringen trekker opp viktig linjer for en slik politikk her i dag, og dette må anses som et første steg i å utvikle en helhetlig innovasjonspolitikk. Regjeringen ønsker å bevisstgjøre om behovet for økt innovasjon i næringslivet.

Innovasjonspolitikk er gjenstand for stor internasjonal oppmerksomhet. Flere land er i ferd med å etablere brede strategier for innovasjon og vekst, og EU har lansert sin offensive Lisboa-strategi.

En god koordinering av politikk på tvers av flere politikkområder er tillagt særlig betydning. Norge er ved fremleggelse av planen forholdsvis langt fremme i internasjonal sammenheng. Samarbeidsregjeringens arbeid med utvikling av en helhetlig innovasjonspolitikk kan anses som et nybrottsarbeid.

Planen vi legger frem i dag er et produkt av et tett samarbeid mellom flere departementer. Dette er en arbeidsform som vi kommer til å se mye mer av i årene som kommer. Vi har også dratt nytte av innspill fra forskere, underliggende etater, partene i arbeidslivet, ulike organisasjoner og landets fylkeskommuner.

Regjeringen vil prioritere innovasjonspolitikken.

Dette krever nye arbeidsformer. De ulike politikkområdene forvaltes i dag forholdsvis atskilt ut fra egne målsetninger og verdier. Man ser i for liten grad sammenhengen mellom de ulike områdene og hvordan de påvirker betingelsene for innovasjon og verdiskaping.

Regjeringen har derfor besluttet å:

• etablere et regjeringsutvalg for å utvikle og koordinere politikkutformingen på et nasjonalt nivå.
• etablere en ordning med jevnlige kontaktmøter med representanter fra næringslivet og andre sentrale aktører i innovasjonsmiljøene for å bedre samarbeidet og iverksettelsen av politikken.
• bedre koordineringen mellom forvaltningsnivåer og sektorer.
• etablere resultatmål på sentrale områder med betydning for innovasjon, samt utvikle systemer for evaluering og læring.

Jeg gir ordet til nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen som vil presentere hovedinnholdet i regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk.