Kjære alle sammen,

Europa var preget av motsetningen mellom øst og vest, mellom det kommunistiske Øst og det demokratiske Vest.

Splittelse og terrorbalanse er historie. Samarbeid og tillit vokser fram. Demokrati, menneskerettigheter og frihet vinner terreng. Utvidelsen av NATO, EU og EØS bidrar til det.

Samtidig med at den kalde krigens Øst-Vest-skille er bygd ned, har en annen Øst-Vest-motsetning kommet mer i fokus. Rundt Middelhavet kjenner de den godt, og kaller den spenningen mellom Orienten – landene i Øst – og Oksidenten – Vesterlandene. Denne motsetningen er langt fra ny. Den preget Europa i århundrer. Den har på nytt gitt utslag i konflikter og vold, ikke minst på Balkan, Europas gamle urolige hjørne. Her har vestlige stormakter og østlige imperier vekslet om å ha overtaket gjennom århundrer. Grensene mellom den kristne og den islamske kulturkrets svingte fram og tilbake.

Religion må ikke være en del av problemet, den må være en del av løsningen. Og vi må konsekvent påtale religionsforfølgelser, og fremme religionsfrihet og andre menneskerettigheter.

Det er kampen for de fattige og forfulgte som er min hovedforpliktelse i politikken.

For det internasjonale samfunns evne til å løse konflikter er det viktig at vi nå kan styrke samarbeidet i NATO og FN etter de splittelsestendensene vi så på grunn av Irak-spørsmålet. Dette sto sentralt da jeg samtalte med Tony Blair, George W. Bush og Jacquès Chirac. I disse samtalene var også gjenoppbygging av Irak og Midt-Østen-konflikten viktige temaer.

Vi gir nå humanitær bistand til Irak. Vårt hovedfokus er minerydding, vannforsyning og medisinsk kapasitet. Vi skal også bidra til en stabiliseringsstyrke. Det er i samsvar med folkeretten, det ble bekreftet ved en resolusjon i Sikkerhetsrådet. Dette var en betingelse for at Norge skulle bidra til stabiliseringsstyrken.

Vi brenner for fred i Det hellige land, vi arbeider for forsoning i Midt-Østen! I disse dager åpnes nye muligheter til å komme ut av voldens ødeleggende spiral. Tre forhold er særlig viktige:

En ny palestinsk regjering med en statsminister som israelerne og omverdenen kan forholde seg til. Nå kan de snakke sammen igjen.

For det andre: Veikartet for fred i Midt-Østen. Denne planen har nå alle sluttet seg til.

For det tredje: FN og stormaktene står samlet bak. Dermed kan vi få det internasjonale trykk som trengs.

Kristelig Folkeparti skal være en utrettelig forsvarer av Israels rett til å leve i sikkerhet innenfor internasjonalt anerkjente grenser. Slik legger vi også grunnlaget for at palestinerne også kan få sin egen stat.

Kristne, jøder og muslimer må nå endelig få sjansen til å leve sammen, i fred og samarbeid.

Vi skal utrettelig kjempe for fred i Det hellige land!

Nestekjærligheten kan ikke stanse ved landegrensene. Derfor har Kristelig Folkeparti konsekvent stått i fremste rekke i kampen for internasjonal solidaritet. Der skal vi fortsatt stå!

FrP kutter i bistanden til verdens fattige.

Samarbeidsregjeringen øker den.

La det ikke herske noen tvil:

- Kristelig Folkeparti skal stå på de fattige og forfulgtes side!

*

Verdensøkonomien er i ulage. Veksten er svak, vi ser det i flere land vi kan sammenligne oss med. Krig, terror og SARS-frykt har lamslått flere næringer.

Også i Norge har vi stigende arbeidsløshet.

Den er mye større og stiger raskere i andre land i vest-Europa. I stadig større grad er vi avhengige av det som skjer i andre deler av verden.

Kampen mot arbeidsledigheten er en hovedsak for Samarbeidsregjeringen.

Det er arbeidskraften som er vår viktigste ressurs, ikke oljen. Arbeidskraften er 15 ganger mer verdt enn all olje og gass og verdien av oljefondet! Vår rikdom er derfor først og fremst basert på vår evne til å skape verdier gjennom arbeid.

Regjeringen har invitert samtlige politiske partier til samarbeid for å redusere arbeidsløsheten. Vi må alle legge partitaktiske hensyn til side for å finne de beste løsningene, på tvers av de tradisjonelle skillelinjene.

Vi vil sikre og skape arbeidsplasser.

Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe ledigheten er å fjerne årsakene til den. Og vi satser på bred front.

Vi har fått igjennom et budsjett som allerede har bidratt til fire rentenedsettelser, på til sammen 2 prosent. Vi har fått klare signaler om at renta vil gå ytterligere ned. Dermed er det også lagt grunnlag for en svakere kronekurs, som letter situasjonen for bedrifter som konkurrerer med utlandet.

Også skatte- og avgiftslettelsene, som i hovedsak har gått til næringslivet, har vært viktige for sysselsettingen.

Kostnadsnivået er bedriftenes hovedproblem i konkurranse med utenlandske bedrifter.

Dette skyldes bl.a. at lønnsveksten gjennom en årrekke har vært høyere i Norge enn land vi konkurrerer med. Norske lønnsmottakere hadde den høyeste lønnsveksten i hele Vest-Europa i fjor. Reallønnsøkningen var seks ganger høyere enn gjennomsnittet i EU-landene.

Derfor tok jeg initiativ til et inntektspolitisk samarbeid for å få lønnsutviklingen under kontroll. Lønnsoppgjørene i vår er et skritt i riktig retning.

Det fortjener partene honnør for!

Vi vil hjelpe arbeidsledige tilbake i jobb så raskt som mulig. Aetat er allerede styrket med om lag 420 stillinger i 2003. De skal gi de arbeidssøkende aktiv bistand til selv å forsøke å skaffe seg arbeid. Regjeringen har lagt til rette for en opptrapping av tiltaksinnsatsen med i alt 3500 plasser. Dermed er vi oppe i over 12.000 tiltaksplasser i året.

I Revidert Nasjonalbudsjett har vi foreslått å sette av ytterligere én milliard kroner til den gunstige låneordningen for skolebygg i kommunene. Det vil stimulere byggeaktiviteten og gi ledige et arbeid. Regjeringen vil også foreslå å opprette fire regionale Såkornfond, administrert av SND. Fondene skal organiseres etter dagens modell med statlige ansvarlige lån til fondene og private eiere. Ordningen er ettertraktet. Vi vil foreslå at det gis 400 millioner kroner i lån, og at vi for dette setter av 100 millioner kroner i tapsfond. Dette vil stimulere bedriftsetableringer og nye arbeidsplasser.

Arbeid odler mennesket. Arbeid gir selvrespekt.

Kampen mot arbeidsledighet er en kamp for menneskeverdet.

I denne kampen vil Regjeringen og KrF stå i fremste rekke!

*

Det har vært mye snakk om trygdeoppgjøret den siste tiden. Regjeringen har fremmet saken i statsråd i dag. Det lyktes dessverre ikke å bli enige med organisasjonene om oppgjøret. Det vi foreslår oppfyller fullt ut både det undertegnede og stortinget har sagt når det gjelder etterregulering av pensjonene. (Totalt gis det en etterregulering på 1,1 pst for årene 2001 og 2002.) I tillegg foreslår vi en økning av grunnbeløpet på 4,0 pst.

Etterreguleringene og G-reguleringen gir de trygdede og pensjonistene en inntektsvekst i år på 4,7 prosent.

2003 er et slags unntaksår for alle grupper. Regjeringen har inngått et inntektspolitisk samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet som bla forutsetter at lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor skal være retningsgivende i de øvrige oppgjørene. Denne ble avtalt til 3,9 pst. For offentlig ansatte har dette betydd null i tillegg i år på grunn av stort overheng etter et uvanlig godt lønnsoppgjør i fjor. Vi mener at forutsetningene i det inntektspolitiske samarbeidet også må ligge i bunnen for trygdeoppgjøret. Samtidig garanterer vi at pensjonistene skal få en inntektsutvikling minst på linje med andre grupper. Derfor er det lagt inn en etterreguleringsklausul i forhold til inntektsutviklingen i LO/NHO- området fra 1. januar neste år. Fra 1. mai neste år vil det bli gitt etterregulering i forhold til lønnsutviklingen hos alle inntektsgrupper.

I tillegg til det ordinære trygdeoppgjøret vil alle pensjonistektepar få bedre pensjon fra 1. mai i år. Grunnbeløpet for hver ektefelle økes fra 0,75 G til 0,8 G. Dette er første skritt i en opptrapping- og en oppfylling av en sak KrF har arbeidet for i mange år.

*

Norge er et usedvanlig vakkert og rikt land. Vi må ta vare på naturen – og forvalte dens ressurser på en måte som også våre etterkommere kan nyte godt av. Vi skal utnytte ressursene i hele landet.

Vi bruker mye penger på distriktspolitikk. Men sentraliseringen fortsetter. Vi må tenke nytt!

Derfor har Regjeringen satt ned en Distriktskommisjon – som skal snu alle steiner i distriktspolitikken – analysere hva som virker – og ta vare på det, og hva som ikke virker – og sette noe annet i stedet.

Regjeringen har tatt et radikalt regional- og distriktspolitisk grep ved å foreslå åtte tilsyn flyttet ut av Oslo-området. Vi visste reaksjonen ville komme. Å utfordre sentraliseringskreftene vil alltid skape bråk.

For den videre utviklingen av distriktene er jeg glad for at vi lykkes i å komme fram til en avtale i jordbruksforhandlingene med begge bondeorganisasjonene.

*

Kommunene er selve krumtappen i vårt velferdssamfunn. Dere som er lokalpolitikere står nærmest innbyggerne og kan best vurdere hvor tjenestebehovene er størst. Regjeringen har derfor fremmet flere forslag som styrker lokaldemokratiet og øker den kommunale handlefriheten.

Stor vekst i frie inntekter, omfattende nedbygging av øremerkede ordninger og forenkling av lover og regler skaper stort lokalt handlingsrom i 2004.

Vi foreslår en vekst i kommunesektorens totale inntekter på mellom 3^3 og 4^1 milliarder kroner (2 pst). Kommunenes frie inntekter foreslår vi at skal øke med om lag 2^1 milliarder kroner. Den kraftigste veksten som er foreslått på mange år.

I tillegg til veksten i frie inntekter kommer kompensasjon på 240 millioner kroner knyttet til økte kostnader i skolepakke II.

Vi foreslår også en ny toppfinansieringsordning for ressurskrevende brukere med en totalramme på 950 mill. kr (300 mill. kr mer enn i dag).

Full kompensasjon til kommunesektoren for endringer i differensiert arbeidsgiveravgift

Nye kriterier i inntektssystemet som bedre fanger opp kommunenes utgifter til rus og psykiatri samt miljø og landbruk

Gjennom desentralisering av oppgaver, myndighet og ansvar vil vi legge til rette for et tjenestetilbud som er bedre tilpasset lokalsamfunnets ønsker og behov, og den enkelte kommunes forutsetninger.

Derfor har vi foreslått at de øremerkede ordningene i 2004 bortimot halveres. Det vil si en innlemming av øremerkede ordninger på 8 milliarder. I dag er øremerkingene totalt på 17 mrd.

Fra 2005 til 2007 legger vi opp til ytterligere innlemming fra øremerking til frie midler. Regjeringens utgangspunkt har vært å fjerne all øremerking. Det som er igjen etter 2007 er enten kompensasjonsordninger som faller bort automatisk etter en viss tid, eller betaling for tjenester som utføres i få kommuner.

Vi tar nå viktige steg som vil sørge for reell frihet til lokale prioriteringer.

Vi har også sagt at regelverk på følgende områder være gjennomgått og forenklet innen 2004:

• barnehageregelverket,
• opplæringsloven.
• kommunehelseloven og sosialhelsetjenesteloven,
• alkoholloven.

Målet er økt lokal handlefrihet.

Regjeringen vil i løpet av kort tid oppnevne et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av statlige tilsyn rettet mot kommunesektoren. Utvalgets arbeid skal bygge på prinsippet om samordnet tilsyn koordinert av fylkesmannen.

Alle disse tiltakene føyer seg inn i strategi som Regjeringen har fulgt fra første dag: Vi har allerede:

• flyttet landbruks- og miljøoppgaver fra fylkesmannen til kommunene,
• overført ansvaret for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler fra Kommunal- og regionaldepartementet til fylkeskommunene,
• vedtatt at forhandlingsansvaret for lærerne skal overtas av kommunesektoren for å samle arbeidsgiveransvaret og ansvaret for lønnsforhandlingene,
• foreslått økt frihet på grunnskoleområdet, blant annet når det gjelder klassedelingstall og justert kompetansekrav for rektor,
• foreslått økt kommunalt ansvar for rusomsorgen,
• sagt ja til omfattende og spennende forsøk med større kommunalt ansvar innen sentrale tjenesteområder,
• foreslått å samle ansvaret for styring og finansiering av barnehagesektoren i kommunene.

Nå foreslår vi altså:

• markert økning i både samlede inntekter og frie inntekter til kommunene i 2004.
• forpliktende plan for mer enn halvering av øremerkede tilskudd fram til 2007,
• forenkling av regelverk og rapporteringskrav,
• organisering av tilsyn som opptrer helhetlig og i sammenheng.

Mange snakker pent om lokaldemokratiet og kommunesektoren. Særlig i valgår. Regjeringen har nå lagt fram en kommuneproposisjon som gir aller partier muligheter til å gå fra ord til handling.

*

Kjære venner,

Å være forelder er krevende.

En mor til tre småbarn sa det nylig slik:

”Barna mine, de sover ikke om natta, de. De ligger til lading!”

Jeg tror vi skjønner hva hun mener.

Aldri har det vært flere plasser til barn i barnehage enn i dag. Men vi vil videre. Vi vil ha full barnehagedekning og lavere pris.

Ap og SV står for en ensrettet familiepolitikk og vil fjerne kontantstøtten.

Samarbeidsregjeringen står for valgfrihet.

Foreldre må selv reelt kunne velge rammene for barnas oppvekst. De må ha valg mellom barnehageplass eller kontantstøtte. Med KrF i regjering gjennomfører vi den største satsingen på barnehager noensinne!

I dette budsjettåret er det satset totalt nærmere to milliarder kroner ekstra til ulike barnehageformål. Dette er en historisk rekordsatsing. Vi vil trolig komme ned i en gjennomsnittspris på 2500 kroner i høst hvis kommunene følger opp.

Alle partier vil ha flere og billigere barnehageplasser. Uenigheten gjelder hvordan vi skal nå disse målene. Vi ønsker full behovsdekning i 2005, og at dette blir prioritert først. Vi ønsker reduserte priser, men mener dette må komme i annen rekke.

I forhandlingene som nå pågår, er Regjeringen villig til kompromisser med opposisjonen hvis vi holder fast ved hovedmålet – først full barnehagedekning.

Vi kjemper for en sårbar gruppe: små barn, småbarnsforeldre og barnehageansatte med lav lønn og lav prestisje. Vi må finne gode løsninger og gjenskape roen. Vi må ikke gamble med barnehagenes kvalitet. Vi vil trygge økonomien! Vi vil sikre mangfold og valgfrihet i barnehagetilbudet!

For barnas skyld.

For familienes skyld.

*

Det er en annen sårbar gruppe i samfunnet som ligger meg på hjertet, og det er de rusavhengige. De har store helseproblemer og et omfattende behandlingsbehov.

Mange får ikke de helsetjenester de trenger og har krav på. De har også vanskeligheter med å få og opprettholde kontakt både med spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten.

Regjeringens arbeid mot rusmiddelproblemer har viktige mål:

• Vi vil forebygge alle typer rusmiddelmisbruk, særlig blant barn og unge
• Vi vil bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling
• Vi vil oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av helseskaper og dødsfall som skyldes rus.

Det gjør sterkt inntrykk når jeg møter de som levd på gata i mange år, de som har vært avhengig av sin daglige dose rus siden tenårene, slik jeg gjorde rett før jul hos Kirkens Bymisjon i Oslo. I fjor høst hadde jeg også gleden av å lære mer om arbeidet Blå Kors i Drammen driver overfor de som er avhengig av alkohol. Jeg har også nettopp besøkt Fagerborg bo- og omsorgssenter i Oslo for å se på det arbeidet Frelsesarmeen der driver for noen av samfunnets utstøtte.

Det er godt å se organisasjoner og institusjoner som vil bistå dem som vil ut av rusmisbruk. Rusavhengige trenger mye støtte.

Det er ikke tilfeldig at kristne organisasjoner og institusjoner har en lang og god tradisjon i behandling av rusavhengige. Menneskesynet bygger på det ukrenkelige menneskeverdet.

De rusavhengige skal møtes med respekt.

Vi vil føre en politikk som gir de rusavhengige en ny sjanse. For meg er dette blitt en hjertesak.

Vi vil ha mer omsorg for de svakstilte – vi vil ta misbrukernes helseproblemer på alvor.

Vi vet at enkle lavterskeltiltak redder liv og formidler verdighet til de mest utslåtte.

Etter regjeringsskiftet har vi mer enn femdoblet satsingen på lavterskel helsetiltak for rusmisbrukere!

Mange av de rusavhengige er også fattige. Ja, vi har et fattigdomsproblem – også i Norge. Det gjorde inntrykk på meg da jeg på TV så tidligere statsminister Oddvar Nordli med moralsk engasjement sa til daværende statsminister Jens Stoltenberg: Det er en skam at vi har så mange fattige barn i Norge.

Jeg er enig med Nordli. Jeg bestemte meg for at hvis jeg igjen skulle lede en regjering, ville jeg ta tak i dette problemet. Vi tok det opp i Sem-forhandlingene. De tre samarbeidspartiene ble enige om å fremme konkrete tiltak. Og vi har levert:

Samarbeidsregjeringen har lagt fram en konkret handlingsplan mot fattigdom i Norge! Det har ingen tidligere regjering gjort!

Vi har fulgt opp med bevilgninger, 400 mill kr. ekstra i 2003! Det gir ekstra midler til tiltak for rusavhengige, bostedsløse, enslige forsørgere og langtids sosialhjelpsmottakere.

Dette er kamp mot fattigdom i praksis!

KrF skal være en pådriver for menneskeverd, sosialt ansvar og nestekjærlighet!

*

Samarbeidsregjeringen har styrt i over 1 ^2 år. Vi har fått vedtatt to budsjetter og er i gang med å utarbeide det tredje. Og resultatene viser seg:

• Innsatsen overfor verdens fattige er rekordstor
• Vi har fått vedtatt en handlingsplan mot fattigdom i Norge
• Miljøpolitikken er blitt mer offensiv
• Familiepolitikken har fått en ny giv.
• Skole–Norge har fått større lokal frihet. Vi har satt mobbeproblemet på dagsorden.
• Bevilgningene har aldri vært så store til sykehusene, og køene er kortet ned
• Bevilgningene er trappet opp til kreftomsorg og psykiatri
• Eldreomsorgsplanen er videreført og innsatsen økt med formidable 40 milliarder siden 1997.
• Vi har fått flertall for en bio- og genpolitikk som reiser et vern om livet!

Alt dette, og mer til, har vi fått til innen ansvarlige rammer som gjør at renta nå er to prosent lavere enn da vi tok over etter Stoltenberg. Dette er viktig for velferden.

• Kommunene tjener stort på det – faktisk nær 1,5 milliard på årsbasis! Det monner!
• Småbarnsfamiliene blir hjulpet – ja, familier med lån på 1,5 million vil med 2 prosent rentenedgang få en lettelse på nær 22.000 i året! Det monner stort!
• Og ikke minst, lavere rente - og dermed lavere kronekurs - er avgjørende viktig for mange konkurranseutsatte bedrifter. Dette gjør norske arbeidsplasser tryggere!

Budsjettutfordringene sist høst var krevende, og krevde både politisk vilje, sterkt samhold og lederskap. Slik er det også i vår! Vi reviderer nasjonalbudsjettet. Dette har ikke Fremskrittspartiet forstått, de fremmer krav som om det var et helt nytt budsjett vi behandler. Vi fortsetter en stram budsjettpolitikk, denne linja gir resultater – renta faller! Det styrker småbarnsfamiliene, det styrker arbeidsplassene – og det styrker gjeldsbelastede kommuner! Kort sagt: Det styrker velferds-Norge!

Denne gode utviklingen må ikke ødelegges. Derfor må ansvarlige rammer holdes også gjennom behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett. Ansvarligheten forhandler vi ikke bort!

Jeg bøyer som statsminister ikke av for de daglige, populistiske sidevindene i politikk og tabloidpresse.

Problemet med opposisjonen er at partiene er enige om økte utgifter, men ikke inndekning. Det har ikke vært mulig å få en helhetlig avtale med et opposisjonsparti. Derfor må vi nå gå gjennom budsjettet område etter område, og gjennom dette se om vi kan sikre en budsjettbalanse som kan gi fortsatt rentenedgang – slik at vi kan aktivt bekjempe ledigheten. Regjeringen er innstilt på forhandlinger om såvel ledighetstiltak som pensjoner.

Det er ved å vise lederskap og levere resultater at vi skal vinne fram!

*

Gode venner,

Det går opp og ned for KrF på meningsmålingene.

Samtidig vet vi jo at meningsmålinger og stemningsbølger betyr lite for den virkelige maktbalansen. Den avgjøres jo som kjent ved valg. Vi har langsiktighet for øye og føler oss forpliktet på politikken vi har lovt å føre.

Men la det også være klart: Regjeringen ønsker å være et tjenende lederskap! Og skal man tjene, må man selvsagt også lytte til hvordan folk reagerer på den jobben vi gjør.

Meningsmålingene forteller at mange KrFere har satt seg på gjerdet. Der må de ikke bli sittende!

Det er ingen selvfølge at nordmenn i framtida skal ta vare på et kristent fundert verdigrunnlag, verken prinsipielt eller i praktisk liv.

KrF ble stiftet for 70 år siden. Partiet kom som en reaksjon på sekulariseringen av samfunnet.

Det ble til for å framheve kultur- og åndsverdier, og som et motsvar til partier som la mer vekt på materielle verdier.

Allerede ved valget i 1933, to måneder etter stiftelsen, fikk KrF en representant inn på Stortinget.

Norsk politikk trengte et verdiparti som KrF!

Behovet for et verdiparti er fortsatt like stort i vårt samfunn som det var for 70 år siden. Ja, behovet for verditenkning og kristne grunnverdier er kanskje enda større i dag.

I Samarbeidsregjeringen er vi nå i stand til å arbeide enda sterkere for trygghet og et varmere samfunn, - for familie og omsorg.

Derfor er KrF viktig.

Derfor er KrF uunnværlig!