Kjære alle sammen,

Jeg har gått på skole som alle andre.

Men ikke bare det.

Jeg har vokst opp på en skole. Vi bodde på en folkehøgskole hvor min far var rektor. Og hit kom det mange store personligheter som jeg fikk gleden av å treffe i oppveksten. Det var gjerne folk som gjorde en betydelig innsats i misjon, i diakoni, i kultur. Disse møtene med voksne som tydelig kjempet for gode idealer satte preg på meg for livet. De inspirerte meg tidlig til å arbeide for fattige og undertrykte. Inspirerte meg til samfunnsengasjement.

I vår menighet var det også slik at menighetsrådet før hver jul bevilget penger til fattige i byen, slik at de skulle ha litt ekstra i julehøytiden. Hvert år før jul dro jeg i følge med far til disse fattigslige hjemmene og delte ut noe penger. Den gleden disse enkle gavene utløste, gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Disse førjulsturene med far var en handling som brant seg inn i meg, og siden har stått som et eksempel til etterfølgelse. Til inspirasjon for sosialt engasjement.

Vi voksne har lett for å overse barn. Overhøre barn. Bagatellisere dem og vår egen innflytelse på dem. I arbeid med mobbeproblematikk har jeg sett dette tydelig. Voksne lærere og foreldre som ikke har grepet inn overfor mobbing, ikke sett eller forstått sitt ansvar for å stanse det, misforstått begrepet toleranse. I vår kampanje mot mobbing er det derfor særlig voksenrollen vi har grepet fatt i.

Vi må ha tydelige voksne som tar ansvar, som kan være forbilder og formidle våre felles grunnleggende verdier til barn. Barn og unge trenger kyndig hjelp til å orientere seg. Vi må være de gode voksne som står for tydelighet, alvor og integritet. Det er vi som skal gi dem håp, tro og drømmer. Inspirere til ungt engasjement som kan forandre verden!

En bedre og tryggere fremtid kan bare skapes av unge mennesker som vet hva som er rett og hva fellesskapet forventer av dem. Og det er vi voksne som har ansvar for å gi dem det de trenger for å føle seg verdifulle og gjøre det verdifulle.

I et tankevekkende intervju med en tidligere norsk nazist, uttrykte han seg omtrent slik:

- Det som trakk oss unge var ikke først og fremst hva nazistene lovte, men hva de krevde av oss. De fortalte oss at de hadde bruk for oss, at nettopp vi var det vi trengte. De forsto at vi betydde noe, at vi var verdifulle mennesker med oppgaver i livet.

Kjære alle sammen,

Min regjering har gått langt i å sikre barns rettigheter. I juni i år vedtok Stortinget vårt lovforslag om at FNs barnekonvensjon skal gjelde som norsk lov. Lovendringen trådte i kraft 1. oktober.

Barnekonvensjonen slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Den fastsetter også barns rettigheter på de fleste livsområder.

Samtidig med at barnekonvensjonen ble gjort til en del av norsk lov, ble det vedtatt flere lovendringer som skulle gjøre konvensjonens rettigheter mer synlige i de forskjellige lovene som angår barn. Dette for å sikre at barnekonvensjonen blir etterlevd.

Det er ikke uten grunn skolen får så mye oppmerksomhet i den offentlige debatt. Den har en unikt viktig samfunnsoppgave. Her er en av samfunnets viktigste møteplasser. Sosial kompetanse er en av de grunnleggende basiskompetansene for å fungere i samfunnet og for å leve godt – mens man går på skolen og etter at man er ferdig med skolegangen. Dette har med verdier å gjøre. Dette har med engasjement og motivasjon å gjøre.

Skolen vil ha engasjerte elever som tar ansvar for egen læring. Elevenes motivasjon for å lære er høy og stabil. Dette har vi kunnet måle gjennom nettbaserte undersøkelser kalt Elevinspektørene, der elevene skal si sin mening om opplæringen og andre viktige forhold i skolen. Dataene indikerer at 90 prosent av elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring er interessert i å lære i mange eller i alle fag på skolen.

Barn og unge engasjeres lett til å mene noe også om verdier som angår barnets egen hverdag og storsamfunnet de er en del av. Barn vet gjennomgående hva rett og galt er, hva rettferdig og urettferdig betyr.

Regjeringen innfører nå en obligatorisk ordning med nettstedet Elevinspektørene i 7. og 10. klasse, samt på grunnkurset i videregående opplæring. Ungdomstrinnet har særskilte utfordringer som vi tar alvorlig. Målet er mindre mobbing, bedre trivsel og motivasjon, samt informasjon om fysisk arbeidsmiljø og elevmedvirkning.

Dette blir en sentral del av Regjeringens nasjonale system for kvalitetsvurdering i skolen neste høst. Ordningen er utarbeidet i samarbeid med lærere, elever, forskere og Kommunenes sentralforbund. Alle skal involveres i arbeidet.

Dette skoleåret har nær 70 000 elever fra 143 grunnskoler og 231 videregående skoler deltatt i undersøkelsene på nettet.

Resultatene fra Elevinspektørene skal offentliggjøres på nettstedet skoleporten.no sammen med utfallet av de nasjonale prøvene i skriving, lesing og matematikk. Skoleporten.no vil være et offentlig nettsted for kvalitetsvurdering og utvikling i grunnopplæringen og åpnes offisielt til våren. (2004)

*

I læreplanverkets generelle del heter det i innledningen at opplæringens mål i skolen er å hjelpe barn og unge til å møte livets oppgaver. De skal kunne mestre utfordringer og løse problemer sammen med andre.

Barna og elevene - i barnehagen, i grunnskolen og i videregående opplæring - skal utvikle verdimessig beredskap. De skal kunne ta hånd om seg selv og sitt liv. Samtidig skal de ha overskudd og vilje til å stå andre bi. Intet mindre.

Skolens viktigste oppgave er å gi alle barn og unge like muligheter - like muligheter til å utvikle sine evner og sitt talent. Det handler om likeverd.

Det er læreren som er skolens viktigste ressurs. Elever med et godt forhold til læreren viser mindre problematferd enn de som har et dårlig forhold til læreren sin. De gode lærerne snakker med elevene, bryr seg om dem, ser dem, anerkjenner dem, er rettferdige og har tid til dem. Igjen ser vi voksnes viktige oppgave i å engasjere og påvirke barn og unge.

En av skolens viktigste oppgaver er jo å engasjere. Motivere, stimulere barna til å bli hele og gode mennesker, og til å kunne skille mellom rett og galt. Alle har et ansvar for et godt læringsmiljø. Høy grad av elevmedvirkning ved en skole fører til mindre mobbing.

I opplæringsloven har vi fått lovfestet alle elevers rett til et godt psyko-sosialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Vi har styrket barns rettigheter i skolen. Vi har tydeliggjort de voksnes plikt til å gripe inn mot mobbing.

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt miljø der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Dette må også være forankret i ledelsen ved alle norske skoler.

Nå er det altså ordentlig slått fast og nedfelt i lov: De skal sikres et godt arbeidsmiljø og en trygg oppvekst. Og, ikke minst, de voksne har plikt til ikke bare å melde fra om mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, men de har også plikt til å gripe inn om nødvendig og mulig.

Regjeringens store satsing på skolen dreier seg om kvalitet, trygghet og likeverd.

Når vi innfører et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i skolen fra neste skoleår, skal det omfatte både læringsutbyttet til elevene og læringsmiljøet for den enkelte på skolen. Honnørordene skal følges opp. Det er viktig at kunnskap om både læringsresultater og mobbing offentliggjøres. Dette skal naturligvis ikke gå utover hensynet til personvernet.

I fjor undertegnet vi et manifest mot mobbing, et papir. Bak dette papiret fantes vibrerende barneskjebner. Flere titusener levende små fullverdige mennesker som ikke ble gitt anledning til å våkne opp til skoledagen med lyst og glede. De våknet med ubehag og kanskje redsel, de gruet seg til skoleveien, utstøtelsen, plutselige overfall.

På vegne av disse barna – flere titusener - forpliktet vi oss, Regjeringen, Barneombudet, foreldre, lærere, skoleeierne. Ett manifest, ett felles mål, et løfte fra ansvarlige voksne om å bidra til at mobbingen blir historie.

Det har gått ett år, og vi kan vise til omfattende resultater.

Vi har foretatt en nasjonal u-sving i arbeidet mot mobbing.

1904 grunnskoler rapporterer at de samarbeider regelmessig med de foresatte og 1626 grunnskoler samarbeider med elevene for å motvirke mobbing. Mange hundre skoler har satt i gang med Olweus-programmet eller programmet Zero.

Jeg har mottatt en foreløpig rapport om resultater fra arbeidet med Olweus-programmet fra 39 grunnskoler. Og rapporten forteller om en klar nedgang det siste året både når det gjelder forekomsten av elever som blir mobbet og elever som mobber andre.

Det nytter å bekjempe mobbing!

Resultatene viser også positive funn ved at

Det er klart færre elever som dette året kunne tenke seg å være med på å mobbe en elev de ikke liker og

Det er klart flere elever som svarte at de prøver å hjelpe den som blir mobbet

Arbeidet mot mobbing er for meg et verdispørsmål. Det dreier seg om menneskeverd og likeverd.

Samarbeidsregjeringen ønsker våre felles verdier inn i skolen, verdier som toleranse, nestekjærlighet og demokrati.

Derfor har vi ikke bare satset på tiltak rettet direkte mot bekjempelse av mobbing, men også på et bredere arbeid med verdispørsmål. Prosjektet ”Verdier i skolehverdagen” er blitt svært godt mottatt i skolen, det er stor interesse. Alle fylkene er involvert i dette arbeidet, det myldrer av samlinger og konferanser, og i vår tildelte Læringssenteret midler til mer enn 50 verdiprosjekter over hele landet. Noen av prosjektene omfatter hele kommuner, noen omfatter flere skoler.

Vi trenger en slik grunnleggende mobilisering av verdier.

Vi hviler ikke på våre laurbær. Vi skal utrettelig fortsette arbeidet. I året som er gått har vi samordnet de nasjonale tiltakene. Nå skal vi rette oppmerksomheten mot den lokale innsatsen – i barnehagen, i skolen, hjemme og i barnas fritidsmiljø.

Dette gjør vi i trygg forvissning om at det nytter å bekjempe mobbing. Vi gleder oss over hvert enkelt barn som får en tryggere og bedre hverdag gjennom denne mobiliseringen.

Samarbeidsregjeringen ønsker en styrking av våre felles verdier inn i skolehverdagen og inn i barnehagen, inn i alle barns liv. Felles verdier er toleranse, nestekjærlighet og deltakelse i et fritt og åpent demokrati.

Manifestpartene har tenkt helhetlig. De har knyttet det verdi- og holdningsskapende arbeidet sammen med arbeidet med å forebygge og motvirke mobbing og annen negativ atferd blant barn. Skolene er blitt oppfordret til å se Manifest mot mobbing i sammenheng med prosjektet Verdier i skolehverdagen og Kristent Pedagogisk Forbunds prosjekt Skal-skal ikke. Skoleansatte jobber aktivt: De drøfter og formulerer verdigrunnlaget for sin skole.

Prosjektet Verdier i skolehverdagen har blitt svært godt mottatt i skolen. Det er stor interesse mange steder og alle fylker er involvert. Over 50 verdiprosjekter har fått støtte gjennom Læringssenteret.

Regjeringen ønsker å styrke verdiformidlingen og verdibevisstheten i barnehage, i skolen og på andre steder hvor barn og unge ferdes.

For at effekten av arbeidet med verdier skal bli varig ved den enkelte skole må det bli en del av det langsiktige verdi- og holdningsskapende arbeidet. Dette arbeidet må gjennomsyre all virksomhet i skolene våre. Uten tvil er dette avgjørende for om vi lykkes eller ei.

Elevene må involveres på en aktiv måte, og skolene må samarbeide med foreldre og ressurspersoner i nærmiljøet. Hver enkelt skole kan oppleves som et lokalt ressurssenter av flere typer av brukere. Når mange i og i tilknytning til skolen har et eierforhold til den og det som skjer der, kan fantastiske ting finne sted. Bredt engasjement er nøkkelord i verdidebatten.

Det er utviklet forskjellige modeller for spredning av erfaringer, blant annet partnerskoler. Spredning av erfaringer og gode eksempler er viktig. Det vil bidra til inspirasjon og motivasjon i det videre arbeidet med verdier. Det vil befeste de nye samarbeidsformene og sikre de nye nettverkene for fremtiden.

En rekke samlinger og konferanser finner sted, og Norge vil ta initiativ til å utvikle videre det nordiske samarbeidet om verdier.

For øvrig har vår satsing på verdier, ikke-vold og anti-mobbing vakt betydelig interesse - også utenfor Norden. OECD har til og med invitert Norge til å være med i et prosjekt om mobbing og vold. Vi har blitt spurt om å arrangere en internasjonal konferanse om dette temaet neste vår - noe vi er stolte av! Senter for atferdsforskning her i Stavanger har påtatt seg å stå som arrangør av denne svært så viktige konferansen.

Det er altså ikke bare hos oss mobbing er et alvorlig samfunnsproblem.

For å medvirke til en konstruktiv verdidebatt i skolen vil det bli utarbeidet to veiledningshefter: ett for lærere, som Inge Eidsvåg har hånd om, og ett om voksenrollen, som skal skrives av Paul Otto Brunstad. Gode eksempler fra verdiprosjektet blir dessuten spredd på nettstedet til Læringssenteret.

Regjeringen vil se holdningsskapende tiltak og program mot mobbing i sammenheng med strategiplanen for psykisk helse hos barn og unge.

Å styrke lærernes kunnskap og ferdigheter om menneskerettigheter er også et tiltak. Tiltaket har absolutt med verdidebatten å gjøre.

Videreutvikling av samarbeidet mellom hjemmene og skolen er et prioritert område - også i 2004.

Skal-skal ikke-prosjektet er et viktig element i satsingen på verdier. Prosjektet kompletterer regjeringens satsinger for øvrig på det holdningsskapende arbeidet. All honnør til Kristent Pedagogisk Forbund, som også jobber med førskolebarna.

Bruk av faglige følgesvenner i skole og barnehage, også kalt mentorer, ser ut til å være én av suksessfaktorene i Skal-skal ikke-prosjektet. I vår var hele 17 følgesvenner engasjert i prosjektet og sendt ut til forskjellige barnehager og skoler - en interessant måte å jobbe på! Mennesker møter mennesker. Ord er gjort til handling. Ordningen med mentorer skal evalueres, og jeg håper og tror at ordningen med kompetente og engasjerte følgesvenner vil videreføres.