Kjære alle sammen,

Galluper viser at folk ikke er så bekymret for miljøproblemene som man var for 20 år siden. Dette kan skyldes en lavere miljøbevissthet. Men det kan også være at folk ser at noe blir gjort, at enkelte godt synlige problemer blir løst.

Vi har fått strengere krav til og lavere utslipp fra industri og landbruk. Ozonlaget er på bedringens vei. Sur nedbør på tvers av landegrensene reduseres. Avfall som før havnet på samme fylling, kildesorterer vi nå og gjenvinner i stadig større omfang.

Mindre bekymring kan bety at det som var før var kontroversielt, nå er blitt noe selvsagt.

Likevel er det nødvendig å holde miljøbevisstheten oppe. Hvordan er det for eksempel i næringslivet? Feier norske bedrifter for egen dør eller lar de det skure? Ser de miljøforbedringer som utidig mas fra myndighetene, eller som en strategi for fremgang?

Bildet er ikke entydig, men tendensene er positive. Viktige bedrifter velger miljøstrategier for sin egen virksomhet. Studier tyder på at de mest miljøbevisste bedriftene ofte også er de mest lønnsomme. Dessuten er det flere næringer som ser at de er avhengige av et sunt miljø.

I politikken er ansvaret for miljøet helt sentralt. Når Samarbeidsregjeringen bygger sitt arbeid på vår kristne og humanistiske kulturarv, betyr det en særlig vektlegging av forvalteransvaret. For KrF har dette alltid vært viktig. Vi arbeider for rammebetingelser i økonomi og samfunnsliv som oppmuntrer til miljøbevisste valg og en bærekraftig utvikling.

Regjeringen skal i nasjonalbudsjettet legge frem "Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling – Nasjonal Agenda 21". Mange av dere har laget høringsuttalelser til skissen. Vi har fått noe ris, innspill som blir studert nøye og som bidrar til å gjøre planen bedre. Men det finnes også ros, gledelig nok på noen punkter som er svært viktige for oss.

Dette gjelder prinsippet om at arbeidet for bærekraftig utvikling skal forankres på høyt nivå og med Finansdepartementet i en sentral rolle.

Det betyr at ikke Miljøverndepartementet skal ha et eneansvar for miljøperspektivet. Slike hensyn skal tas av alle, vi skal alle være miljøbevisste. Miljøhensyn skal bakes inn i alle veivalg i norsk politikk. Det er hele samfunnsutviklingen som skal være bærekraftig, ikke utvalgte deler av den.

I oppfølgingen av Nasjonal Agenda 21 vil vi opprette et permanent statssekretærutvalg, ledet av Finansdepartementet. Vi vil etablere et sett med indikatorer for bærekraftig utvikling. Og vi vil rapportere løpende hvordan samfunnsutviklingen er, i forhold til disse indikatorene. Bare slik kan vi komme videre fra uforpliktende snakk om bærekraftig utvikling. Vi kan evaluere utviklingen, om vi holder oss innenfor rammene, eller om vi bryter dem. Dermed kan vi evaluere politikken og finne ut på hvilke samfunnsområder man trenger andre eller sterkere virkemidler.

Samarbeidsregjeringen har en høy miljøprofil. Nasjonalt har vi blant annet gjennomført et storstilt vern av norsk natur, satset på å rydde opp i forurensede sedimenter, og er altså i ferd med å legge frem en Nasjonal Agenda. Vi har ført Norge tilbake til gruppen av ledende land på den internasjonal arena. Jeg vil fremheve vår innsats i klimapolitikken, i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling, CSD, og i bistandsministerens omforming av bistandsarbeidet til å opprioritere miljø.

Mer konkret: Regjeringen har tatt et krafttak for å ta vare på norsk natur for kommende generasjoner. Vi har etablert 214 nye verneområder på i alt nesten 8.000 kvadratkilometer. Aldri før har en regjering tatt vare på så mye norsk natur på så kort tid.

Andelen av landarealet som er vernet, har økt fra 7,6% til 10,1% på to år. Altså med en tredjedel.

Foreløpig siste sak på dette området er verneplanen for Svalbard/Hopen. Den gikk i statsråd sist fredag og er dermed vedtatt.

De nye verneområdene omfatter nesten 4.500 km ² >, tilsvarende 8 % av øygruppen, og er den mest omfattende fredningen som er foretatt i Norge på 30 år – siden forrige gang det ble opprettet store verneområder på Svalbard i 1973.

Vernet er i samsvar med Regjeringens og Stortingets ambisiøse mål om å bevare de unike villmarksområder på Svalbard for kommende generasjoner. Hele variasjonsbredden av naturtyper og landskap på øygruppen er nå tatt vare på. Det har vært særlig viktig å beskytte de frodigste og mest artsrike tundraområdene. Disse områdene er svært viktige for plante- og dyrelivet, og det er her presset på naturmiljøet og faren for nye naturinngrep er størst.

I de nye verneområdene er også øya Hopen sør i Barentshavet og farvannene omkring. Her finnes ett av de viktigste områdene for isbjørn og hvalross, og noen av Svalbards største sjøfuglkolonier. Det er spesielt viktig å sikre leveområdene for isbjørn som er truet av langtransporterte miljøgifter og virkninger av klimaendring.

Regjeringen har ikke bare tatt vare på villmarks- og fjellområder. Norge er blant annet et foregangsland når det gjelder tiltak og initiativ for beskyttelse av de unike kaldtvannskorallrevene både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen vektlegger også tiltak mot spredning av skadelige organismer via utslipp av ballastvann og øvrige tiltak overfor fremmede arter som truer vår marine natur.

Kystverneplanen for Nordland tar vare på viktige deler av den unike nordnorske kystnaturen som er helt spesiell i internasjonal sammenheng, og med gjennomføringen av marin verneplan skal vi ta vare på et representativt utvalg av vår undersjøiske natur.

Vi har fremmet havmiljømeldingen, et internasjonalt pionerarbeid for å bevare de marine økosystemene.

For første gang skal vi få på plass en helhetlig og økosystembasert tilnærming til havmiljøforvaltningen. Viktige elementer er blant annet utvidelsen av territorialfarvannet til 12 nautiske mil som trer i kraft fra nyttår og målet om nullutslipp til havs.

Regjeringen har slått fast at vi skal øke skogvernet. For å beskytte det biologiske mangfoldet har vi endret reglene slik at det ikke lenger gis skattefordel for bygging av nye skogsbilveier. I fjor fullførte vi den landsomfattende barskogplanen. Vi har satt i gang en formell verneprosess for Trillemarka. Og vi skal videre.

Vi tror at skognæringen ser det samme som vi. Deres produkters fremtid på et stadig mer miljøbevisst verdensmarked avhenger av at de driver skogbruk etter sunne miljøprinsipper.

Ved å ta vare på naturen, tar vi også vare på våre etterkommeres mulighet til opplevelser.

Regjeringen har fredet 43 truede plantearter og 9 truede arter av virvelløse dyr. Men det hjelper lite å verne utsatte arter dersom vi ikke også beskytter artenes leveområder. Nye nasjonalparker og verneområder er avgjørende for å ta vare på fjellreven og villreinen.

På samme måte er opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder en måte å gi villaksen forkjørsrett på som er unik i internasjonal sammenheng.

Ved å ta vare på naturen, bevarer vi også et hovedgrunnlag for norsk reiseliv og lokal næringsutvikling. Vern og bruk er ikke motsatte hensyn, hvis vi gjør tingene riktig. Vi må ta vare på naturen, slik at naturen kan ta vare på oss.

Det er også derfor Regjeringen vil lage helhetlige forvaltningsplaner for alle havområdene våre. Vi starter med Barentshavet. Det er verken miljømessig eller økonomisk forsvarlig å la en milliardnæring svekke grunnlaget for en annen milliardnæring. Derfor må vi balansere interessene til de næringene som opererer til havs, som lever av havet.

Når noen forurenser eller på andre måter skader miljøet, oppstår en kostnad for samfunnet. Regjeringen vil at forurenseren skal betale, og ikke sende regningen til naboene eller etterkommerne.

Regjeringen har tatt en rekke initiativ for å redusere forurensninger i naturen.

Vi har satt i gang opprydding av gamle miljøsynder i havner og fjorder.

Vi har inngått avtale om innsamling av PCB-holdige glassruter.

Vi har laget en handlingsplan mot utslipp av bromerte flammehemmere.

Vi har fastsatt forbud mot kobberutslipp fra oppdrettsnæringen.

Vi har vedtatt totalforbud mot bruk av blyhagl.

Vi har innført en streng forskrift som skal redusere kvikksølvutslipp fra krematorier med 95 prosent.

For å nevne noe.

Vi er miljøbevisste og fremmer en bærekraftig utvikling. Nå vil vi altså etablere måleinstrumenter slik at hvem som helst kan bedømme om vi har rett eller tar feil.

Når loven om rett til miljøinformasjon trer i kraft gjør vi det også lettere for folk – og miljøorganisasjoner – å være miljøbevisste, og å være vaktbikkje som sørger for at staten og næringslivet holder seg på den smale vei i slike spørsmål.

Bærekraftig utvikling er i bunn og grunn et globalt begrep. Det finnes ikke noe slikt som et bærekraftig Norge på en ikke-bærekraftig klode. Regjeringen tar dette på alvor, med viktige initiativ som dere vil kjenne til.

Vi har vært aktive for å få på plass Kyoto-protokollen. På dette feltet er det store utfordringer. Tegnene på menneskeskapte klimaendringer blir stadig sterkere. Men verdenssamfunnets svar er fortsatt for svake.

Den niende Partskonferansen under Klimakonvensjonen blir avholdt i Milano i desember. Vi vil arbeide for å få opp spørsmålet om ytterligere reduksjoner i klimagassutslippene etter 2012. Og vi vil ha opp spørsmålet om et mer globalt klimaregime.

Som ledd i den nasjonale klimapolitikken vil Regjeringen legge frem en egen sak om oppfølgingen av klimameldingen, og vil blant annet omhandle utslippsforpliktelser for de deler av næringslivet som i dag ikke er omfattet av klimatiltak.

Vi var aktive for å gjøre toppmøtet i Johannesburg til en konstruktiv begivenhet. Gjennom miljøvernministeren har vi tatt på oss formannskapet i CSD frem til og med sesjonen i 2004. Oppgaven er å påse at vedtakene fra Johannesburg blir fulgt opp, særlig på de tre områdene som skal prioriteres frem til 2005: Vann, sanitær og bosetning.

Innenfor utviklingssamarbeidet gjøres det allerede mye på dette området. Som en oppfølging av det såkalte WEHAB-initiativet (Water, Energy, Health, Agriculture and Biodiversity) fra Johannesburg vil Regjeringen bevilge 375 millioner kroner i tilleggsmidler over en treårsperiode. Det er en målsetting å styrke innsatsen i Afrika. Satsingen på vann er et viktig område.

Miljøbevissthet dreier seg om holdningene til folk flest, og hvordan opinionen presser på for at beslutningstagerne treffer bærekraftige valg.

Miljøbevissthet dreier seg også om hvordan myndighetene kan gi rammebetingelser som bidrar til at folk flest kan treffe bærekraftige valg i store og små beslutninger i hverdagen.

Og midt i mellom folk og myndigheter finnes miljøbevisste organisasjoner, som passer på både folk og myndigheter.

Derfor er jeg glad for at dere ville delta på denne kontaktkonferansen. Vi ønsker dialog, og har satt av tid til kommentarer og spørsmål fra dere. Da får vi kanskje også anledning til å diskutere saker jeg ikke har berørt, eller bare har nevnt i forbifarten.