Kjære alle sammen,

Vi har en rekke mål for tingenes tilstand i gamlelandet Norge.

Vi har økonomiske mål på samfunnets fremgang, som nasjonalprodukt, handelsbalanse, inflasjon og konkurranseevne.

Vi har levekårsundersøkelser og andre undersøkelser.

Felles for de fleste er at de i stor grad måler materielle verdier som kan omregnes i kroner og øre. Derfor kommer vi heldig ut av mange av undersøkelsene, for eksempel er vi tre ganger kåret av FN til verdens beste land å bo i.

Norge har hatt en eventyrlig vekst i bruttonasjonalproduktet gjennom hele forrige århundre. De siste førti årene har økonomien vokst mer enn i mange andre land i verden.

Det forteller at de ytre vilkår for et godt liv er tilstede for de aller fleste av oss, materielt sett.

Dette må ikke bagatelliseres.

Men KrF er opptatt av at mennesker har mer enn materielle behov, og undersøkelsene forteller ikke uten videre om mennesker har det godt.

De sier ikke om menneskeverdet settes høyt eller lavt, verken i politikken eller i det daglige liv blant folk.

Vi kan kanskje få et bilde av det ved å kikke på andre statistikker :

Siden 1960 har vi fått mer enn

• en seksdobling av kriminaliteten
• en tredobling av voldskriminaliteten
• en firedobling av skilsmisser
• en sterk stigning i rusmisbruken
• en markant økning av antall selvmord

Ensomhet er et stort problem for mange. Vårt samfunn kan oppleves hardt og travelt.

Kristelig Folkeparti vil møte denne utfordringen: Vi vil bygge et varmere samfunn med kristne verdier!

Dikteren Jan-Magnus Bruheim sier det slik i et av sine sterke og vakre dikt:

”Skapte er vi te bera
og lette børene for kvarandre
Til fånyttes lever ingen.”

Og han avslutter slik:

”Den mannen ber tyngsti børi
som ingenting har å bera.”

Det er ord som gir mening i de nære mellommenneskelige forhold. Det er ord som etter mitt syn også gir mening i politisk virke.

Det handler om å vise omsorg. Om å ta ansvar – ikke bare for de aller nærmeste, men også å være uselvisk nok til å hjelpe andre medmennesker – ut over kjernefamilien, ut over vår egen by eller bygd, ut over vårt lands grenser. Det handler rett og slett om en av de mest sentrale kristne verdier – nestekjærlighet.

Hva er det så vi skal se etter?

Vi skal se etter om Norge er et samfunn som tar vare på de minste blant oss, på de svake, på de eldre og pleietrengende. Om vi tar vare på miljøet, det forteller oss om vi tar forvalteransvaret på alvor. Men ikke minst må vi som folk vise internasjonalt ansvar. Vi må som nasjon ikke bli oss selv nok.

Dette er for meg en målestokk på om vi er et godt samfunn.

Kjære alle sammen,

Vi står foran et viktig lokalvalg.

Vi politikere kan ikke vedta gode menneskelige relasjoner, et godt nærmiljø og trygge familier, et levende kirke- og kulturliv. Men vi kan gjøre vedtak som legger til rette for at familiene og nærmiljøene kan fungere bedre. Dette setter Kristelig Folkeparti høyest på sitt arbeidsprogram for lokalpolitikken de kommende årene.

Vi mener at familien er samfunnets viktigste enhet.

Familiene må selv få organisere sitt daglige liv, småbarnsforeldrene må selv bestemme hvilken omsorgsform de vil ha for barna.

Derfor kjemper KrF for valgfrihet, men tilbud både om kontantstøtte og barnehageplasser til en akseptabel pris. Kontantstøtten er kommet for å bli. Det bygges nå stadig flere barnehager, og prisene er de fleste steder på vei nedover. KrF vil prioritere en videre positiv utvikling på dette området.

KrF skal hele tiden sørge for at barna får førsteprioritet, det er barna som er viktigst.

Den største trussel mot familier i våre dager er at man ikke har tid til fellesskap og omsorg. Den største trussel mot vennskap og kjærlighet er at det ikke er tid.

Vi har ikke tid til hverandre.

Fellesskap starter alltid med at mennesker deler tid.

Investerer tid.

Det er vekstvilkåret for omsorg, omtanke og kjærlighet.

Det er ikke barn som skal bære alt maset ved foreldrenes tidsklemme. Målet er ikke full frihet for travle foreldre, men gode, trygge kår for den oppvoksende generasjon.

Avisene har rapportert om en ny trend blant unge mennesker her i landet.

Etter en lang periode med fokus på selvrealisering, så er det kommet en motreaksjon. Dagens unge er mer opptatt av fellesskap og vil heller prioritere familieverdier. Det nye fokuset blir tolket som et opprør mot 68-er-generasjonens livsstil.

Mens foreldrene fylte livene med samlivsbrudd, arbeid og jag etter materielle goder, er dagens 20-åringer lei av egoisme og stress. De vil heller fylle livet sitt med noe meningsfylt, som å få barn, forteller trendanalytikerne.

KrF er med andre ord blitt trendy!

Familie og omsorg er slagord også for den unge generasjonen!

Vi får håpe det slår ut på valgdagen...

Tusener av 6-åringer har begynt på skolen i høst. Jeg har vært på mange skolebesøk i årenes løp, og det gjør inntrykk å møte disse forventingsfulle, spente barna som står der med sine nye ransler. De har minst 12 års skolegang foran seg.

Det pågår en ideologisk kamp om hva disse skoleårene skal fylles med, og det pågår en kamp om foreldrenes innflytelse.

KrF har tillit til at foreldrene selv vet det beste for sine barn.

En heldagsskole, slik vi tradisjonelt har tenkt det med assosiasjoner til en heltidsjobb, er ikke det KrF ønsker. Vi vil beholde SFO som et frivillig tilbud. Barna bruker allerede mye tid på skolen, og det er foreldrene som må bestemme om barna skal gå på SFO.

Også når det gjelder valg av skoler, har KrF tillit til at foreldrene selv vet det beste for sine barn. Det er dessuten foreldrenes klare rett å ha valgfrihet når det gjelder barnas skole.

Kjære alle sammen,

Elevene skal ha det godt på skolen, men de skal også få kunnskap.

Et godt sted å være, et godt sted å lære.

Undersøkelser viser at norske elever har sakket akterut når det gjelder kunnskap. Derfor satser vi nå mer på basisfagene norsk, matematikk og engelsk, i tillegg til mer fysisk aktivitet. Vi vil ha flere timer og nasjonale prøver i basisfagene.

Jeg har ingen planer om tvungen fotballtrening for alle... men vi trenger mer friluft og aktivitet.

Vi har intensivert kampen mot mobbing.

Vi satser på verdiprosjekter.

Samarbeidsregjeringens og KrFs skole er en skole for framtida!

Omsorg for rusavhengige:

Norske ungdommer drikker mer alkohol enn noensinne. Alkoholinntaket for dem mellom 15 og 20 år er nesten doblet i løpet av en tiårsperiode.

Dette skyldes bl.a. rusbrusen. I en fersk undersøkelse sier annenhver nordmann at han eller hun er bekymret over stadig tidligere alkoholdebut og mer drikking blant ungdom etter at rusbrusen kom i butikkene.

En annen urovekkende undersøkelse viser at over 40 prosent av 15- og 16-åringene i Hedmark og Oppland har drukket alkohol fordi de er lei seg eller bekymret.

Rusbrus hører ikke sammen med Cola eller vanlig brus.

Kristelig Folkeparti vil flytte rusbrusen ut av dagligvarebutikken og inn på Polet, som i Sverige.

For å få til en bred allianse som tar sosialt ansvar og viser solidaritet med de svakeste, er KrF villig til at det opprettes flere polutsalg. Dette ivaretar salgskontrollen på en bedre måte.

En aktiv kamp mot rusbrus er god omsorgspolitikk!

Eldreomsorg:

En grunnleggende kristen verdi er synet på at hvert menneske er unikt og verdifullt.

Skal vårt samfunn være et verdisamfunn, må hvert menneske ha verd i kraft av det å være til. Menneskeverdet er ikke gradert etter alder eller nytteverdi for samfunnet.

Jeg nevner alder spesielt, fordi mange forbinder alderdom med å være verdiløs. Med vår tids ungdomsdyrking, er det ikke blitt lettere å bli gammel. Av den norske, eldre befolkning, så lider sannsynligvis minst 15 prosent over 65 år av depresjon. Halvparten av disse igjen sier de ønsker å dø.

Depresjonene skyldes ofte tap av helse, tap av nære familiemedlemmer. Felles for de gamle er opplevelsen av den totale hjelpeløshet og at de har mistet troen på at noe kan eller vil bli gjort for dem. En overlege på Ullevål sykehus mener dette er et symptom på at samfunnet har sviktet mennesker i dyp fortvilelse.

Blant dem som får hjelp, ser man nemlig av selvmordstankene forsvinner hos 85 prosent.

Dødshjelp kan og må aldri bli samfunnets tilbud til eldre mennesker!

Derfor er det avgjørende å gi et så godt omsorgstilbud at ingen skal behøve å føle seg som en byrde.

Det er for mange eksempler på at eldre ikke får den pleie og omsorg de har krav på. KrF har derfor kjempet for å legge økt vekt på kvaliteten i eldreomsorgen. Regjeringen vil utarbeide egne måleinstrumenter for kvalitet og vi ønsker et bedre og mer samordnet regelverk for pleie- og omsorgstjenestene. Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund har inngått en forpliktende samarbeidsavtale som skal gi kommunene økt handlingsrom, samtidig som de forplikter seg til systematisk kvalitetsarbeid.

Fra før er vi i ferd med å avslutte handlingsplan for eldreomsorgen, med en kraftig satsing på bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Vi har brukt 32 milliarder kroner på å bygge nytt og utbedre gamle bygg, blant annet for å kunne tilby enerom til den som ønsker det. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det er i de KrF-styrte kommunene vi har den høyeste andelen eneromsplasser.

Dette er bra, men likevel ikke tilstrekkelig.

I gode boliger trenger vi også god omsorg.

KrF skal kjempe for at Norge blir verdens beste land å bo i, også for den eldre befolkningen!

Ja, KrF skal være omsorgspartiet!

Kjære alle sammen,

Populistiske overbud klør velgerne i øret, men det er ansvarlighet som gir resultater.

Kristelig Folkeparti tar ansvar, vi holder stø kurs. Derfor kan vi nå levere resultater til beste for landet – for næringslivet og arbeidstakerne, for kommune-Norge og for familiene.

I fjor ba både LO og NHO om et statsbudsjett som kunne få ned rentenivået og dempe kronekursen.

Vi tok belastningen ved å holde igjen på utgiftsrammene. Nå får vi gevinsten.

Vi tok initiativ til et fornyet inntektspolitisk samarbeid. Partene i arbeidslivet fulgte opp og tok ansvar. Nå høster Norge fruktene av det.

Rentenivået er mer enn halvert siden statsbudsjettet ble lagt fram. Kronekursen er nede på et mer normalt nivå.

Dette styrker arbeidsplassene og konkurranseutsatte bedrifter. Det meldes om voksende optimisme i næringslivet. Investeringslysten øker. Arbeidsledighetstallene viser tegne til å flate ut. Etter hvert kommer ny vekst i sysselsettingen. Vi er på rett vei.

Dette styrker kommune-Norge. Fire prosent rentereduksjon betyr over tid over tre milliarder spart i kommunebudsjettene. Det monner skikkelig.

Dette styrker familiene – og ikke minst de mange tusen unge med store etableringsutgifter. Har du halvannen million i boliglån, sparer du over 43 200 kroner netto i året i renteutgifter. Det monner kraftig.

Det gjelder selvsagt mange tusen småbarnsfamilier. Men det gjelder også par uten barn. Og – la meg understreke – det gjelder de enslige. De som verken har barn eller barnetrygd, og som heller ikke har noen livsledsager å dele etableringskostnadene med.

Dette er resultater som teller. Dette gjør livet enklere for bedriftene og arbeidstakerne, for kommunene og velferds-Norge, for familiene og den enkelte.

Vi ser økende tegn til at resultatene verdsettes. Optimismen vokser. Folk ser at vår politikk virker.

Kjære alle sammen,

Sist uke feiret KrF 70 år i norsk politikk.

KrF har satt spor i disse årene! Spor som viser vei mot et varmere samfunn.

Gjennom målbevisst arbeid i Storting og regjering, i fylkesting og i kommunestyrer tar Kristelig Folkepartis kvinner og menn samfunnsansvar.

Sammen tar vi nye skritt for å virkeliggjøre våre verdier – våre visjoner.

Kristelig Folkeparti har fra starten av vært mer enn et vanlig parti. Det har vært en bevegelse som har satt varige spor etter seg i samfunnsutviklingen.

Skjønt ikke alt vi har gjort har blitt stående. Noen spor har tidens vind visket ut i sanden.

Skal jeg trekke fram ett flyktig spor jeg selv ikke savner, så var det da vi stemte nei til innføring av fargefjernsyn i Norge.

Det var ikke noe prinsipielt nei. Ung og idealistisk som jeg var ville jeg bruke pengene til noe sosialt mer presserende. Men likevel. Jeg har blitt eldre, og fjernsynsskjermen min har fått farger.

Men når vi har kombinert vår idealisme og realsime, har Kristelig Folkeparti satt varige spor etter seg i vårt samfunn.

Ikke en gang. Ikke noen få ganger. Nei, mange ganger.

Tenk etter! La meg nevne noen få eksempler:

Sosial trygghet:

Kristelig Folkepartis Egil Aarvik var sosialminister da en av Norgeshistoriens største politiske reformer ble gjennomført i 1967. Folketrygden har siden vært en bærebjelke i vårt velferdssamfunn.

Edruskap og rusomsorg:

Fra partiets oppstart til i dag har Kristelig Folkeparti været fremst i norsk politikk i kampen for å fremme edruskap og begrense alkoholproblemene.

Det var også Kristelig Folkeparti som kjempet gjennom nye og større offentlige støtteordninger for rusomsorg i regi av frivillige organisasjoner. Tenk bare på støtten til Evangeliesentrene.

Skolepolitikk:

Det var Kristelig Folkepartis kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik som etablerte nyskapningen ”distriktshøgskoler” høsten 1969.

Hans sterke ønske om desentralisering ga seg samme år uttrykk i vedtak om å opprette universitet både i Trondheim og Tromsø. Det var framsynt.

Under Kjell Bondevik ble det også innført 9-årig skoleplikt i Norge.

Og det var samme KrF-minister som fikk vedtatt loven om tilskudd til private skoler, en reform som siden har sikret driftsgrunnlaget for både kristne friskoler og andre.

Familiepolitikk:

Kristelig Folkeparti har konsekvent forfektet betydningen av ekteskapet og familien som samfunnet grunncelle.

Kristelig Folkeparti har gjennom mange år bidratt aktivt til at støtteordningene til småbarnsfamiliene ligger i verdenstoppen!

Og det var under barne- og familieminister Valgerd Svarstad Haugland at vi i Kristelig Folkeparti fikk gjennomført kontantstøtte for småbarnsforeldre – en viktig reform for valgfrihet, rettferdig fordeling og foreldrekontakt med småbarna.

Kirke og kristenliv:

Mange ordninger for støtte til kirke og kristenliv er innført etter initiativ fra Kristelig Folkeparti.

Den siste reformen gjelder trosopplæringen, som skal bygges vesentlig ut i årene som kommer.

Frivillige organisasjoner:

Sosialister har krevd økt statsmakt. Høyresiden har ønsket mer marked. Kristelig Folkeparti har kjempet for bedre rammevilkår for den tredje sektor, frivillighetssektoren.

Siste reform er mangedoblingen av skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner. Grensen er i år sjudoblet – og hevet til 6.000 kroner!

Utenriks- og utviklingspolitikk:

Da folket i 1972 sa nei til EF-medlemskap, falt ansvaret på den nye statsminister Lars Korvald å sikre landet en handelsavtale med EF. Korvald-regjeringen klarte jobben og sikret Norge et avtaleverk som trygget tollfriheten for norske industrivarer på dette viktige europeiske markedet.

Også da EØS-avtalen ble etablert var KrF en av støttespillerne.

Det var Kristelig Folkeparti som i 1983 fikk gjennomslag for en egen statsråd med ansvar for utviklingssaker.

Under pioneren Reidun Brusletten kom utviklingshjelpen opp i over en prosent av bruttonasjonalinntekten og Norge overtok tetplassen i internasjonal bistand.

Det var under utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson vi fikk gjennomført den banebrytende planen om å ettergi u-landsgjeld for milliarder av kroner!

Og en internasjonalt banebrytende handlingsplan for menneskerettigheter!

Mange store steg framover. Enda flere små skritt. I rikspolitikk og lokalpolitikk. Skritt som har satt nasjonen i bevegelse, en bevegelse som stadig setter nye spor i en retning av et varmere samfunn.

Mye har forandret seg i samfunnet siden KrF ble stiftet for 70 år siden.

Det er ikke lenger noen selvfølge at nordmenn i framtida vil ha et felles kristent fundert verdigrunnlag, verken prinsipielt eller i praktisk liv. Men alle leter vi etter formelen på det gode liv.

Jeg har hørt en historie om en fysikkprofessor. Han opplevde fullt auditorium av studenter på sin avskjedsforelesning. Han ønsket å dele med studentene mer enn bare fagkunnskap i sin siste forelesning.

Da timen begynte, satte han en stor glasskolbe på kateteret. Ved siden av la han en pose med stein. Han ba en av studentene på første rad med å hjelpe ham med å fylle steinene enkeltvis over i kolben.

Det ble plass til syv-åtte steiner. Professoren spurte: ”Er kolben full nå?”

”Ja”, sa studenten. ”Det går ikke flere steiner oppi.”

Da tok professoren opp en pose med mindre stein, litt større enn singel. ”Får du plass til noe av dette?” sa han til studenten.

Studenten tømte halve posen med småstein oppi, før han nådde randen av kolben.

”Er det fullt nå?” spurte professoren.

”Ja,” sa studenten.

Da tok den gamle lærer opp en pose til, med sand. ”Fyll på til det er fullt,” sa han til studenten.

Og sanden sildret mellom små og store steiner, helt opp til kolbens kant.

”Er det fullt nå?” spurte professoren.

”Ja,” sa studenten.

”Ja,” sa professoren, ”nå er det fullt.”

Så så han på det fullsatte auditoriet og sa:

”Jeg vil at dere skal huske det jeg nå har prøvet å vise dere:

De store steinene representerer de viktigste tingene i livet: Kjærligheten, familien, arbeidet, godheten, tilgivelsen og troen.

De mindre steinene representerer mange andre gode ting i livet: Et modent eple, en varm kopp te, en tur i skogen, en pose reker.

Sanden er alle livets trivialiteter: Å børste tennene, å pusse sko, å vaske klær og re opp senger, å stryke skjorter.

Hvis jeg hadde fylt sand først i glasskolben, ville det aldri blitt plass til verken de små eller de store steinene. Da vil livet aldri inneholde noe annet eller noe mer enn trivialiteter og rutiner."

De store steinene må på plass først. Slik ga professoren studentene oppskriften på det gode liv.

Slik er det også når vi skal bygge det gode samfunn.

De store steinene, ja, hjørnesteinene finner vi i de kristne grunnverdier. På dette grunnlag kan vi møte livets mange gleder og mestre livets trivialiteter.

Kjære venner,

Politikk handler om mer enn singel og sand.

Det handler om at hjørnesteinene må være på plass.

Grunnleggerne av KrF hadde en visjon: Et samfunn der menneskeverdet er ukrenkelig, der forvalteransvaret tas på alvor, der nestekjærlighet har forkjørsrett.

Det er også vår visjon - i dag.