Det var lett å takke ja til invitasjonen hit, men det var ikke like litt å finne rett innledning på min hilsen ved denne kirkelige jubileumsmarkeringen.

Da jeg så ut over denne kirkelige forsamlingen, ble jeg fristet til å innlede med ordene:

- Kjære kolleger!

Men - siden jeg ikke står her som prest, men som politiker, begynner jeg heller slik:

- Kjære jubilanter!

For det er verdt en jubileumsmarkering når Mellomkirkelig Råd runder de femti!

På mange måter er det Den norske kirkes ”utenriksdepartement” som nå fyller år. Liksom Utenriksdepartements ansvar er mellomstatlige forbindelser, tar dagens jubilant seg av de mellomkirkelige forbindelser.

Derfor navnet: - Mellomkirkelig råd.

Rådet fortjener honnør for sin innsats på flere områder:

Mellomkirkelig Råd har drevet fram - og foredlet - kontakten mellom Den norske kirke og andre kirkesamfunn, både i utlandet og her hjemme.

Mellomkirkelig Råd har internasjonalt deltatt aktivt i organer hvor Den norske kirke har vært medlem siden starten - som Det lutherske verdensforbund, Nordisk økumenisk råd, Den europeiske kirkekonferanse og Kirkenes verdensråd.

Også her hjemme har rådet fremmet kontakten med andre kirker, gjennom teologiske samtaler og praktisk samarbeid. Det har bl.a. skjedd gjennom Norges kristne råd. Etter hvert har også kontakten med Den romersk-katolske kirke økt, noe som fikk et tydelig uttrykk under pavebesøket i Norge i 1989.

Her er Den norske kirke – ved Mellomkirkelig råd, ved kjernen i Kristi ord om at ”de alle må være ett.”

For det andre har Mellomkirkelig Råd vært pådriver og premissleverandør hva gjelder Den norske kirkes engasjement i internasjonale spørsmål.

Liksom Utenriksdepartementet er Regjeringens fremste premissleverandør i utforminga av Regjeringens internasjonale politikk, har Mellomkirkelig Råd vært en viktig ressurs og premissleverandør for Den norske kirkes organer – både for bispekolleget, kirkemøtet og andre innen kirken som engasjerer i internasjonale spørsmål.

For det tredje har Mellomkirkelig Råd til tider spilt en viktig utøver-rolle! Også det i likhet med statens ”utenriksdepartement”.

Flere av intitiativtakerne til Mellomkirkelig Råd – eller Norsk Mellomkirkelig Institutt som det het den gangen – var også sentrale i oppstartingen av Kirkens Nødhjelp. Tenk bare på pionerer som Conrad Bonnevie-Svendsen og Henrik Hauge.

Kirkens Nødhjelp er blitt hovedkanalen for konkrete bistandsprosjekter, men også Mellomkirkelig Råd har bidratt. Det husker jeg spesielt fra en sak jeg engasjerte meg sterkt i som politiker - kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Her ble det kirkelige nettverket en viktig kontaktflate. Sitt mest dramatiske uttrykk fikk det i hemmelig kurerfart med pengefylte magebelter. Dette var bare en liten brikke i et stort spill, men kampen mot apartheid ble kronet med seier - og Norges innsats er ikke glemt hos våre afrikanske venner.

Som statsminister kunne det være fristende å fortrenge en fjerde ”forstyrrende” funksjon, men jeg verdsetter den faktisk. Mellomkirkelig Råd har bidratt vesentlig til å bringe viktige spørsmål inn i norsk offentlig debatt.

Slik debatt kan av og til bli for ensidig preget av real-politiske og tekniske synsvinkler. MKR har løftet fram sakenes etiske aspekter. Det er også en viktig oppgave.

Slike bidrag kan – som nevnt - være kontroversielle. De kan bli kritisert, av og til med rette – andre ganger med urette. Men oftest blir de verdsatt innen det politiske liv. Det er iallfall tilfelle for mitt vedkommende!

Det politiske liv har også hatt nytte av Mellomkirkelig Råd på en annen måte. Folk herfra får med seg verdifull erfaring. Faktisk har flere regjeringer hentet politiske medarbeidere fra Mellomkirkelig Råd og gitt dem ansvar for internasjonale spørsmål. Det har jeg også sjøl gjort, og drar daglig nytte av det ved Statsministerens kontor.

* * * * *

Jeg gratulerer Mellomkirkelig Råd med 50-årsdagen! Men jeg gjør det ikke uten samtidig å gi jubilanten en utfordring med på veien videre:

• Fortsett arbeidet for kirkens enhet og internasjonal rettferdighet!
• Vær kritisk – og saklig!
• Vær en våken vakthund i arbeidet for fred, utvikling og menneskerettigheter!
• Men gjør det alltid på kirkens egne premisser!

Det vil borge for at Mellomkirkelig Råd fortsatt vil stå for et engasjement som vår tid trenger, og som Den norske kirke kan være stolt av!