Kjære alle sammen.

Grunnleggerne av KrF hadde en visjon: Et samfunn der menneskeverdet er ukrenkelig, der forvalteransvaret tas på alvor, der nestekjærlighet har forkjørsrett.

Det er også vår visjon - i dag.

Vi har satt tydelige spor på vei mot et varmere samfunn.

Gjennom målbevisst arbeid i Storting og regjering, i fylkesting og i kommunestyrer tar Kristelig Folkepartis kvinner og menn samfunnsansvar.

Sammen tar vi nye skritt for å virkeliggjøre våre verdier – våre visjoner.

Kristelig Folkeparti har i sannhet vært en bevegelse som har satt varige spor etter seg i samfunnsutviklingen.

Er vi da fornøyd med det vi har klart å oppnå? Setter vi oss ned for å skue verket og legge hendene i fanget?

Selvsagt ikke.

Vi i Kristelig Folkeparti har fortsatt store kamper å kjempe.

- Vi vil ha et samfunn på barnas premisser.

- Vi vil ha et samfunn der livet, det ukrenkelige menneskeverd løftes høyt.

- Vi vil kjempe for at de svakeste av oss skal få en bedre hverdag.

Ja vi vil bygge et varmere samfunn med kristne verdier.

Tid for samarbeid

Landsstyret som gikk av stabelen forrige helg var en spesiell og sterk opplevelse.

Etter det elendige valgresultatet var det naturlig å ta en grundig gjennomgang av det som hadde skjedd. Cirka 1000 mennesker i partiet vårt gav sine tilbakemeldinger.

Og la det være helt klart – vi må alle ta vår del av ansvaret for det manglende resultatet. Det inkluderer også meg.

Jeg har stor respekt for valget som vår kjære partileder gjorde. Etter å ha stått i en tøff kamp over lang tid valgte hun å stille sin plass til disposisjon.

Hun har gjort en fabelaktig innsats for partiet vårt og hun vil gjøre det i tiden som ligger foran oss.

Valgerd avsluttet talen sin med å si følgende: ” Et vinnerlag kan ikke alltid vinne, men et vinnerlag vil alltid komme igjen”.

Vi må la disse ordene bli våre.

Nå er det viktig å gjøre det som Valgerd pekte på; vi må heve blikket mot landsmøtet og mot neste valg. Vi må bygge partiet, stein for stein, lag på lag.

Derfor er samarbeid og lagånd viktigere enn noensinne.

Vi er på samme lag, vi har samme politikk og vi må dra sammen.

Sentralt og lokalt.

Kristelig Folkeparti skal tilbake til tidligere høyder.

Vi skal kjempe for den politikken vi tror så sterkt på.

Ja partiet vårt er framtidsretta. På landsstyret forrige helg satte vi oss ned sammen og formulerte hvilke områder Kristelig Folkeparti vil fokusere på nå. Vi trenger en tydeligere politisk profil.

Kristelig Folkeparti skal kjennes igjen særlig på følgende områder:

Det er:

- et tydelig verdiparti.

- det sosiale hjertet

- fokus på barna

- kamp mot fattigdom

og

- KrF tar ansvar for miljøutfordringene

Et tydelig verdiparti

De siste førti årene har økonomien vokst mer enn i, nær sagt, noe annet land i verden.

Det forteller at de ytre vilkår for et godt liv er tilstede for de aller fleste av oss, materielt sett.

Men de sier ikke uten videre om mennesker har det godt.

De sier ikke noe om menneskeverdet settes høyt eller lavt, verken i politikken eller i det daglige liv blant folk.

Vi har en rekke mål for tingenes tilstand.

Vi har økonomiske mål på samfunnets fremgang, som nasjonalprodukt, handelsbalanse, inflasjon og konkurranseevne.

Vi har levekårsundersøkelser og andre undersøkelser.

Men felles for de fleste er at de i stor grad måler materielle verdier som kan omregnes i kroner og øre.

Vi i Kristelig Folkeparti vet at de egentlige verdiene er dem som ikke kan måles i kroner og øre.

For tyve år siden var det bare KrF av de politiske partiene som snakket om verdier. Nå gjør alle det.

Derfor er det viktig å spørre etter hvilke verdier.

Vi står i fare for å miste de virkelige verdier, det viktigste mellom alt som er verdifullt.

Når alt blir like gyldig, blir alt likegyldig.

Blant alt som er verdifullt, er vi i ferd med å miste den grunnleggende verdien.

Menneskets verd fra unnfangelse til naturlig død, livet selv, må ha en selvfølgelig førsterett fremfor alle andre verdier.

Uten liv er ingenting av verdi.

Uten liv er ingenting verdt.

Er livet tatt, så er det ingen rettighet tilbake.

Menneskeverd forutsetter levende liv.

Bio- gen

Bioteknologiloven som ble avgitt på Stortinget i går, blir en ny og viktig hjørnestein i samfunnets syn på mennesket. Loven har sitt utgangspunkt i at reguleringen av bioteknologen må bygge på sentrale etiske verdier - som respekten for menneskeverdet og vern om det sårbare i menneskelivet.

Et mål med lovreguleringen er å hindre sortering av menneskelig liv og diskriminering av mennesker på grunn av genetiske egenskaper.

Assistert befruktning, forskning på befruktede egg og kloning, fosterdiagnostikk, genetiske undersøkelser etter fødselen og genterapi er sentraleområder som reguleres.

Gjeldende forbud mot terapeutisk kloning, som ble vedtatt av Stortinget i fjor, og forbudet mot reproduktiv kloning, videreføres.

Denne saken viser en positiv frukt av Regjeringssamarbeidet.

Ja det viser at det er forskjell på å ha Kristelig Folkeparti i regjering.

Det er viktig å legge seg Vaclav Havels ord på sinne: ” Å ta naturen så og si fullstendig i menneskets egne hender og håne dens mysterium, kort sagt avskaffe Gud og spille hans rolle, en slik forakt vil hevne seg på mennesket.”

Det sosiale hjertet

Respekten for menneskeverdet og praktiseringen av nestekjærligheten måles på:

Hvordan behandler vi de små, de svake, de fattige i blant oss.

- Kristelig Folkeparti skal være partiet som mer enn noen andre kampen for de svakeste i samfunnet.

- Kristelig Folkeparti skal være partiet for de som faller utenfor samfunnets strenge grenser.

- Sosial nød fornedrer menneskeverdet, og solidaritet er en truet verdi i Norge i dag.

Fattigkassa er borte - og jeg skal kjempe hardt for at den - og de holdninger den representerte - aldri kommer tilbake. For, i et samfunn der enkeltmenneskers verdighet og respekt settes høyt, vil fattigkassa aldri overleve.

Vi skal være stolt over vårt velferdssamfunn! Det er resultat av bevisste politiske prioriteringer.

Samtidig må vi, i erkjennelsen av at noen faller utenfor til tross for alle gode tiltak, våge å tenke nytt. Derfor målretter vi tiltak. Derfor kom en plan for bekjempelse av fattigdom på plass. Ja vi er faktisk den første regjering som har laget en slik plan. Det synes jeg vi kan være stolte av. Samlet satsing på målrettede tiltak for fattige og tunge rusmisbrukere har i Bondevik II vært på om lag 2 milliarder kroner.

Vi vet hvem som trenger hjelpen aller mest – det er bl.a. langtidsmottakere av sosialhjelp, bostedsløse og tunge narkomane. Det er også en del enslige forsørgere. Disse vil få større oppmerksomhet i tiden som kommer.

Dersom vi skal opprioritere noe, må vi nedprioritere noe annet. Det kan bety at vi som har relativt mye, kan måtte klare oss med mindre. Vi må ha fokus på de som ikke klarer seg selv, på velferdssamfunnets tapere. Det kaller jeg velferdens prioritering. Den vil bli enda tydeligere i tiden framover.

- Solidaritet er et ektefødt barn av vårt syn på det menneskeverdet.

- Kampen for de svakeste skal bli enda mer synlig gjennom Kristelig Folkepartis politikk.

Fokus på barna

” Eit barn er eit fullenda mesterverk av Skaparens meisterhand” sa Trygve Bjerkreim.

Hvert barn leveres fra Guds hånd i orginalutgave. De skal også forbli orginaler.

De voksne har frihet til å velge samlivsform. Det har ikke barna.

Frihet for voksne og trygghet for barna kan kollidere.

Da må barna ha forkjørsrett.

Familien er en grunnleggende ramme om deres oppvekst.

Derfor er det nødvendig for både voksne og barn at når to mennesker får barn sammen ,- at samlivet er tuktet på en fast forpliktelse.

Det er ekteskapets gode begrunnelse.

Heldigvis har de fleste barn i Norge det godt.

Det er materiell trygghet og mulighet til å utfolde seg og virkeliggjøre sine evner og interesser.

Men barn er også sårbare og trenger beskyttelse.

Denne beskyttelsen er først og fremst foreldrenes ansvar.

Familiepolitikken skal forbli et viktig satsningsområde for KrF.

For familien er grunnkjernen i samfunnet vårt.

Barnehageplass til alle som ønsker det har vært et politisk mål for ulike regjeringer de siste 15-20 årene.

For 2004 legges det inn midler til drift av 12 000 nye plasser. Ordningen med investeringstilskudd til nye barnehageplasser videreføres for å stimulere til økt utbygging. Vi har stort håp om at vi skal klare denne utbyggingen.

Det har også lenge vært et mål at foreldrebetalingen skal ned på et forsvarlig nivå. Med årets budsjettforslag har man tatt et langt steg i retning.

Fra 1.mai 2004 innføres maksimalpris på foreldrebetalingen på 2 750 kroner (2 500 kroner pris- og kostnadsjustert).

Regjeringen har i budsjettet for 2004 foreslått den største satsingen på barnehager noensinne - med en milliardsatsing på barnehager.

Med forslaget følger vi opp det brede barnehageforliket som ble inngått i juni.

Samtidig har vi økt beløpet til de som velger kontantstøtte. Sammen gir valget i omsorgsform den valgfrihet for foreldrene som KrF setter så høyt.

Regjeringen leverer!

Til tross for at de fleste barn i Norge har det bra, er det dessverre stadig flere som trenger beskyttelse eller hjelp fra det offentlige. Disse barna fortjener det aller beste.

Derfor har det vært behov for flere reformer innen barnevernet – både for å bedre kontrollen, strukturen og kvaliteten.

Fra 1. januar 2004 overtar staten det fylkeskommunale ansvaret for barnevernet og familievernet. Reformen er ment å gi være bedre tilpasset de store utfordringene vi møter. Det innføres både kvalitetskrav og godkjenningsordning for barneverninstitusjoner.

Formålet med omorganiseringen er bl.a. å

• sikre et likeverdig tilbud til barn og unge uavhengig av hvor i landet de bor
• sikre forsvarlig kvalitet i alle ledd av barnevernet og familievernet
• sikre bedre samarbeid med og faglig støtte til kommunene
• sikre bedre faglig og økonomisk styring av virksomheten i barnevernet
• bidra aktivt til faglig utvikling av tjenestetilbudet i barnevernet og familievernet

Jeg er stolt og glad over at det er en KrF statsråd som har tatt grep om barnevernet.
Barna er det mest verdifulle vi har. Dem kan vi aldri gå på kompromiss med. Selv er jeg så heldig å ha både barn og barnebarn. Og jeg kan skrive under på det – det er en stor oppgave å oppdra barn. Ja ”Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn”, sier et afrikansk ordtak.Det betyr at alle barn er våre barn.

Derfor er det nødvendig at samfunnet i stort legger tilrette for gode oppvekstvilkår.

For KrF er det viktig å bygge de institusjoner som har vært viktige verdiformidlere og tilskynde verdiformidling også gjennom de nye påvirkningsagentene i samfunnet.

For et samfunn uten sterke formidlere av menneskets ukrenkelige verdi, vil tilsist bryte sammen.

Dersom vi ikke har sterke fellesverdier, vil samfunnet falle fra hverandre.

Fattigdomsbekjempelse

Fattigdommen er vår tids svøpe.

FNs tusenårsmål er rammen om arbeidet for det globale arbeidet for fattigdsombekjempelse. Alle stater er forpliktet av dem.

De 8 konkrete FN-målene er ambisiøse, men det er også Kristelig Folkepartis utviklingspolitikk.

Derfor satser vi stadig sterkere på å bekjempe den ekstreme fattigdommen, på å halvere den og sulten innen 2015.

Derfor øker vi innsatsen for å oppnå utdanning for alle, for å styrke jenters rettigheter, for å sørge for at flere barn gjennom helsetjenester får sjansen til å overleve 5-årsdagen sin og for at flere mødre overlever fødselen.

Derfor samarbeider vi for å snu HIV/aids-epidemien, noe vår nye avtale med President Clintons Foundation er et ferskt eksempel på.

Vi har også forpliktet oss til å arbeide for et mer ikke-diskriminerende handelssystem.

Hvordan skal vi få det til? I vårt konkrete arbeid fokuserer vi på fire fronter:

For det første må internasjonale rammevilkår for gjeld, handel og investeringer bedres. Mange utviklingsland taper mer enn dobbelt så mye på urettferdige handelsvilkår som det de mottar i bistand. Derfor er den forhandlingsrunden i WTO vi nå er midt inne i både viktig og krevende.

Gjeldsbyrden er også en forferdelig hengemyr for mange land. Regjeringen arbeider nå med en revidert og utvidet gjeldsplan. Norge ligger i teten i dette arbeidet og skal fortsatt ligge i front internasjonalt.

Front nr 2 i fattigdomsbekjempelsen er utviklingslandenes egen politikk. Godt styresett, effektiv forvaltning av egne ressurser og kamp mot korrupsjon er forutsetninger for utvikling. Dette er utviklingslandenes primære ansvar, men vi bidrar. Vi bidrar med støtte til oppbygging av gode institusjoner for forvaltning, kontroll og rettspleie. Vi bidrar med støtte til vaktbikkjer for demokratiet. Og vi må bidra med vårt for å stoppe internasjonal korrupsjon.

FNs konvensjon mot korrupsjon er nå klar for undertegning. Norge har vært pådriver i forhandlingene – vi skal være pådriver for gjennomføring. Vi må gjøre det nødvendige - hjemme og ute.

For det tredje: det trengs både mer og bedre bistand. Ifølge Verdensbanken må bistanden fordobles hvis vi skal klare å nå de viktigste internasjonale utviklingsmålene. I dag gir OECD-landene ca. 50 mrd. amerikanske dollar årlig som bistand. Vi trenger bortimot 100 – vi trenger at alle land gir ca 0,46% av BNI. Vi ligger foran og skal videre – opp til 1% av BNI.

Men, mer er ikke nok - bistanden må bli mer effektiv.

Vår statsråd for utviklingshjelp, Hilde Frafjord Johnson, arbeider både med egen forvaltning og internasjonalt for å sette fart i arbeidet for en mer samordnet og effektiv bistand.

Dette er ikke arbeid som skaper de store overskrifter – men det er meget viktig arbeid.

For det fjerde: Privat sektor og frivillig innsats må mobiliseres til fordel for Tusenårsmålene. Vi samarbeider med norsk næringsliv. Og vi arbeider gjennom frivillig sektor. Norske organisasjoner er viktige tjenesteleverandører i utviklingssamarbeidet. Vi arbeider også for å styrke frivillig sektor i våre samarbeidsland.

Vi må arbeide langs alle disse fire fronter for å bekjempe fattigdommen.

Globaliseringsdebatten har brakt med seg bedre innsikt i hvordan våre handlinger her hjemme har konsekvenser for fattige land.

Hva vi gjør med vår handelspolitikk har konsekvenser for bønder i Botswana. Hva vi gjør for å bekjempe korrupsjon her hjemme har konsekvenser ute – ikke minst Eva Jolys arbeid har vist oss det.

Vi må ha en sammenhengende politikk. Dette er en utfordring som kommer mer og mer – den må vi ta.

For å møte disse store utfordringene har Regjeringen besluttet å legge fram en stortingsmelding om utviklingspolitikken. Arbeidet er satt i gang, og den kommer forhåpentligvis allerede til våren.

I debatten om utviklingspolitikken har Kristelig Folkeparti lenge spilt en ledende rolle.

Internasjonal solidaritet og innsats for fattigdomsbekjempelse er og skal være en hjertesak for Kristelig Folkeparti – og for Regjeringen!

Miljø og bærekraftig utvikling

Miljøutfordringene var det femte området Kristelig Folkepartis landsstyre satte fokus på. Vår miljøprofil må være sterk og tydelig. Vi skal ta miljøutfordringene på alvor.

La meg peke på noen av de største miljøtruslene verden står overfor i dag:

• Økende konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren. Vitenskapen har stadig sterkere indikasjoner på menneskeskapte klimaendringer.
• Rask reduksjon i det biologiske mangfoldet på jorda. Det biologiske mangfoldet er grunnlaget for produksjonen av mat, klær, medisiner og andre livsnødvendige produkter.
• Stadig voksende bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Dette krever politisk handling. Derfor har Samarbeidsregjeringen tatt nye skritt for å revitalisere norsk miljøpolitikk:

Gjennom to år ved makten har vi ført Norge tilbake til gruppen av ledende land på den internasjonale arena.

Godt representert ved radarparet Hilde Frafjord Johnson og Børge Brende stod regjeringen aktivt på for å gjøre toppmøtet i Johannesburg til en konstruktiv begivenhet. Gjennom miljøvernministeren har vi tatt på oss formannskapet i FNs kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD). Oppgaven er å påse at vedtakene fra Johannesburg blir fulgt opp, særlig på de tre områdene som skal prioriteres fram til 2005: Vann, sanitær og bosetning.

Samarbeidsregjeringen har arbeidet aktivt for å få på plass Kyoto-protokollen. Verdenssamfunnets svar er fortsatt for svake, og vi har høye ambisjoner for tiden framover:

• Vi vil arbeide for å få opp spørsmålet om ytterligere reduksjoner i klimagassutslippene etter 2012.
• Vi vil arbeide for å få til et mer globalt klimaregime.
• Regjeringen vil legge frem en egen sak om oppfølgingen av klimameldingen, som blant annet vil omhandle utslippsforpliktelser for de deler av næringslivet som i dag ikke er omfattet av klimatiltak.

Gjennom to år ved makten har vi gjennomført et storstilt vern av norsk natur.

Dette er helt sentralt for å beskytte det biologiske mangfoldet. Det dreier seg ikke bare om villmarks- og fjellområder. Norge tar også initiativ for å beskytte de unike kaldtvannskorallrevene her hjemme - og internasjonalt.

Med gjennomføringen av marin verneplan skal vi ta vare på et representativt utvalg av vår undersjøiske natur.

Opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er en måte å gi villaksen forkjørsrett på som er unik i internasjonal sammenheng.

Samarbeidsregjeringen har tatt et krafttak for å ta vare på norsk natur for kommende generasjoner. Vi har etablert 214 nye verneområder på i alt nesten 8.000 kvadratkilometer. Aldri før har en regjering tatt vare på så mye norsk natur på så kort tid. Andelen av landarealet som er vernet, har økt fra 7,6% til 10,1% på to år – altså med en tredjedel! Slik skriver vi et kapittel vi kan være stolt av i historien om norsk naturvern.

Gjennom to år ved makten har vi satt i gang en helhetlig offensiv mot forurensninger i naturen.

Det må ryddes opp i gamle miljøsynder. Derfor har vi satt i gang opprydding av gamle forurensninger i havner og fjorder. Og vi har inngått avtale om innsamling av PCB-holdige glassruter.

Vi innfører en økosystembasert forvaltning av havmiljøet. Det er fastsatt forbud mot kobberutslipp fra oppdrettsnæringen

Vi har foreslått nye nasjonale mål i kjemikaliepolitikken.

Nasjonal Agenda 21

Regjeringen har nylig lagt frem forslag til Nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling – Nasjonal Agenda 21. Den utgjør et eget kapittel i Nasjonalbudsjettet for 2004. Og vi har lagt et forpliktende løp for arbeidet videre. La meg nevne to hovedgrep:

1. Heretter skal arbeidet for bærekraftig utvikling forankres på høyt nivå og med Finansdepartementet i en sentral rolle. Dette er noe som legges merke til internasjonalt.
2. Og - vi vil vise veg ved å etablere et sett med indikatorer for bærekraftig utvikling – og rapportere løpende hvordan samfunnsutviklingen er, i forhold til disse indikatorene.

Gjennom miljøpolitikken viser vi forvalteransvar i praksis.

Distrikt og samferdsel

Norge er et langstrakt land. Vi har høye fjell og dype fjorder. Vi har storbyer og småsteder. Alle disse områdene er like viktige – og hele Norge må taes i bruk!

Kommunene er selve krumtappen i vårt velferdssamfunn. Beslutningene som fattes her avgjør velferdstilbudet til folk flest. Lokalpolitikerne står nærmest innbyggerne -og kan best vurdere hvor tjenestebehovene er størst. Innbyggerne skal oppleve nærhet til og innflytelse over beslutningene i lokalsamfunnet.

For å nå disse målene har regjeringen gjort flere tiltak for å styrke det lokale selvstyret gjennom desentralisering av oppgaver, myndighet og ansvar.

Vi foreslo at de øremerkede ordningene i 2004 skulle bortimot halveres. Det vil si en innlemming av øremerkede ordninger på 8 milliarder. I dag er øremerkingene totalt på 17 mrd. Fra 2005 til 2007 la vi opp til ytterligere innlemming fra øremerking til frie midler. Dessverre fulgte ikke Stortinget opp vårt forslag, men likevel ble det vesentlig mindre øremerking – og dermed større spillerom for kommunene.

Kommuneøkonomi er et avgjørende og viktig område – både for dere og for oss i regjeringen. I budsjettet la vi inn en vekst i kommunesektorens totale inntekter på 3^3 mrd. kr. Regjeringen følger dermed opp signalene om vekst i de samlede inntekter som ble gitt i kommuneproposisjonen. Vi følger imidlertid ikke opp det opposisjonen lovet - og ikke anviste dekning for.

Veksten i kommunesektorens frie inntekter på om lag 1,8 mrd. kr inkluderer økt støtte til ressurskrevende brukere. Grunnen til at veksten blir noe lavere enn varslet i kommuneproposisjonen er at Stortinget har lagt opp til økt øremerket finansiering av barnehager og ressurskrevende brukere.

Til tross for at det er store variasjoner, er det ingen tvil om at mange kommuner kunne ha behov for større økonomisk handlingsrom. Jeg må også nevne at den betydelige rentereduksjonen har skapt atskillig større rom for mange kommuner, men også her er det selvsagt stor variasjon.

Som dere kjenner til, har vi også nedsatt en distriktskommisjon. Jeg har forventninger til hva den kommer fram til.

Infrastruktur og samferdsel er uten tvil viktig i Møre og Romsdal fylke. Fylket vårt er preget av små og store øyer, utsatte veistrekninger, ferjer og undersjøiske tunneler. På budsjettet for 2004, er det lagt inn en investeringsramme på 177,9 millioner kroner. I tilegg er det lagt til grunn at fylket får 204 millioner kroner til disposisjon i bompenger og forskudd. Eiksundsambandet er under planlegging og det blir ny over Straumen i Skodje kommune. I tillegg til dette blir det satt av midler til to viktige rassikringstiltak som sammen beløper seg til 105 millioner.

Økonomi og sysselsetting

Vi står akkurat i dag i svært spennende og viktige forhandlinger om statsbudsjettet. Det er ny forhandlingsrunder med Arbeiderpartiet i dag – og arbeidet vil fortsette.

For regjeringen er det avgjørende å ta vare på den økonomiske ansvarligheten.

Vi kjenner ansvaret for arbeidsplassene og for folks økonomi. Denne ansvarligheten vil vi ikke forhandle bort.

I fjor var hovedutfordringen å få ned kronekursen og det høye rentenivået for å styrke norsk konkurransekraft og arbeidsplassene. Det har vi oppnådd – og dette skal vi nå ta vare på.

Arbeidsledighet er ødeleggende for manges selvrespekt, og det er en sløsing med samfunnets ressurser. Ett menneske som mister arbeidsplassen sin, er en for mye. Derfor er et hovedmål for regjeringen å sikre og skape arbeidsplasser.

En fortsatt lav rente og kronekurs er det beste bidrag til å trygge arbeidsplassene. Derfor legger vi nå stor vekt på å skape best mulige rammebetingelser for bedrifter, industri og næringsliv. Heldigvis ser vi nå positive signaler. Optimismen øker!

Neste år forventer vi at veksttrenden i arbeidsledigheten brytes, og at ledighetstallene igjen begynner å synke.

Ledige hender trenger konkrete tiltak. Derfor satser vi også på ny byggeaktivitet, og dermed arbeidsplasser, i mange næringer. Ni store nybygg innen universitets – og høyskolesektoren skal påbegynnes over hele landet. Veiprosjekter og rassikring skal igangsettes. Lånerammen til bygg av nye skoler økes med 2 milliarder til 7 milliarder. Tre store sykehusprosjekter får investeringstilskudd. Sammen med flere andre store prosjekter, vil dette være et konkret håndslag til de arbeidsledige.

Konkrete tiltak gir konkrete resultater. Det er hva de arbeidsledige trenger.

Avslutning

Det er snart tid for å avslutte. Jeg vil derfor lese et tankevekkende dikt av Rolf Jacobsen.

Aldri før
har vi hatt så dype stoler
og så brede sofaer rundt bakenden.

Aldri før
har ordene måtte skrikes så høyt
og bilder og lyd måtte sprites opp med Cola
for å trekke tankene bort og gjøre oss ufarlige.

Aldri før
har teknokratene gjort slike underverk med verden
at hjertene er blitt så mørkredde av angst
at vi må gå i dekning bak oss selv.,

Aldri før har det hastet slik.
Aldri før har vi lengtet slik
etter menneskestemmer bak ordene
sannhet og hjertevarme bak kråkenes skrik

Det er fortsatt behov for et parti som forankrer sitt arbeid i vår kristne og humanistiske kulturarv.

- Vi vil konsekvent løfte menneskeverdet. Nasjonalt og internasjonalt.

- Vi vil gjennomsyre samfunnet med nestekjærlighetstanken.

- Vi vil forvalte skaperverket til beste også for kommende generasjoner.

Kort sagt: Vi skal bygge et varmere samfunn med kristne verdier!