Kjære alle sammen.

Kjell Aukrust døde juleaften og begraves denne uken. La oss minnes ham med glede. Med sitt liv og virke personifiserte han det vi er opptatt av på denne konferansen; å frigjøre skaperkraft!

Aukrust tok utgangspunkt i det urnorske bygdelivet i Alvdal, han dvelte ved sine røtter og beskrev det med humor og kjærlighet. Han gjorde det allmennmenneskelig. Vi kunne kjenne igjen vårt eget. Samtidig skapte han noe nytt. Nye folkefortellinger, nye, rare skikkelser. Fornøyelige karikaturer.

Mange av oss har en oppfinner, en Reodor Felgen, i oss. Mange har også en optimistisk, uredd Solan Gundersen i seg. Og det er vel ikke til å komme forbi at mange også har en engstelig Ludvig i sitt hjerte. Ludvig tror det meste er farlig.

Norge har ikke oljesjeiker av typen Ben Reddik Fy Fasan som Aukrust beskriver så frodig. Men også Norge har fått store oljeinntekter. Det kan lett gi en tilbakelent holdning: Vi lever godt selv om vi ikke skaper noe. Da må jeg få sitere Ludvig: ”Det er fa’li det.”

Vi trenger oppfinnsomhet, skaperkraft, dristighet og pågangsmot. Regjeringen vil frigjøre disse kreftene! La det ikke være noen tvil: Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Den er 15 ganger mer verdt enn all olje og gass og verdien av Petroleumsfondet!

Vår rikdom er derfor først og fremst basert på vår evne til å skape verdier gjennom arbeid.

*

Kjære forsamling,

NHO-presidenten pekte på at næringslivet er inne i en svært tøff omstilling.

Dette er også Regjeringen seg bevisst.

Industrien og konkurranseutsatt sektor har det vanskelig på grunn av høy lønnsvekst, høy rente og sterk kronekurs. Timelønnskostnadene for arbeidere i norsk industri har økt til hele 30 prosent over nivået hos våre handelspartnere. Nå mangler vi arbeidskraft på noen områder, samtidig som arbeidsløsheten øker. Dette krever nytenkning og evne til omstilling.

Kampen mot arbeidsledighet er en hovedsak for Regjeringen. Vi vil ikke forholde oss passive til utviklingen.

Selv om ledigheten har økt den siste tiden, er det fortsatt høy gjennomstrømning blant de arbeidsledige. I tillegg er det et nytt bilde at relativt mange arbeidsledige har høy utdanning og gode forutsetninger for å komme seg raskt i jobb. Det understreker at utfordringen i arbeidsmarkedspolitikken nå først og fremst er å få til en effektiv formidling av ledige personer til ledige jobber. Nå styrker vi Aetat for å få dette til, blant annet gjennom økt satsing på såkalte jobbklubber.

Men viktigere er rammebetingelsene for næringslivet.

I Samarbeidsregjeringens to budsjetter har vi gitt skattelettelser på i alt 19 milliarder kroner, det meste for næringslivet.

Vi vet at jo mer ekspansive budsjettene er, desto høyere blir renten og desto sterkere blir kronekursen. Regjeringen satte bremsene på i budsjettet for 2003. De ansvarlige rammene for budsjettet bidro til en lavere rente i desember. Norges Bank har signalisert at det kan bli aktuelt å sette renten ytterligere ned.

Regjeringen og partene i arbeidslivet er innstilt på et samarbeid for å bidra til at lønnsoppgjøret i år skal bli mer tilpasset hva norsk økonomi kan tåle. Regjeringen har levert et viktig bidrag gjennom et stramt budsjett.

Nå må partene i arbeidslivet bidra ved at lønnsveksten kommer ned. Det gjelder bedriftslederne også!

*

Stramhet i økonomien behøver ikke virke hemmende på oppfinnsomhet og fornyelse. ”Nød lærer naken kvinne å spinne” heter det, selv om nød langt fra beskriver situasjonen i vårt land, og selv om kvinner ikke akkurat dominerer denne forsamling!

Vi har et godt utgangspunkt for verdiskapning og velstand. Vi har innovative og konkurransedyktige bedrifter og næringsmiljøer, rike naturressurser, nærhet til viktige markeder, åpen økonomi, høyt utdanningsnivå, flere fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer – og stabile og velfungerende samfunnsstrukturer.

EU har gjennom sin såkalte Lisboa-strategi satt seg som mål å bli den mest konkurransedyktige og dynamiske økonomi i verden. De er ambisiøse.

Det må vi også være. Regjeringen vil at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land. Et land med holdninger og kultur for å skape nytt.

På viktige områder skal Norge ligge helt foran internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping. Det gjør vi allerede innen olje- og energisektoren der vi har bygget opp et stort kunnskaps- og næringsmiljø som er blant de fremste i verden. Her står vi ikke tilbake for det finnene har fått til med Nokia og sin kommunikasjonsteknologi.

Vi vil ha økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling.

Vi trenger et sterkt og omstillingsdyktig næringsliv for å nå disse målene.

*

Ansvaret for nyskapning og omstilling ligger først og fremst i den enkelte bedrift og virksomhet. Dette er styrken i markedsøkonomien, der konkurranse utgjør en viktig drivkraft bak utviklings- og omstillingsarbeid. Et av Regjeringens viktigste bidrag til vekst og nyskaping er å sikre konkurranse. For et drøyt år siden vedtok vi en handlingsplan for å styrke konkurransepolitikken. Denne følges opp punkt for punkt.

Innovasjon, klimaet for nyskapning, er så viktig at Samarbeidsregjeringen har tatt initiativ til å utvikle en mer helhetlig og samlet innovasjonspolitikk. Vi går bredt inn og ser hvordan politikken på flere områder virker på nyskaping. Vi ønsker, blant annet ved å lytte til privat sektor, å få en bedre koordinering av de ulike områdene. Fjerne flaskehalser og organisere offentlig virksomhet slik at Regjeringens samlede politikk i sterkere grad bidrar til innovasjon. Vi har pekt ut seks områder:

• Oppbygging av kunnskap og kompetanse
• Forskning og kommersialisering av forskningsresultater
• Entrepenørskap og oppstart av nye virksomheter
• Forenklingsarbeid
• Infrastruktur og regionale innovasjonsmiljøer
• De generelle rammebetingelsene for næringslivet

*

Barna er det nye Norge som vokser frem, arbeidstakere om noen få år. De som vokser opp uten den nødvendige omsorg i hjem og samfunn, blir ikke uten videre lekende og skapende mennesker.

Barn som sitter på skolen og gruer seg hver time til å bli mobbet i friminuttene, lærer lite. Dette er en av grunnene til at vi engasjerer oss mot mobbing og brutaliseringen av vårt samfunn. Næringslivet bør gjøre det samme!

Vi ønsker en skole der barna skal lære.

Kjære forsamling,

Forskning gir kunnskap. Og vi vet at kunnskap er selve nøkkelen til skaperkraft i alle næringer!

Jeg er derfor overbevist om at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å sørge for god og relevant utdanning og forskning.

I vårt teknologiske samfunn må vi ha gode kunnskaper i realfag. Regjeringen vil bedre tilgangen på slik kompetanse. Utdannings- og forskningsministeren har derfor nylig lagt fram en egen tiltaksplan for styrking av realfagene. Vi trenger drahjelp fra næringslivet. Vi må ha jobber og karrieremuligheter som gjør disse utdanningene attraktive!

Gjennom kvalitetsreformen har universiteter og høgskoler fått mer frihet. Derfor har de mer ansvar for å tilby utdanninger med høy kvalitet. Men ansvaret ligger ikke på institusjonene alene. Kvalitetsreformen for høyere utdanning har gitt nye utdanningsløp. Dette må næringslivet vite å utnytte.

Næringslivet må være villig til å gå inn i et samarbeid med utdanningssystemet! – Og det er det klare tegn på at dere faktisk er!

*

Jeg har en nyhet.

I oktober i fjor innførte Regjeringen skattefradrag for bedrifters utgifter til forskning og produktutvikling. Jeg kan fortelle at søkningen til ordningen har overgått alle forventinger!

Forskningsrådets direktør uttalte like før jul at det var kommet inn 1500 søknader, noe han betraktet som en suksess. Men nå ved nyttår var antall søknader kommet opp i over 3100!

Det er funnet svært få useriøse søknader, og en betydelig del av søknadene gjelder samarbeid med andre forskningsinstitusjoner. Hvis alle blir godkjent, innebærer det et samlet skattefradrag på over 900 millioner kroner for 2002. Dette viser at det er et stort behov for ordninger som legger til rette for mer forskning i næringslivet. Det er økt bevissthet om betydningen av å satse på forskning blant norske bedrifter.

Fra 1. januar i år er ordningen utvidet til å gjelde alle bedrifter.

Regjeringen har gjort et betydelig løft for å utvikle et mer kunnskapsdrevet næringsliv i Norge og fått på plass en pilar i forskningsopptrappingen.

Vi har forbedret lovverket når det gjelder kommersialisering av resultater av forskning og utdanning fra universiteter og høgskoler, og vi gjennomførte endringer i Forskningsrådets struktur og arbeidsform for å gjøre rådets innovasjonsfunksjon tydeligere og sikre bedre brukertilpasning.

Kapitalen i Forskningsfondet er økt med 3 milliarder kroner til 30 milliarder. I tillegg øker vi bevilgningene til forskning i universitets- og høyskolesektoren.

Anerkjente utenlandske forskere har nylig evaluert en del norske IKT-forskningsmiljøer. Vel 60 prosent oppnådde toppkarakterene fremragende eller svært god.

Likevel er det grunn til å spørre om vi i tilstrekkelig grad makter å kommersialisere den kunnskapen vi utvikler. Her må vi lete etter nye grep.

Hovedansvaret for kommersialisering må fortsatt ligge hos næringslivet. Men ikke minst med tanke på små og mellomstore bedrifter må vi få til et tettere samarbeid mellom næringsliv, kapitaleiere og akademiske miljøer.

Forskningsparker og inkubatorer gjør at kunnskapen formidles fra dem som har den, til dem som kan anvende den.

*

Viljen til å utvikle noe nytt eller starte for seg selv er ikke bare avhengig av regelverk og støtteordninger. Det må finnes en entreprenørånd blant folk flest, og dette er kulturelt betinget. Norge har hatt mange dyktige entreprenører. I dag utmerker også en del innvandrergrupper seg med vilje til å starte nye prosjekter og egen næringsvirksomhet.

Rett før jul viste en undersøkelse at Norge er på Europa-toppen i bedriftsetableringer. Bare Irland og Island ligger foran oss av de 37 land som deltar. Undersøkelsen viser at det ikke er mangel på ideer som hindrer nyetableringer her til lands. Problemet er at det ikke er stor nok kompetanse.

På besøk i Solør-regionen tidligere i høst fikk jeg spennende orientering om Hvebergmoen potetpakkeri. Gjennom merkevarebygging har de på en imponerende måte lykkes i å øke verdiskapingen i en primærnæring som er sentral for verdiskaping og bosetting i distriktene.

På samme besøk fikk jeg også erfare at det med kreativitet og arbeidsinnsats er mulig å etablere lønnsom forlagsvirksomhet på landsbygda. Vanebo forlag er et godt eksempel i så måte.

Bedriftene sitter selv med mye av nøkkelen til å utvikle en sterkere entreprenørskapskultur i Norge. Virksomhetene må organiseres slik at de stimulerer til nyskapning. De ansatte må stimuleres til å tenke i nye baner.

Hvordan kan skolen bli flinkere til å utvikle kompetanse og holdninger som er viktige for innovasjon i næringsliv og samfunn? Eller sagt på en annen måte; hvordan skal skolen utvikle en entrepenørskapskultur? Barna skal lære mer, få utfolde seg kreativt, våge å gå løs på utfordringer og slippe løs skaperkraften i seg. Bare med en slik skole vil vi kunne møte arbeids- og samfunnslivets krav til endring og skaperkraft. Holdninger de unge får med seg i tidlig alder, vil følge dem inn i voksenlivet.

*

Ingen starter bedrift for å fylle ut skjemaer og flytte papir. Vi vil at det skal bli enklere å starte ny virksomhet. Regjeringen reduserer skjemaveldet og forenkler det regelverket bedriftene må forholde seg til.

Til nå er ervervsloven og 420 forskrifter fjernet.

Forslag om forenklinger i plan- og bygningsloven er sendt Stortinget.

Fjerningen av investeringsavgiften gjorde det også mulig å fjerne 15 forskrifter.

Nærings- og handelsministeren la i oktober fram en handlingsplan for et Enklere Norge, med til sammen 122 forenklingstiltak for næringslivet.

760 tollsatser er fjernet.

Arbeidet vil bli videreført med tyngde, og jeg inviterer også her til samarbeid med næringslivet.

*

Nyskapning forutsetter samspill - samspill mellom mennesker og mellom virksomheter.

Norge har mange sterke og nyskapende regionale næringsmiljøer rundt om i landet. Disse miljøene og regionene vil vi bygge opp under.

Regjeringen har tatt initiativ til å flytte flere statlige tilsyn ut av Oslo. Dette betyr at nye kompetansearbeidsplasser etableres i Haugesund, Bodø, Bergen og Trondheim. Det styrker lokale fagmiljøer og fremmer nyskaping i alle deler av landet.

Samtidig vil vi legge til rette for et tettest mulig samspill med miljøer utenfor Norge. Som et lite land i utkanten av Europa er vi avhengig av en tett kontakt med omverdenen for å kunne henge med i kunnskapsutviklingen. Regjeringen går inn for norsk deltakelse i EUs 6. rammeprogram for forskning, som starter opp i år.

*

Regjeringen er opptatt av de generelle rammevilkår som legger grunnlag for et lønnsomt og nyskapende næringsliv og videreutvikling av velferden.

Vi moderniserer offentlig sektor for å øke produktivitet, kvalitet og brukervennlighet, og kanalisere ressursene til de områdene der behovene er størst. Regjeringen la like før jul frem et forslag til samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten. Dette er en stor reform – en av de største noen sinne i offentlig sektor. Siktemålet er bedre og enklere service for brukerne og å styrke arbeidslinjen slik at vi får flere i arbeid og færre på trygd.

Vi reduserer skattenivået og utvikler et mest mulig effektivt og nøytralt skattesystem. Skattene er redusert med 19 milliarder kroner på to år. Blant annet er investeringsavgiften avviklet, dobbeltbeskatningen av utbytte er fjernet, avskrivningssatsene er økt, industritollsatser er redusert og fradragene for FoU-utgifter er økt.

Vi gjennomgår ulike former for næringsstøtte. Det er behov for en gjennomgang av ulike former for næringsstøtte for å sikre at de faktisk bidrar til en samfunnsøkonomisk gevinst gjennom høyere verdiskaping og et næringsliv med evne til innovasjon og omstilling. Dette arbeidet er i gang.

Vi vil sikre effektiv ressursbruk gjennom virksom konkurranse. Konkurranse bidrar til fleksible markeder og økt omstillingsevne. Samtidig reduseres kostnadene for bedrifter og forbrukere.

Vi vil redusere og bedre det statlige eierskapet. De siste årene har flere selskaper blitt omdannet til ordinære aksjeselskaper, delprivatisert, børsnotert eller privatisert fullt ut. Mye er allerede gjort. Men den offentlige eierandelen i norsk næringsliv er fortsatt høyere enn i de fleste andre OECD-land. Vi gjennomgår organiseringen av det statlige eierskapet for å gjøre det bedre og mer effektivt.

*

Temaet for årets NHO-konferanse - Frigjøring av skaperkraften – går rett til kjernen. Vi lever av det som skapes gjennom arbeid.

Aukrusts Ludvig vil kanskje mene at det ikke går an å frigjøre enda mer skaperkraft, han er jo personlig pessimist.

Vi må være like fantasifulle som sykkelreparatør og oppfinner Reodor Felgen.

Og vi må ha like stort pågangsmot som Solan Gundersen, som er barnefødt optimist. For ham er det vanskelige en bagatell og det umulige en utfordring!

Det er en innstilling som frigjør skaperkraft.

Lykke til!