Årets ryddige budsjettbehandling i Stortinget er positivt nytt for tilliten til politikerne, til det politiske systemet og dermed også til norsk økonomi. Forhandlingene foregikk denne gangen over en kort periode, og uten den turbulens mange på forhånd spådde. Det er det grunn til å glede seg over mot slutten av årets høstsesjon.

Arbeidsledighet er sløsing med menneskelige ressurser. Derfor er det et hovedmål for Regjeringen å sikre og skape arbeidsplasser. Derfor er Regjeringens budsjett for 2004 et budsjett for arbeidsplasser, velferd og fornyelse.

Høyere kostnadsvekst enn konkurrentene gjennom mange år har gitt norske bedrifter en tung bør å bære. Sammen med økt rente og styrket krone har det tatt knekken på mange arbeidsplasser i konkurranseutsatt næringsliv.

Regjeringen har standhaftig fremholdt at et stramt budsjett, sammen med moderate lønnsoppgjør, ville være avgjørende for å legge grunnlaget for redusert rentenivå og en gunstigere kronekurs. Vi har fått mye kritikk når vi har måttet si nei til mange gode formål, fordi hensynet til arbeidsplasser og konkurranseutsatt næringsliv måtte settes foran. Og vi fått kritikk fra opposisjonen fordi vi har gjennomført nær 20 milliarder kroner i skattelettelser - som først og fremst har kommet næringslivet og bedriftene til gode.

Nå kan alle se at medisinen virker. Siden inneværende års budsjett ble vedtatt, har renta gått ned fra 7 til 2,5 prosent - dvs en nedgang på 4^2 prosentpoeng. Næringslivet har fått reduserte kostnader. Samtidig har kronekursen svekket seg. Dette har vært viktig for å bedre konkurranseevnen og trygge arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor.

Og vi ser resultatene i form av daglige meldinger fra bedriftene: Optimismen i næringslivet øker igjen. Vi ser også stadig nye tegn til at arbeidsledigheten flater ut. Det er gledelig at bedringen i arbeidsmarkedet ser ut til å komme tidligere enn ekspertene spådde, og forsterker troen på at vi neste år vil se en nedgang.

Den positive utviklingen skyldes også at partene i arbeidslivet har tatt ansvar og fått ned lønnsveksten. Men hadde ikke Regjeringen stått fast i budsjettpolitikken, ville vi ikke fått utslag i samme størrelsesorden.

Konkrete offentlige tiltak, som Regjeringen nå har fått Stortingets tilslutning til, vil også bety flere i arbeid i 2004. Blant annet igangsettes en rekke store byggeprosjekter, bevilgningene til veibygging øker, arbeidsmarkedsetaten styrkes og det blir flere tiltaksplasser. Regjeringens budsjett for neste år er ellers preget av følgende prioriteringer:

• Fornyelse gjennom økt vekt på forskning og nyskapning
• Kvalitetsreformen innen høyere utdanning fullfinansieres
• Barnehageforliket får full oppfølging
• Sterk satsing på kollektivtrafikken
• Kamp for verdens fattige og forfulgte

Jeg er glad for at denne budsjettprofil er videreført i det historiske budsjettforlik som i høst ble inngått mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og nøler ikke med å gi vårt største opposisjonsparti honnør for medvirkningen til den enighet som ble oppnådd.

Gjennom dette forliket har Samarbeidsregjeringen fått igjennom et budsjett hvor vi tar nye viktige skritt for å oppfylle de ambisiøse mål Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre satte seg på Sem for drøyt 2 år siden.

Blant eksempler på viktige reformer neste år er innføring av et nøytralt momssystem for kommunesektoren, som gjør at kommunene vil stå friere i valg mellom egendrift og anbud.

Regjeringen har nå fått gjennomslag for å styrke forskningen på gasskraft med CO2-håndtering til totalt 50 millioner kroner. Videre gjennomføres skatteendringer som gjør det mer lønnsomt å investere i vannkraftproduksjon og modernisere gamle kraftverk. Det blir skattelette for småkraftverk og forenklet saksbehandling.

I tråd med Sem-erklæringen styrker vi næringslivets muligheter gjennom opprettelse av en landsdekkende såkornordning med distriktsprofil. Det avsettes 400 mill kroner i statlig såkornkapital og 100 mill kroner i tapsfond. Positivt for næringslivet er også redusert skjemavelde og større mulighet for felles elekronisk innrapportering til det offentlige via nettstedet AltInn.

Og selv om skattelettelsene blir beskjedne neste år, og enda mer beskjedne etter forliket med Ap, går det tross alt fortsatt i riktig retning sett med skattyternes øyne: Vi innførte fra i år et eget fradrag for gaver til frivillige organisasjoner, og utvider det neste år til også å omfatte Den Norske Kirke. Og boligskatten går ned. I 2004 økes bunnfradraget nok en gang. Vel 110.000 færre skattytere vil betale skatt på fordel av egen bolig i 2004 enn i 2001.

Men først og sist: Et velferdssamfunn måles på hvordan vi evner å ta vare på de som trenger det mest. Derfor er tiltak mot fattigdom, styrket eldreomsorg og en godt utbygd helsetjeneste - med særlig satsning på psykiatri - viktige prioriteringer for Samarbeidsregjeringen.

Noen faller dessverre utenfor, tross alle gode tiltak. Det krever mot og vilje til å tenke nytt. Derfor målretter vi innsatsen. Derfor lanserte vi, som den første norske regjering, en egen plan for bekjempelse av fattigdom.

Vi vet hvem som trenger hjelpen aller mest – det er bl.a. langtidsmottakere av sosialhjelp, bostedsløse og tunge narkomane. Det er også en del enslige forsørgere. Disse vil få større oppmerksomhet i tiden som kommer.

Samarbeidsregjeringens samlede satsing på målrettede tiltak for fattige og tunge rusmisbrukere er allerede kommet opp i om lag 2 milliarder kroner. Vi vil fortsette dette viktige arbeidet for noen av samfunnets mest utsatte.