Herr president, fru Akajeva, mine damer og herrer!

Det er en stor glede for meg å ønske Kirgisistans president og hans følge velkommen til Oslo. Deres besøk ble innledet i Norges gamle hovedstad Trondheim. Jeg er glad for nå å kunne hilse velkommen her på Akershus Slott som ble bygget som en forsvarsborg for det som ble Norges nye hovedstad på begynnelsen av 1300-tallet.

Den salen vi er inne i nå, Romerikssalen, har en spesiell historie. Etter en brann på 1500-tallet ble bønder fra området Romerike tvangsutskrevet for å bygge opp igjen denne delen av slottet. Slike udemokratiske grep gjør man sjeldent ustraffet, og det sies at bøndene spøker i salen den dag i dag. I fall det skulle skje under denne middagen, vil jeg be tolken om å oversette det som måtte sies!

Herr President, vår felles kamp mot internasjonal terrorisme er av største betydning. Kirgisistan, som selv har vært utsatt for terrorisme, har spilt og spiller fortsatt en fremtredende rolle i den internasjonale koalisjonen mot terrorisme. Denne kampen brakte norske styrker for første gang til Kirgisistan. Fram til april i år hadde Norge et betydelig nærvær, både i form av personell og kampfly, på Manas-basen utenfor Bisjkek.

Jeg vil benytte denne anledningen til å rette en stor takk til Dem, Herr President, og Deres folk for den varme og gjestfrihet vi ble møtt med under vårt ett år lange opphold i Kirgisistan.

Det internasjonale engasjementet i Afghanistan vil bli langvarig. Det er av stor betydning at den internasjonale innsatsen og fokuset videreføres. Dette gjelder også Sentral-Asia som grenser til Afghanistan. Å trygge en stabil og demokratisk utvikling i regionen fordrer langsiktighet i samarbeidet, samtidig som det legger et stort ansvar på landene selv. Samarbeidet med Kirgisistan prioriteres høyt av Norge. Og det vil vi fortsette med.

Kirgisistan har et aktivt engasjement i internasjonalt samarbeid. Dette gjelder særlig innenfor De forente nasjoner. Det er derfor med glede vi merker oss at Presidenten i løpet av sitt opphold i Norge vil bli tildelt en internasjonal miljøvernpris for sitt engasjement under FNs fjellår i fjor. Også innen Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa er Kirgisistan en aktiv deltaker. Som første statsoverhode var Presidenten gjest i OSSEs faste råd i 1999. Norge og Kirgisistan deler som medlemmer av både FN og OSSE et sett av grunnleggende verdier om demokrati og menneskerettigheter. For oss alle er det av avgjørende betydning at vi etterlever disse prinsipper.

Vår politiske dialog er de senere årene blitt betraktelig intensivert. Både miljøvernministeren og forsvarsministeren har besøkt Kirgisistan i år. Deres besøk i dag, herr President, er et klart høydepunkt i vår kontakt så langt.

For begge land er det viktig at vi samtidig som vi bygger ut våre økonomier, tar vare på miljøet. Begge står vi overfor viktige oppgaver på dette felt, og jeg er glad for at det gjennom miljøvernminister Børge Brendes besøk i Kirgisistan i sommer, er lagt et godt grunnlag for dette samarbeidet.

Våre land har sterke tradisjoner knyttet til fjellene, og kultur knyttet til fjell er et viktig fellestrekk mellom våre to land. Dette er en viktig arv å ta vare på for kommende generasjoner. Vi nordmenn er stolte av våre fjell, men den kirgisiske fjellheimen er kanskje enda mer imponerende. Jeg vet at selv garvede norske fjellfolk har blitt målløse i møtet med de fantastiske kirgisiske fjell. Det høyeste kirgisiske fjellet er over tre ganger så høyt som det høyeste norske. Et av de vakreste fjellene i Kirgisistan er oppkalt etter Fridtjof Nansen. Det ser vi på som en stor ære. Vi ser nå et begynnende samarbeid mellom Norge og Kirgisistan omkring turisme i fjellet. Dette er et eksempel på hvordan vi sammen kan bidra til en bærekraftig utnyttelse av våre unike fjellområder.

Den kirgisiske historie og kultur går flere tusen år tilbake i tid. Dette er en rik kultur med mange uttrykk som ikke er så godt kjent i Norge. Den kirgisiske etnografiske utstillingen som De besøkte i dag i Trondheim, vitner med sine vakre filttepper og kunstgjenstander om en tradisjonsrik kultur. Denne fine utstillingen som også har vært vist her i Oslo, har gitt mange nordmenn anledning til å bli bedre kjent med kirgisisk kultur og historie. Slike tiltak er viktige for å bringe våre to folk nærmere hverandre.

Kulturbegrepet rommer også det kulinariske. Typisk for mange fjelland er at sauekjøtt er en viktig del av kostholdet. Jeg må innrømme at jeg trodde røkt sauehode, eller det såkalte smalahovud, var et særnorsk kulinarisk fenomen. Men nå har jeg latt meg fortelle at i det tradisjonsrike kirgisiske måltidet besjbarmak, så spiser man faktisk også hodet til sauen.

Jeg er sikker på at vi kunne finne mange tilsvarende eksempler på likheter mellom det norske og det kirgisiske kjøkken, men vi har også våre nasjonale spesialiteter. Det er i alle fall én kirgisisk spesialitet vi ikke har noen motsats til i Norge, nemlig den populære drikken komys eller gjæret hestemelk som er regnet for å være en leskende styrkedrikk for både store og små i Kirgisistan.

Herr President, Deres gjerning som statsoverhode er ikke bare preget av internasjonalt engasjement. De utmerker Dem også som vitenskapsmann. Kirgisistan ledes av en professor i fysikk hvis meritter er internasjonalt anerkjent av flere velrenommerte universiteter. De har skrevet en bok om utviklingen i den kirgisiske økonomi sett med en fysikers øyne. Dette var også tema for det foredraget De holdt på universitetet i Trondheim i dag. Som utdannet teolog og prest vet jeg av egen erfaring hvor nyttig det er som politiker å ha et ståsted i en annen fagdisiplin enn den rent politiske.

Jeg ser frem til våre politiske samtaler i morgen. Vi vil også undertegne en felleserklæring om samarbeidet mellom Norge og Kirgisistan. Dette er en erklæring som rommer mer enn intensjoner og gode ord. Vi har blitt enige om å utvikle et felles engasjement på en rekke konkrete områder som for eksempel politisektoren, energi, miljøvern og utdanning.

Rundt bordet sitter det mange kirgisiske og norske representanter som har bidratt til å gjøre dette besøket mulig. Nå er tiden kommet til å arbeide for å virkeliggjøre de mål vi har satt oss. Mine damer og herrer, jeg vil derfor gjerne få utbringe en skål for President Akajev og fru Akajeva, for våre gjester og for den videre utvikling av forbindelsene mellom våre to land.

Skål!