Historisk arkiv

Statsminister Kjell Magne Bondevik

KrFs strategikonferanse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Statsministerens kontor

Sarpsborg, 15. august 2003

Statsminister Kjell Magne Bondevik

KrFs strategikonferanse 15. august 2003

Sarpsborg, 15. august 2003

Kjære KrF-tillitsvalgte!

Kjære venner,
- det er hyggelig å møte dere igjen - her i Sarpsborg!

Hyggelig var det også å feriere sammen med Kofi og Nane Annan. Jons lille referat er for godt til å bli avsannet, sjøl om det er helt på viddene. (Riktignok spøkte vi litt om Kofi og Tea – Annan..)

Men – det er sant at Bjørg og jeg har tilbrakt noen dager i Lofoten sammen med FNs generalsekretær Kofi Annan og hans fru Nane. Sammen fikk vi oppleve den fantastiske naturen som Nord-Norge kan by på – både på fjellturer og fisketurer. Vi opplevde fjell og fjord, flo og fjære, folk og fe, og ikke minst: Fesk, fesk og fesk!

Vi så hvalen leke seg ute i havgapet. Kjente bølgene og vannspruten. Så fiskebåter på Vestfjorden - kjente de mektige dønningene fra havet. Fikk fisk på kroken. Så ørn stupe mot havflaten og gjøre sin fiskefangst. Kvilte og nøt god mat i rorbua. Kan du ha det bedre? Nei, Nord-Norge er topp!

Og - vi fikk rett og slett en ørliten bit av den livserfaring som gjør kystfolket i nord så avhengige av havet. Som en av dem har sagt:

- Ka sku’ vi gjort uten havet?
- Sku’ vi bært båtan?

Det var en glede å ta med seg FNs generalsekretær i slike omgivelser. Det er også hyggelig å notere seg generalsekretærens inntrykk av Norges innsats i det internasjonale samfunn.

Kofi Annan sier at han aldri har opplevd et folk som har slikt utsyn i internasjonale spørsmål, som er så innstilt på å hjelpe andre.

– Hva er dere nordmenn egentlig laget av? spurte Kofi Annan. Han tok hardt i. Men jeg kjenner at jeg er stolt over å være nordmann. Stolt over vårt lands tradisjon med innsats for menneskerettigheter, for fred og forsoning, for bistand. Denne kampen for fattige og forfulgte er for meg en livslang forpliktelse, og som gjelder de fattigste, både her hjemme og ute.

I denne kampen står Kristelig Folkeparti i første rekke.
Det er vår merkevare. Det er vårt adelsmerke.
Slik har det vært. Og – slik skal det være:
KrF er omsorgspartiet – vi skal kjempe for de svakeste!

Omsorg og varme er ingen selvfølge. Vi lever i et samfunn som for mange er hardt, travelt og skaper ensomhet. Kristelig Folkeparti vil bygge et varmere samfunn med kristne verdier!

KrF har – og skal ha – et særlig øye for de minste.

Derfor er familie og omsorg kjerneområdene i vår valgkamp.

Dikteren Jan-Magnus Bruheim sier det slik i et av sine sterke og vakre dikt:

”Skapte er vi te bera
og lette børene for kvarandre
Til fånyttes lever ingen.”

Og han avslutter slik:

”Den mannen ber tyngsti børi
som ingenting har å bera.”

Det er ord som gir mening i de nære mellommenneskelige forhold. Det er ord som etter mitt syn også gir mening i politisk virke.

Det handler om å vise omsorg. Om å ta ansvar – ikke bare for de aller nærmeste, men også å være uselvisk nok til å hjelpe andre medmennesker – ut over kjernefamilien, ut over vår egen by eller bygd, ut over vårt lands grenser. Det handler rett og slett om en av de mest sentrale kristne verdier – nestekjærlighet.

Norge er et av verdens rikeste land. Nylig ble vi av FN på ny – for tredje gang – kåret til verdens beste land å bo i. Men gjennomsnittsvelstand og nasjonalstatistikk forteller ikke alt.

Hva er det så vi skal se etter?

Vi skal se etter om Norge er et samfunn som respekterer menneskeverdet, som tar vare på de minste blant oss, på de svake, på de eldre og pleietrengende. Om vi tar vare på miljøet, det forteller oss om vi tar forvalteransvaret på alvor. Men ikke minst om vi som folk viser internasjonalt ansvar. Vi må som nasjon ikke bli oss selv nok. Dette er for meg målestokken på om vi er et godt samfunn.

Eldreomsorg

I skoleelevenes minnebøker før i tiden ble det skrevet mye rart. Mange hjemmesnekrede dikt var gjengangere. Blant annet dette:

Når du blir gammel
og ingen vil ha deg,
Sett deg på taket
så kråka kan ta deg.

At mange forbinder alderdom med å være verdiløs, er dessverre ikke noe nytt. Men i et samfunn der ungdom, kropp og vellykkethet dyrkes, er det ikke blitt lettere å bli gammel.

Flere medier har denne uka fortalt at av den norske, eldre befolkning, så er det sannsynligvis minst 15 prosent over 65 år som lider av depresjon.

Halvparten av disse igjen sier de ønsker å dø.

En overlege ved alderspsykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus sier det er et utbredt problem at eldre vil ha hjelp til å dø. Han får stadig slike henvendelser.

Depresjonene skyldes ofte tap av helse og tap av nære familiemedlemmer. Felles for de gamle er opplevelsen av den totale hjelpeløshet, og at de har mistet troen på at noe kan eller vil bli gjort for dem. Overlegen på Ullevål sykehus sier til avisen at dette er et symptom på at samfunnet har sviktet mennesker i dyp fortvilelse.

Blant dem som får hjelp, ser man nemlig at selvmordstankene forsvinner hos 85 prosent.

Dødshjelp må og kan aldri være samfunnets tilbud til eldre mennesker! Vi skal gi livshjelp og bedre omsorg ved livets avslutning.

Derfor er det avgjørende å gi et så godt tilbud at ingen skal behøve å føle seg som en byrde.

Det er for mange eksempler på at eldre ikke får den pleie og omsorg de har krav på. KrF har derfor arbeidet for å legge økt vekt på kvaliteten i eldreomsorgen. Regjeringen vil utarbeide egne måleinstrumenter for kvalitet og vi ønsker et bedre og mer samordnet regelverk for pleie- og omsorgstjenestene. Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund har inngått en forpliktende samarbeidsavtale som skal gi kommunene økt handlingsrom, samtidig som de forplikter seg til systematisk kvalitetsarbeid.

Vi er i ferd med å avslutte handlingsplan for eldreomsorgen, med en kraftig satsing på bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Vi har brukt 32 milliarder kroner på å bygge nytt og utbedre gamle bygg, blant annet for å kunne tilby enerom til dem som ønsker det. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det er i de KrF-styrte kommunene vi har den høyeste andelen eneromsplasser.

Dette er bra, men likevel ikke tilstrekkelig.

I gode boliger trenger vi også god omsorg.

Vi må rette oppmerksomheten mot innhold og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene.

Den enkelte skal sikres tjenester som tar utgangspunkt i egne ønsker og dekker individuelle behov på en forsvarlig måte. Dette skal være uavhengig av sosial status, personlig økonomi, bosted og boform. Alle som ønsker det, skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, og motta nødvendige tjenester der.

Stat og kommune har snakket lenge om samarbeid, nå gjør vi noe med det!

Norge kan ikke være bekjent av en aldersbefolkning hvor mange er triste, deprimerte og har mistet motet.

Kjære KrFere,

en grunnleggende kristen verdi er synet på at hvert menneske er unikt og verdifullt.

Skal vårt samfunn være et verdisamfunn, må hvert menneske ha verd i kraft av det å være til. Menneskeverdet er ikke gradert etter f.eks. alder eller nytteverdi for samfunnet.

Hvert menneske er ukrenkelig.

KrF skal kjempe for at Norge blir verdens beste land å bo i, også for den eldre befolkningen! Ja, KrF skal være omsorgspartiet!

Familie,
barnehager,
skoler,
valgfrihet

Kjære alle sammen,

Vi i det politiske miljø får hver valgkamp påminnelser om hvor mye vekt velgerne legger på tillit. Når en politiker sier noe, forventes det både oppfølging og resultater. Vi politikere må levere det vi markedsfører.

I mange år har skiftende regjeringer hatt ambisiøse og velmente mål for barnehagepolitikken, ikke minst tidspunktet for full utbygging - full behovsdekning. Men de gode virkemidlene som skulle bidratt til dette hadde man ikke. Og vi var uenige om hvordan vi skulle få det til.

Men vårløsningen kom!

I vår la vi fram en barnehagemelding som åpnet for forhandlinger og et bredt og realistisk politisk barnehageforlik, som også inkluderte regjeringspartiene. Jeg tror en felles erkjennelse og et felles behov for større tillit i barnehagepolitikken bidro til det positive resultatet vi nå har fått. Felles vilje ga resultater. Gjennom en utsatt og mer fleksibel makspris, som i større grad ivaretar både mangfoldet og hovedmålet om full behovsdekning, har hele Stortinget bidratt til større troverdighet i barnehagepolitikken!

Forutsigbarhet er viktig, ikke minst for småbarnsforeldre. I Regjeringens budsjett for inneværende år har vi en rekordhøy økonomisk satsing på barnehager. 750 millioner kroner til økning i driftstilskuddet skal legge grunnlaget for en gjennomsnittlig foreldrebetaling på 2500 kroner i høst, dersom ikke kommunene reduserer sin innsats. I tillegg tredoblet vi investeringstilskuddet til nybygde barnehageplasser.

Overraskelsen var stor da enkelte kommuner i sommer signaliserte økning i foreldrebetalingen. Men etter en stor offentlig debatt, og KrFs offensive og tydelige barne- og familieminister, kan vi nå registrere stadig flere oppmuntringer. Kommunenes Sentralforbund og enkeltkommuner sier klart og utvetydig at de statlige midlene må føre til lavere foreldrebetaling i kommunene. Og dette vil de følge opp. Barne- og familiedepartementet har satt i gang en total kartlegging, men allerede i dag kan vi si hva hovedinntrykket er:

Kommunene setter ned foreldrebetalingen!

Mange hadde heller ikke rukket dette så kort tid etter revidert nasjonalbudsjett, på grunn av sommerferien.

Nå kan vi frimodig gå inn i valgkampen og profilere barnehagepolitikken som en vesentlig del av oppvekst- og familiepolitikken.

Nå leveres det!

Kjære venner,

Vi i KrF skal hele tiden sørge for at barna får førsteprioritet, det er barna som er viktigst.

Den største trussel mot familier i våre dager er at man ikke har tid til fellesskap og omsorg. Den største trussel mot vennskap og kjærlighet er at det ikke er tid til det.

Vi har ikke tid til hverandre.

Fellesskap starter alltid med at mennesker deler tid.

Investerer tid.

Det er vekstvilkåret for omsorg, omtanke og kjærlighet.

Det er ikke barn som skal bære alt maset ved foreldrenes tidsklemme. Målet er ikke full frihet for travle foreldre, men gode, trygge kår for den oppvoksende generasjon. Barnehagene og kontantstøtten er der først og fremst for barnas skyld. Det er vårt fokus. Men disse tilbudene gir også foreldrene økt valgfrihet.

Dagbladet skriver i en reportasje for noen dager siden, at man kan se en ny trend blant unge mennesker her i landet.

Trendanalytikere sier at etter en lang periode med fokus på selvrealisering, så er det kommet en motreaksjon. Dagens unge er mer opptatt av fellesskap og vil heller prioritere familieverdier. Det nye fokuset blir tolket som et opprør mot 68-er-generasjonens livsstil.

Trendanalytikerne forteller at mens foreldrene fylte livene med samlivsbrudd, arbeid og jag etter materielle goder, er dagens 20-åringer lei av egoisme og stress. De vil heller fylle livet sitt med noe meningsfylt, som å få barn.

KrF er med andre ord blitt trendy!

Familie og omsorg er slagord også for den unge generasjonen!

KrF skal sørge for at Norge skal være verdens beste land å bo i, også for barna, de aller minste!

Skole

På mandag har tusener av 6-åringer sin første skoledag. Jeg har vært på mange skolebesøk i årenes løp, og det gjør inntrykk å møte disse forventingsfulle, spente barna som står der med sine nye ransler. De har minst 12 års skolegang foran seg.

Det er en ideologisk kamp om hva disse skoleårene skal fylles med, og det pågår en kamp om foreldrenes innflytelse.

KrF har tillit til at foreldrene selv vet det beste for sine barn.

Sommerens skoledebatt har vært forvirrende. Jens Stoltenberg lanserte sin heldagsskole på Utøya i juli. Han sa, sitat:

”Målet må være at alle får tilbud om gratis SFO midt på dagen, som del av det samlede offentlige skoletilbudet.”

Sitat slutt.

Jon Lilletun, en stor mann med et stort hjerte for skolen, ga klart uttrykk for at en heldagsskole, slik vi tradisjonelt har tenkt det med assosiasjoner til en heltidsjobb, slett ikke er det KrF ønsker.

Luften gikk imidlertid fort ut av Arbeiderpartiets ballong. Stoltenbergs utspill ble redusert til en mer begrenset utvidelse av skoledagen.

Det vil jo vi også! Men vi vil beholde SFO som et frivillig tilbud. Barna bruker allerede ganske mye tid på skolen, og det er foreldrene som må bestemme om barna også skal gå på SFO. Men grunnlaget for en bred enighet om rammene for skolen er blitt bedre. Vi vil forhandle med andre partier når Regjeringen legger fram sine forslag på bakgrunn av Kvalitetsutvalgets innstilling.

Også når det gjelder valg av skoler, har KrF tillit til at foreldrene selv vet det beste for sine barn.

Jeg tror også friskoler gjør offentlige skoler bedre. Det viste en rektor på Lakkegata skole i Oslo i Dagsrevyen sist uke. Mange av hennes minoritetselever begynte å velge friskoler. Men da brettet hun opp ermene og forbedret egen skole. Nå er elevene på vei tilbake til Lakkegata skole, og foreldrene er fornøyd!

Kjære alle sammen,

Elevene skal ha det godt på skolen, men de skal også få kunnskap.

Et godt sted å være, et godt sted å lære.

Undersøkelser viser at norske elever har sakket akterut når det gjelder kunnskap. Derfor satser vi nå mer på basisfagene norsk og matematikk, i tillegg til mer fysisk aktivitet. Jeg har ingen planer om fotballtrening for alle... men vi trenger mer friluft og aktivitet.

Vi har også intensivert kampen mot mobbing.

Vi satser på verdiprosjekter.

Samarbeidsregjeringens og KrFs skole er en skole for framtida!

Asylsøkere

Vi lever i en urolig verden.

Fattigdom, krig og undertrykkelse kombinert med tilgang på moderne kommunikasjonsmidler, gjør at vårt land blir berørt av strømmer av mennesker på flukt. Norges respekt for menneskerettigheter, vår rikdom, frihet og fred, gjør oss til et trekkplaster for mange mennesker.

Asylsøkerne setter sitt preg på mange norske lokalsamfunn. De setter også preg på samfunnsdebatten.

Det er ikke rart.

I fjor kom det 17 480 asylsøkere til Norge. Aldri før har det kommet så mange på ett år. Av de sakene som ble behandlet, ble nesten 80 prosent avslått eller henvist til et annet land.

Vi har iverksatt en rekke tiltak for å redusere antall grunnløse asylsøknader.

Vi opplever allerede en nedgang i slike søknader.

Men jeg vil presisere – og dette er viktig – at vi ønsker å gi beskyttelse til dem som har et reelt beskyttelsesbehov.

Flere tragiske kriminelle handlinger begått av asylsøkere eller personer med utenlandsk opprinnelse har skapt debatt. Fremskrittspartiet bidrar til å forsøple denne debatten med karakteristikker og påstander som går langt over grensen.

For meg er enhver kriminell handling helt uakseptabel. Enten den er begått av en asylsøker eller en etnisk nordmann.

Vi tar utfordringene vi står overfor på alvor, og vi gjør det på anstendig vis.

Vi trenger også forebygging og integrering. Alle skal ha like muligheter til å få arbeid, og like muligheter til å delta i det norske samfunnet, uavhengig av opprinnelse og kjønn.

Regjeringen etablererer nå et introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger som skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, og innsikt i vårt samfunnsliv. Dette vil være en god forberedelse til yrkeslivet og utdanning. Forsøksordninger har vist at dette fungerer veldig godt og hindrer flyktningene i å bli passive sosialklienter. Fra
1. september neste år skal derfor alle kommuner tilby et slikt introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger.

Integrering nytter!
Kamp mot kriminalitet nytter!
Kamp for menneskeverdet nytter!

Lokal handlefrihet

Kjære alle sammen,

Kommunene er selve krumtappen i vårt velferdssamfunn.

Det er lokalpolitikerne som står nærmest innbyggerne, og best vet hvor skoen trykker.

Nær sagt alle partier taler da også varmt for økt lokalt og styrket lokaldemokrati. Lokalvalg er viktig!

I vår la vi fram forslag om økt kommunal handlefrihet, som ga alle partier mulighet til å gå fra ord til handling. Vi fikk tilslutning til viktige prinsipper når det gjelder forenkling av regelverk og samordnet tilsyn. Vi fikk også flertall for å innlemme en rekke øremerkede tilskudd.

Men motet sviktet hos opposisjonen i forhold til fullt ut å følge den frihetsreformen Regjeringen hadde foreslått.

Vi foreslo også en vekst i kommunesektorens totale inntekter på rundt 4 milliarder kroner, eller om lag to prosent, og at de frie inntektene skulle øke med om lag 2 milliarder. Det er den kraftigste veksten som er foreslått på svært mange år.

Så, kjære venner, mens andre taler om handlefrihet, så handler Samarbeidsregjeringen og KrF.

Regjeringen fører en politikk som sprer makt og flytter flere viktige beslutninger nærmere innbyggerne. Vi fører ansvaret tilbake til lokalsamfunnet – tilbake til kommunestyret.

Vi sprer makt!

Vi fører ansvaret tilbake til lokalsamfunnet!

Kommunenes Sentralforbund har i en undersøkelse funnet ut at folk flest er svært fornøyd med tjenestetilbudene i kommunene. Det gjelder både omfang og kvalitet. Og det gjelder særlig beboere og pårørende i pleie- og omsorgssektoren.

Vi må ikke glemme at den offentlige innsatsen for gode velferdsordninger aldri har vært større enn i år.

Selv med fortsatt store uløste oppgaver foran oss, har vi grunn til å glede oss over den velferden vi har bygget opp.

Velferd, omsorg for de svake skal være vårt varemerke.

Vi vil vise ansvar

Populistiske overbud klør velgerne i øret.

FrP og SV fremmer mange populistiske forslag med ingen eller lettvint inndekning, og jeg er overrasket over hvor ofte Ap hopper etter.

Men det er ansvarlighet som gir resultater.

Kristelig Folkeparti tar ansvar, vi holder stø kurs. Derfor kan vi nå levere resultater til beste for landet – for næringslivet og arbeidstakerne, for kommune-Norge og for familiene.

For Regjeringen er kampen mot arbeidsledigheten en hovedsak.

Før valget ba både LO og NHO om et statsbudsjett som kunne få ned rentenivået, og dempe kronekursen.

Vi tok belastningen ved å holde igjen på utgiftsrammene. Nå får vi gevinsten.

Vi tok initiativ til et fornyet inntektspolitisk samarbeid. Partene i arbeidslivet fulgte opp og tok ansvar. Nå høster Norge fruktene av det.

Rentenivået er mer enn halvert siden statsbudsjettet ble lagt fram. Kronekursen er nede på et mer normalt nivå.

Dette styrker arbeidsplassene og konkurranseutsatte bedrifter. Det meldes om voksende optimisme i næringslivet. Investeringslysten øker. Arbeidsledighetstallene ser ut til å flate ut. Etter hvert kommer ny vekst i sysselsettingen. Vi er på rett vei.

Dette styrker kommune-Norge. For hvert prosentpoeng renta går ned, regner man med at kommunesektoren på litt lengre sikt sparer netto rundt 800 millioner kroner. Fire prosent rentereduksjon betyr følgelig over tre og en halv milliard spart i kommunebudsjettene. Det monner skikkelig.

Dette styrker familiene – og ikke minst de mange tusen unge med store etableringsutgifter. Har du halvannen million i boliglån, sparer du om lag 40 000 kroner netto i året i renteutgifter. Det monner kraftig.

Det gjelder selvsagt mange tusen småbarnsfamilier. Men det gjelder også par uten barn. Og – la meg understreke – det gjelder de enslige. De som verken har barn eller barnetrygd, og som heller ikke har noen livsledsager å dele etableringskostnadene med.

Dette er resultater som teller. Dette gjør livet enklere for bedriftene og arbeidstakerne, for kommunene og velferds-Norge, for familiene og den enkelte.

Vi ser økende tegn til at resultatene verdsettes. Optimismen vokser. Folk ser at vår politikk virker.

Valgkamp

Carl I. Hagen har startet valgkampen på et debattmessig lavmål. Tidligere i sommer beskyldte han og andre i FrP meg for å sitte rolig og se på, og slik være ansvarlig for alvorlige lovbrudd. Nå har han fulgt opp med grove personangrep mot Jens Stoltenberg.

Dette er en primitiv form for valgkamp som jeg håper andre ikke slår inn på.

Ansvarlige politikere driver ikke valgkamp på denne måten. Jeg tror også velgerne vil reagere på det.

Sosialistisk Venstreparti har vind i seilene, og står for mange positive standpunkt. Men partiet er et venstresosialistisk parti, slik partinavnet innebærer. Jeg tror ikke så mange i Norge ønsker et venstresosialistisk samfunn. Har velgerne glemt at det er det Sosialistisk Venstreparti arbeider for?

Har velgerne glemt at mens stadig flere land går inn i NATO, så vil Sosialistisk Venstreparti ha Norge ut?

Arbeiderpartiet har startet valgkampen med lenke seg til LO, og Gerd-Liv Valla føler hun får betalt.

I et intervju med Dagbladet i dag, sier hun:

”Jens og partiet har dreid veldig til venstre de to siste årene, og har tatt et klarere standpunkt mot privatisering.”

Det er forresten underlig at Stoltenberg er blitt så bekymret for konkurranseutsetting og privatisering – som for øvrig er to forskjellige ting. I Samarbeidsregjeringens tid er det så langt privatisert for ca. 8 milliarder kroner, mens det i Stoltenbergs egen regjeringstid ble privatisert for ca. 30 milliarder!

KrF har hatt en krevende sommer og innledning på valgkampen. Personalsakene i Rogaland har i mediene overskygget politikken vår. Men velgerne rundt omkring i landet ser ut til å reagere fornuftig. Vi har gått fram på alle landsomfattende galluper etter ferien, og ser ifølge disse ut til å ha løftet partiet med ca. 1,5-2 prosent fra før sommeren. Med 1,5 prosent til gjennom valgkampen, vil vi kunne nå målet vårt for valgresultatet!

På de første lokale meningsmålingene har vi gått klart fram på noen, og tilbake på andre. Dette kan tyde på mange usikre velgere.

Valgkampen er knapt nok startet. Vi er ikke i mål. Mange velgere sitter på gjerdet. Andelen flytende velgere synes å øke fra valg til valg. Velgerkontrakter må fornyes, tilhørighet trenger bekreftelse. Fram mot valget skal velgerne møte KrF-folk som er tydelige, offensive, positive – som bryr seg med folks hverdag – og som tar ansvar.
– Det er oss, det.

Det gjelder å vise utholdenhet, og med frimodighet peke på politikken vår!

Her på strategikonferansen mønstrer vi på den avgjørende etappen inn til mål – valgdagen den 15. september. Vi mønstrer på en KrF-skute som har kursen klar. Nå skal mannskapet trimmes. Innsats, kunnskap og samarbeid er nøkkelord. Det er nå og framover vi avgjør lokalvalget!

Verdier

Kjære alle sammen,

Verdivalg og etikk ligger bak alle politiske beslutninger.

For meg er respekten for alt liv, og menneskenes verdighet, helt grunnleggende.

For få år siden var det bare KrF av de politiske partiene som snakket om verdier. Nå gjør alle det. Derfor er det viktig å spørre etter hvilke verdier.

Blant alt som er verdifullt, er vi i ferd med å svekke den grunnleggende verdien.

Når alt blir like gyldig, blir alt likegyldig.

Menneskets verd fra unnfangelse til naturlig død, livet selv, må ha en selvfølgelig førsterett fremfor alle andre verdier.

Uten liv er ingenting av verdi.

Uten liv er ingenting verdt.

Det finnes noen riktig flotte og kostbare Ming- vaser fra Kina. En engelsk familie hadde en slik. De var stolte av den, og den sto på sin best synlige plass i familiens storstue.

En dag skjedde det noe. Familiens yndlingsønn på 5 år hadde stukket hånden sin oppe i det trange hullet i vasen og hånden hans var umulig å få løs igjen.

Fortvilelsen var stor, det sto verdier i hundretusenkroners klassen på spill.

Foreldrene prøvde alt. Dro og halte. Gutten gråt. Det ble prøvd med kaldt vann, og varmt vann.

Ikke noe hjalp.

Heller ikke såpe og olje.

Hånden satt fast.

De vurderte brannvesenet, men fant ut at de ikke hadde noe annet valg enn å bruke hammer og knuse vasen.

Idet hammeren skal til å ramme vasen, spør gutten : Kan jeg slippe mynten nå ?

Han hadde mistet sin mynt oppi vasen, og ville beholde den i en knyttet neve, men slik kom han seg ikke løs.

I kampen for å beholde mynten, mistet han helt av syne at vasen var verdt hundretusener av kroner.

Vi skal i vår politikk fremme livets aller viktigste verdi, menneskeverdet, og ikke la den veksles bort i småmynter.

Vi skal konsekvent løfte menneskeverdet. Nasjonalt og internasjonalt.

Vi vil gjennomsyre samfunnet med nestekjærlighetstanken.

Vi vil derfor satse på familie og omsorg.

Kort sagt: Vi skal bygge et samfunn med kristne verdier!

God valgkamp!