Kjære alle sammen,

Jeg har i dag hatt en spennende dag på kryss og tvers her i Aust Agder.

Temaene har variert fra psykisk helse til offentlige servicekontorer via IT og nyskaping, jernbane, E18, arbeidsledighet og kommuneøkonomi. Det har gitt meg et godt innblikk i en del viktige utfordringer som opptar dere her i fylket.

Vi lever i et samfunn med stor overfold på mange områder. Særlig når det gjelder meningsmålinger. For KrF har det siste halvannet året vært turbulent. Utviklingen har rett og slett vært for dårlig.

Men det er viktig å huske på at meningsmålinger og stemningsbølger betyr lite for den virkelige maktbalansen i Stortinget.

Den avgjøres jo som kjent ved valg. Og sann mine ord: Samarbeidsregjeringen styrer skuta uten å la meningsmålinger bestemme kursen! Vi har langsiktighet for øye og føler oss forpliktet på politikken vi har lovt å føre.

Men la det være helt klart: Regjeringen ønsker å være et tjenende lederskap! Og skal man tjene, må man selvsagt også lytte til hvordan folk reagerer på den jobben vi gjør.

Meningsmålingene forteller at mange KrFere i Aust-Agder har satt seg på gjerdet denne vinteren. Der må de ikke bli sittende!

Det er ingen selvfølge at nordmenn i framtida skal ta vare på et kristent fundert verdigrunnlag, verken prinsipielt eller i praktisk liv.

Derfor er personlig engasjement så viktig. Derfor er politisk engasjement så nødvendig. Derfor er Kristelig Folkeparti uunværlig!

*

KrF ble stiftet for 70 år siden. Partiet kom som en reaksjon på sekulariseringen av samfunnet.

Det ble til for å framheve kultur- og åndsverdier, og som et motsvar til partier som la mer vekt på materielle verdier.

Allerede ved valget i 1933, to måneder etter stiftelsen, fikk KrF en representant inn på Stortinget. Norsk politikk trengte et verdiparti som KrF! Hva er så KrFs oppgave i norsk politikk i dag?

Mottoet for ”Big Brother”-serien på fjernsyn denne våren er – sitat – ”- Ingen grenser. Ingen hensyn.” Slik har de fanget en del av tidsånden.

Jeg har dette selvsagt fra omtalen av programmet. Jeg kan berolige dere med at jeg har andre ting å fylle kveldene med enn ”Big Brother”... Men altså - ingen grenser, ingen hensyn. Dette er tragisk i en tid hvor behovet er så åpenbart både for grenser og hensyn.

Behovet for et verdiparti er fortsatt like stort i vårt samfunn som det var for 70 år siden. Ja, behovet for verditenkning og kristne grunnverdier er kanskje enda større i dag. Derfor er KrF viktig. Derfor er KrF uunværlig!

I Samarbeidsregjeringen er vi nå i stand til å arbeide enda sterkere for trygghet og et varmere samfunn, - for familie og omsorg.

Gjennom å prege Norge er vi også med på å sette vårt preg internasjonalt.

Vi vet særlig godt i disse dager at vi ikke kan lukke øynene for det som skjer i andre deler av verden. Vi er en del av et globalt fellesskap.

Dette globale perspektiv gjør politikken full av kontraster. For meg er veien kort fra en samtale med den amerikanske presidenten om Irak-krigen - til et lokalt møte her i Froland.

Kontrastene er der for oss alle. Det våres endelig i Norge etter en streng vinter med høye strømpriser. Men hjemme i stuene bombarderes vi fra morgen til kveld med sterke inntrykk fra krigen som utkjempes i Irak.

Norge er ikke med i denne krigen, men den berører oss alle.

Krig er alltid et onde. Også denne gang gjelder våre største bekymringer sivilbefolkningen. Den har lidd lenge under Saddam Husseins despotiske regime – med kriger og undertrykkelse. Nå lever den jevne iraker i nagende uvisshet om hva denne krigen kan medføre.

Norges holdning er klar. Vi kan ikke støtte denne krigen. Norge har konsekvent fastholdt at militære aksjoner må ha en klar folkerettslig forankring gjennom et nytt vedtak i FNs Sikkerhetsråd. Et slikt vedtak er ikke fattet.

USA respekterer våre synspunkter og legger avgjørende vekt på å videreføre det langvarige og nære samarbeidet som har vært mellom Norge og USA. President Bush understreket da også selv at det er naturlig med diskusjoner og meningsforskjeller mellom venner. Vi er enige om at det gode samarbeidet mellom våre to land vil fortsette.

Den norske regjering har – med bred støtte i Stortinget – konsekvent støttet FNs strategi for en avvæpning av Irak. Norge var med da Sikkerhetsrådet 8. november i fjor enstemmig vedtok resolusjon 1441. Den viste en vei som vi ga vår fulle støtte, en vei vi kalte FN-sporet!

Norge har alltid lagt til grunn at det er FNs Sikkerhetsråd som har hovedansvaret for opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet. FN er en av bærebjelkene i vår utenriks- og sikkerhetspolitikk. Vi må arbeide innenfor rammen av verdensorganisasjonen når vi søker løsninger i internasjonale konflikter.

FN skal være vår fremste organisasjon i arbeidet for internasjonal fred og sikkerhet. La oss derfor satse på FN. La oss beholde troen på FN!

*

Å vinne krigen, er en ting. Noe helt annet er å vinne freden etterpå. I dette øyeblikk er det stor usikkerhet – både om krigens gang og om de internasjonale og mer langsiktige konsekvenser.

I denne situasjon vil jeg framheve tre viktige anliggender:

• Det er viktig at sivilbefolkningen skånes mest mulig og at deres lidelser lindres gjennom effektive humanitære bidrag.
• Vi håper at de militære operasjoner raskt kan avsluttes.
• I et lengre perspektiv må Irak – og Midt-Østen-regionen forøvrig – sikres en stabil framtid med fred, frihet og demokrati.

Norge skal aktivt bidra til å lindre nød gjennom humanitær bistand!

Norge er også rede til å bidra til oppbygging av det irakiske samfunnet etter at krigen er avsluttet.

Men vi vil mer enn det. Vi vil se vårt arbeid for fred og sikkerhet i et videre perspektiv. Regjeringen vil derfor arbeide målbevisst for:

• At hele Midt-Østen-regionen stabiliseres, og at det skapes framgang i den fastlåste konflikten mellom Israel og palestinerne.
• At samholdet i globale alliansen mot terror fremmes, og grobunnen for hat og terrorisme fjernes.
• At splittelsen i de internasjonale samarbeidsfora overvinnes – og for at FN styrkes som fredsorganisasjon.

Det er disse mål vi må ha blikket rettet mot. I dette større perspektiv vil jeg også se dagens konfliktsituasjon i Irak – og de utfordringer den stiller oss overfor.

Kjære alle sammen,

Mange har et noe vagt bilde av Irak.

Det er verdt å minne om at i dette området lå en av vår sivilisasjons vugger. Mesopotamia ga verden det første alfabet 2 500 år før Kristus og det eldste lovverk ca.1 750 år før Kristus.

Uttrykket øye for øye, tann for tann, er tatt fra henholdsvis paragraf 196 og 200 i Hammurabis’ lovverk. Irak er også opprinnelseslandet til Gilgamesj, et av verdens eldste bevarte litterære verk fra ca. 2000 før Kristus. Babels tårn og De hengende haver ble bygget i Irak.

Dette kulturlandet, rikt på olje, er blitt ødelagt av despoten Saddam Hussein. Det er en tragedie. Han har startet kriger mot to naboland, med enorme tap av menneskeliv og utarming av landet som resultat.

Han har brukt kjemiske våpen mot det kurdiske mindretallet. Bare i byen Halabja døde mellom 3 500 og 5000 mennesker for 15 år siden. Mellom 50 000 og 100 000 irakiske kurdere døde som følge av systematiske bortføringer, henrettelser og gassangrep fra februar til september 1988.

Bare tre år etter angrep han sjia-muslimene i sør, som hadde gjort opprør i kjølvannet av Gulfkrigen. Trolig ble nær 30 000 mennesker drept av regimet under denne kampanjen.

Områdene til våtmarksaraberne ble tørrlagt ved hjelp av nye dreneringssystemer. En flere tusen år gammel kultur ble med dette utslettet.

At Saddam Hussein i dag ser ”skriften på veggen” – et uttrykk som forøvrig kommer fra en Bibel-fortelling som finner sted nettopp i Babylon – bør vi derfor glede oss over. Det vi beklager, er måten det skjer på.

La meg gjøre en liten tilføyelse, siden jeg er i en Bibel-kyndig forsamling. Jeg skal lese fra Daniels bok, 5.kapittel, fra vers 5. Hvis man skifter ut Kongen av Babylon med herskeren av Irak, gir det kanskje en god beskrivelse av den aktuelle situasjonen:

”I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt i mot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. Da ble han blek i ansiktet, og hans tanker skremte ham. Han ble veik i hoftene og skalv i knærne. Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne.”

-----

”Alle kongens vismenn kom inn til ham. Men de greide ikke å lese skriften eller fortelle kongen hva det betydde. Da ble kong Belsasar så forferdet at han bleknet, og hans stormenn stod helt rådville.”

Så ble Daniel hentet for å tyde skriften på veggen. Han sa:

”Konge, Den Høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømme og makt, ære og herlighet. Og på grunn av den makt Gud hadde gitt ham, skalv og fryktet alle folk og ætter med ulike språk for ham. Hvem han ville, lot han drepe, og hvem han ville, lot han leve; hvem han ville, opphøyet han og hvem han ville, fornedret han.

Men da han ble stor i egne tanker og hans sinn ble stolt og overmodig, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.”

Daniel sier til Nebukadnesars sønn at han heller ikke han hadde ydmyket seg, selv om han visste hva som skjedde med faren. Han hadde tvert om opphøyet seg selv og ikke æret Gud. Derfor fikk han skriften på veggen. Og Daniels tydning er slik:

”Og slik skal ordene tydes: ”Mene” – ”tellet” har Gud ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. ”Tekel” – ”veid” er du på vekten, og funnet for lett. ”Peres” – ”delt” er ditt rike og gitt til mederne og persperne.

Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjeden om hans hals og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket. Men samme natten ble Belsasar drept.”

*

Vi vet ennå ikke hvor stort det humanitære hjelpebehovet blir i Irak.

Uansett er Norges holdning klar. Regjeringen er innstilt på å gjøre sitt ytterste for å avhjelpe den humanitære situasjonen. Norge har allerede avsatt 160 millioner kroner til humanitære hjelpetiltak, hvorav 130 millioner kroner allerede er utbetalt. Norske frivillige organisasjoner har hittil fått utbetalt 75 millioner kroner.

Vi må se i øynene at den militære aksjonen mot Irak kan få innvirkninger på utviklingen i hele regionen. Vi må unngå at konflikten sprer seg og at vi får en ytterligere forverring av voldsspiralen mellom israelerne og palestinere.

Vi må også unngå at Irak-konflikten blir oppfattet som en religionskrig. Det er viktig for araberverdenen, og det er viktig for oss her hjemme.

Denne uken inviterte jeg representanter fra ulike trossamfunn til møte på mitt kontor. Formålet var å drøfte hvordan vi sammen kan hindre at krigens og hatets språk preger våre liv her i landet i denne alvorlige tiden.

Vår nasjon rommer mennesker som stammer fra mange forskjellige land og regioner, også land og regioner som kan være i konflikt med hverandre. Disse konfliktene må ikke skape strid og hat mellom folkegrupper på norsk jord.

Norge skal være en fredsnasjon! På norsk jord skal vi alle bo sammen som gode naboer. Dette er ikke selvsagt.

Noen arbeider for det motsatte. Internasjonale terroristgrupper prøver å skape fiendskap og hat mellom folk av ulik tro. En rekke terroraksjoner – ikke minst tragedien 11. september i 2001 – er gjennomført av grupper som misbruker religion i sitt forsøk på å oppildne til hat og overgrep mot andre. De prøver å spre hatets budskap på tvers av landegrensene. Den slags må aldri vinne innpass i vårt land.

Ekstremistiske grupper vil forsøke å utnytte Irak-konflikten til å spre hat og vold. Vi så slike voldstendenser i Oslo sist helg. Dette må vi sammen avvise.

Hatets virkning på menneskesinnet er som giftens virkning på menneskekroppen. Det forkrøpler. Det dreper.

La ingen forvrenge og misbruke religiøs tro for å skape hat, mistillit, mobbing, konflikt og krig. Religion må ikke bli en del av problemet. Religion må og skal være en del av løsningen. KrF i Regjering vil være med å legge til rette for dette. På høyeste nivå. Vi preger samfunnet med kristne verdier!

*

Kjære alle sammen.

Mange av dere er til daglig engasjert i lokalpolitikken. Dere har sagt ja til å yte en ekstrainnsats for samfunnet. Først av alt vil jeg takke dere for den viktige innsatsen dere gjør.

Jeg vet at hverdagen dere står oppe i er tøff. Trange rammer krever tøffe prioriteringer. Mye av den samme situasjonen opplever vi nasjonalt.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at kommuneøkonomien er presset. Tallenes tale er klar; kommunesektoren står overfor store økonomiske utfordringer i tiden fremover.

Vi må også huske at veksten i kommunesektoren vært stor de siste åra.

Vi kan være enige om at kommuneøkonomien er i ubalanse. Vi kan trolig også være enige om de forhold som har forårsaket denne ubalansen. Underfinansierte statlige reformer, sterk statlig styring og liten lokal handlefrihet, utgifter som har økt mer enn inntektene kombinert med overinvesteringer lokalt mange steder og manglende samsvar mellom driftsnivå og rammer har gitt oss en alvorlig utfordring.

Mange vil nok mene at løsningen på dette er økte overføringer fra staten.

Regjeringen er i Sem-erklæringen forpliktet til å sørge for realvekst i kommunenes inntekter. Men det må samtidig understrekes at vi er nødt til å begrense utgiftssiden i statsbudsjettet for å holde orden i økonomien.

Kommunesektoren utgjør en så stor andel av den nasjonale økonomien at det rett og slett vil gå galt dersom vi slipper helt opp.

Høyere renter og økt kronekurs vil ramme næringslivet og dermed true arbeidsplassene. Småbarnsfamilier blir også rammet. Dette vil igjen slå tilbake på kommunene ved at mange arbeidsplasser vil gå tapt og gjennom mye høyere renter.

Ubalansen i kommunenes økonomi har ikke oppstått over natten, den har utviklet seg over lang tid. Derfor kan den heller ikke løses på et blunk. Det kreves et langsiktig og strategisk arbeid for å bringe oppgaver og inntekter i balanse. Regjeringen tar ansvar for den situasjonen vi er opp i. Arbeidet er allerede i gang.

Vi jobber både med det økonomiske grunnlaget, med forholdet mellom øremerkede og frie inntekter og med forenklinger i statlig regelverk som binder opp kommunale prioriteringer. Skal vi klare å bedre balansen og øke handlingsrommet kreves det tiltak på alle disse tre områdene.

Vi vil komme nærmere inn på dette både i revidert nasjonalbudsjett og i kommuneproposisjonen for 2004.

Det er store pengeoverføringer i distriktspolitikken. Kanaliseres disse pengene på den beste måten?

For å sette dette på dagsorden vil har Regjeringen satt ned en bred distriktskommisjon av både politikere og fagfolk. De skal foreta en gjennomgang av helheten i dagens politikk, det vil si av både "bred" og "smal" statlig politikk som har stor betydning for bosetting og regional utvikling.

Om godt og vel ett og et halvt år skal den legge fram konkrete forslag til innretning av distriktspolitikken.

Kommisjonen får altså i oppdrag å løfte alle steiner i dagens distriktspolitikk. Den skal også jobbe utadrettet, så jeg ber dere bruke mulighetene det gir til å komme med innspill til arbeidet i kommisjonen. Gjerne til KrFs egen representant – Audun Holsbrekken fra Lesja i Oppland.

Det er Regjeringens klare ambisjon å demme opp for en utvikling der Oslo-regionen fungerer som en magnet og vokser på bekostning av – og langt raskere enn – resten av landet. Derfor arbeider vi for en mer balansert utvikling der alle landsdeler har befolkningsvekst.

KrF vil legge til rette for en fornyelse av distriktspolitikken – for en forbedring av distriktspolitikken!

*

Kjære alle sammen,

Det er lett å la seg besnære av rikdom.

Norge har oppsparte inntekter fra olje- og gassvirksomheten. Dette Oljefondet gir trygghet, men er også en farlig fristelse. Noen ser fondet som en bunnløs kilde, som kan finansiere alle gode formål.

Slik er det ikke.

Vi må huske en ting: - Oljefondet er i dag mindre enn halvparten av årsinntekten til Norge som nasjon. Ingen kan leve lenge av en sparekonto som utgjør mindre enn halvparten av årsinntekten. Slik er det i privatøkonomien, slik er det for nasjonen.

Vi trenger fondet når vi skal møte fremtidige pensjonsutgifter og når oljeinntektene en dag er borte. Oljefondet er egentlig et pensjonsfond.

Det er arbeidskraften som er vår viktigste ressurs. Den er 15 ganger mer verdt enn all olje og gass og verdien av Petroleumsfondet!

Vår rikdom er derfor først og fremst basert på vår evne til å skape verdier gjennom arbeid.

Næringslivet er inne i en svært tøff omstilling. Industrien og konkurranseutsatt sektor har det vanskelig på grunn av høy lønnsvekst, høy rente og sterk kronekurs.

Timelønnskostnadene for arbeidere i norsk industri har økt til hele 30 prosent over nivået hos våre handelspartnere.

Nå mangler vi arbeidskraft på noen områder, samtidig som arbeidsløsheten øker. Dette krever nytenkning og evne til omstilling.

Kampen mot arbeidsledighet er en hovedsak for Regjeringen. Vi vil ikke forholde oss passive til utviklingen.

Vi har nettopp gjennomført vår første budsjettkonferanse for 2004. Vi har også hatt møter med ledelsen for opposisjonen på Stortinget. Begge deler med kampen for å sikre og skape arbeidsplasser som hovedprioritet.

Vår politikk baserer seg på følgende fem hovedlinjer:

Vi vil bidra til rentereduksjoner og dempe presset på kronekursen, derfor må finanspolitikken være stram. Etter at statsbudsjettet ble vedtatt har vi fått tre rentereduksjoner på til sammen 1,5 %. Rentenivået er nå 1,5 % lavere enn da vi overtok. Kronekursen har også svekket seg betydelig de siste ukene, blant annet som følge av lavere rente. Dette øker lønnsomheten i eksportrettet industri.

Vi vil gi bedriftene bedre rammevilkår, derfor har Regjeringen gjennomført store avgifts- og skattelettelser, som i hovedsak har kommet bedriftene til gode. I inneværende år har 4/5 deler av skatteletten gått til bedriftene. Nå er investeringsavgiften borte, dobbeltbeskatningen av utbytte er fjernet, flypassasjeravgiften er tatt vekk, og avskrivningssatsene er bedret. Vi har gitt avgifts- og skattelettelser på i alt 19 milliarder kroner. Noen hevder at dette har gått til de rike i stedet for til viktige velferdstiltak. Jeg vil benytte denne anledningen til å slå fast at det er feil. De største skatte- og avgiftslettelsene har gått til å sikre våre arbeidsplasser. Dette har bedret situasjon og trygget arbeidsplassene for næringslivet i en vanskelig situasjon.

For å dempe lønnsveksten har Regjeringen inngått en samarbeidsavtale med partene i arbeidslivet med sikte på et mer moderat lønnsoppgjør til våren. Dette inntektspolitiske samarbeidet blir viktig med sikte på å bringe lønnsutviklingen i Norge mer på linje med våre konkurrentland.

Forsknings- og utviklingsarbeid er viktig for å skape nye arbeidsplasser. Regjeringen har intensivert dette arbeidet. Forskningsfondet er økt med tre milliarder kroner, Norge vil delta i EUs 6. rammeprogram for forskning, forskningsbevilgningene er øket og alle bedrifter får nå fradrag i skatt for avsetning til forskning og utvikling.

For å hjelpe de som blir ledige har vi omorganisert og styrket Aetat. Både tiltaksplasser og antall stillinger er økt. Alle som blir ledig skal få råd og veiledning fra Aetat. Det er nytt at relativt mange arbeidsledige har høy utdanning og gode forutsetninger for å komme seg raskt i jobb. Det understreker at utfordringen i arbeidsmarkedspolitikken nå først og fremst er å få til en effektiv formidling av arbeidsløse til ledige jobber. Vi styrker Aetat for å få dette til, blant annet gjennom økt satsing på såkalte jobbklubber.

Enkelte synes å mene at vi burde møte ledighetsproblemene med en vesentlig mer ekspansiv finanspolitikk. Men gjør vi dette i dagens situasjon, risikerer vi å stanse den positive utviklingen vi nå har for rente og kronekurs.

Slipper vi de offentlige utgiftene løs, kan vi låse renten og kronekursen på et høyt nivå og dermed sette nye tusener av arbeidsplasser i fare. Det er en utvikling vi advarer mot.

Vi vurderer nå tiltak for å få flere i arbeid, som kan innpasses i en ansvarlig økonomisk ramme.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett senere i vår vil vi konkret se på muligheten for å fremskynde investeringer som kan gi positiv sysselsettingseffekt, blant annet i kommunene. Vi vil vurdere hvordan vi kan stimulere til nye muligheter i næringslivet. Blant aktuelle tiltak vi vurderer er også rassikring, som det er stort behov for mange steder i landet. Omfanget av arbeidsmarkedstiltak vurderer vi løpende og vil komme tilbake til i Revidert nasjonalbudsjett.

Jeg er overbevist om at det er mulig å oppnå enighet om gode og fremtidsrettede løsninger innen en ansvarlig økonomisk ramme. Det krever vilje til samarbeid om gode løsninger fra alle partier.

*

Kjære alle sammen,

Samarbeidsregjeringen har en klar verdiforankring. I Sem-erklæringen er denne uttrykt som en forpliktelse for rettstatens og demokratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kulturarv.

På dette grunnlag skal vi føre en politikk som verner om menneskelivet, viser respekt for menneskeverdet, verdsetter personlig ansvar, gir frihet for enkeltmenneske, verner om familiene og ivaretar forvalteransvaret.

Men samfunnets ytre former og strukturer trenger stadig fornyelse. De må være på høyde med tidens utfordringer så de kan tjene det enkelte menneske på en best mulig måte i et nytt århundre.

I dette skjæringspunktet mellom verdiforankring og fornyelse skal vår politikk utformes. Verdiforankring og fornyelse er overskriften for Regjeringens politikk.

Det viktigste for oss i politikken er hvilke verdier vi vil fremme. Det er dette som er avgjørende for det enkelte menneskets livskvalitet. De ytre strukturene skal bidra til å fremme de verdier vi vil forankre våre liv og samfunnet i.

Sentrumsregjeringen oppnevnte Verdikommisjonen, som avleverte en, i dobbelt forstand, verdifull rapport. Men det viktigste med kommisjonens arbeid var de prosesser og debatter den skapte over store deler av landet. Verdikommisjonens arbeid er avsluttet, men verdidebatten må gå videre.

Vi legger særlig vekt på verdiformildingen i den eneste obligatoriske institusjonen vi har – skolen – hvor alle må gå minst 10 år. Da blir verdiformidlingen her særlig viktig.

Regjeringen støtter nå konkrete verdiprosjekter i skolen, blant annet har Læringssenterets ansvar for et prosjekt om verdier i skolehverdagen. Vi støtter også Kristenpedagogisk Forbunds prosjekt ”Skal, skal ikke”. Kampanjen mot mobbing, med nulltoleranse overfor mobbing som grunnprinsipp, må vi også se som et verdiprosjekt.

Regjeringens forsterkede kamp mot vold er en kamp for menneskeverdet, og derfor også et viktig verdispørsmål. Vår verdiforankring vil videre komme fram i Regjeringens kulturmelding, i familiemeldingen, og i vårt arbeid for ansvarsmobilisering ikke minst gjennom frivillige organisasjoner.

Regjeringen har lagt frem en handlingsplan i 23 konkrete punkter for å bekjempe handel med kvinner og barn.

Handel med kvinner og barn er vår tids slaveri. Dette er en alvorlig form for organisert kriminalitet og grove brudd på menneskerettighetene. Vi setter i gang tiltak for å beskytte og hjelpe ofrene, forebygge menneskehandel og ta bakmennene. Handlingsplanen går over tre år og har en samlet økonomisk ramme på ca. 100 millioner kroner.

Dette er verdiforankring i praktisk politikk!

Regjeringens arbeid for fornyelse kommer blant annet til uttrykk ved at vi stimulerer forsknings- og utviklingsarbeid i bedriftene. Gjennom den nye ordningen for skattefritak for avsetning til slike formål, registrerer vi nå allerede en økende interesse på dette området.

Regjeringen viderefører arbeidet med fjerning og forenkling av regler og forordninger. Arbeidet har allerede gitt stort resultat. 420 forskrifter er fjernet.

Vi kan dermed glemme forskriften på minsteareal for elg på Notodden, forskriften om fritthengende fotgjengerrefleks, forskriften om babykrus og forskriften om silopressaft i Oppland.

Vi har også fjernet 630 tollsatser på industrivarer.

Dette er bare noen eksempler av vårt målrettede arbeid for å gjøre hverdagen enklere for folk.

Regjeringen fører en politikk for økt lokal frihet i skolen, og vi er i gang med en reform for å bedre rusomsorgen.

Regjeringen har presentert en av de største reformene i offentlig forvaltning ved en bedre samordning av arbeidet på sosialkontor, trygdekontor og Aetat-kontor. Disse tjenestene skal få et felles ”førstelinje-kontor” lokalt, slik at det blir enklere for den enkelte bruker å henvende seg: Én dør, én skranke og én telefon.

Gjennom service-kontorer har flere kommuner allerede realisert noe av ideen, noe jeg så et fint eksempel på i Arendal i dag.

Regjeringens offensive politikk for desentralisering av de statlige tilsyn, hvor det foreslås 8 slike tilsyn ut av hovedstadsområdet, er også et ledd i vårt arbeid for fornyelse av offentlig forvaltning. Det er også ledd i vårt arbeid for å bevare levende og gode byer og bygder.

Regjeringen har tatt et klart standpunkt om å legge Post- og teletilsynet til Agder-regionen, nærmere bestemt Lillesand. Nå er det opp til Stortinget og opposisjonen om de vil være med på en god tilsynspolitikk og en offensiv utflytting!

*

Kjære alle sammen,

De siste åra har det gått både opp og ned for KrF. Men målet er klart - vi skal tilbake til nivået ved forrige lokalvalg. Dette krever at vi står sammen.

For noen år siden var det nesten bare KrF av de politiske partiene som snakket om verdier. Nå gjør alle det.

Det beste ankerfeste ligger i de kristne grunnverdier. Menneskeverdet, forvalteransvaret og de ti bud – summert i kjærlighetsbudet.

Målet er klart. Strategien likeså. Vi skal bygge og styrke de institusjoner som har vært viktige verdiformidlere: Familie, skole, kirke og frivillige organisasjoner.

Menneskeverdet dreier seg om ærefrykt for livet. Om respekt for andre. Og om hvordan vi behandler de små, de svake. For meg betyr menneskeverdet en forpliktelse til kamp for de fattige og forfulgte! I den kampen skal KrF stå fremst!

Kjære alle sammen,

For 70 år siden hadde grunnleggerne av KrF en visjon: Et samfunn der menneskeverdet er ukrenkelig, der forvalteransvaret tas på alvor, der nestekjærlighet har forkjørsrett. Det er også vår visjon - i dag.

La oss sammen gjøre den til virkelighet!