Regjeringens budsjettforslag for 2005 er et budsjett for økt velferd og flere arbeidsplasser. Det bygger opp under den positive utviklingen i norsk økonomi. En ansvarlig budsjettpolitikk og bedre rammebetingelser for næringslivet sikrer og skaper arbeidsplasser.Samtidig styrkes de sentrale velferdsordningene med nær 10 milliarder kroner.

Arbeid er grunnlaget for velferden. Dette er førende for Regjeringens økonomiske politikk. Vi ser nå resultater av politikken. Ledigheten er på vei ned og den økonomiske veksten er høy. Renten er rekordlav og styrkingen av kronekursen gjennom 2002 er langt på vei reversert. Dette gir lysere utsikter for den konkurranseutsatte delen av næringslivet.

Regjeringen ønsker å stimulere til økt forsknings- og innovasjonsaktivitet i næringslivet. Derfor er Skattefunn og nye såkornfond, økte næringsrettede forskningsbevilgninger og HØYKOM prioritert.

Enkelte påstår at skattelette har vært regjeringens hovedprioritering de siste årene. Dette er feil. Velferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet bygges ut, ikke ned. Neste år er realveksten til velferdsordningene på nær 10 milliarder kroner. Det er fortsatt mange uløste oppgaver. Men vi er på riktig vei, og blant satsingsområdene i neste års budsjett vil jeg trekke fram følgende:

• en reell økning av driftsbevilgningen innenfor psykiatriplanen med rundt 850 millioner kroner, i tillegg til nye investeringer på over 700 millioner kroner
• en bevilgning på om lag 700 millioner kroner for å starte gjennomføringen av reformen i grunnopplæringen, 500 millioner kroner skal gå til kompetanseutvikling,
• en styrking av barnehagesektoren med 1,4 milliarder kroner, blant annet knyttet til målet om at 9 000 flere barn skal få barnehagetilbud i 2005,
• en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på nærmere 2,75 milliarder kroner.

Midt oppe i våre utfordringer må vi ikke glemme de som ikke en gang har noe velferdssamfunn å reformere. Fremdeles dør et barn hvert tredje sekund av fattigdom. Derfor fortsetter Samarbeidsregjeringen opptrappingen av internasjonal bistand, og styrker bistandsbudsjettet med hele 1,6 milliarder kroner. Dette handler ikke om gavmildhet. Det dreier seg faktisk om rettferdighet. Noen sier at vi ikke kan ta oss råd til å hjelpe. Jeg vil si: Vi har ikke råd til å la være.

Skatten reduseres for alle inntektsgrupper i 2005. Det skal bli mer lønnsomt å arbeide. Vi foreslår å fjerne all inntektsbeskatning av egen bolig. Grensen for gavefradrag fordobles til 12 000 kroner.

Den største urettferdigheten i dagens skattesystem er at de som lever av kapitalinntekt beskattes langt mildere enn lønnsmottakere med samme inntekt. Et viktig mål for skattereformen er å fjerne denne forskjellen, slik at arbeidsinntekter og kapitalinntekter beskattes likt. Dette krever både skatt på høy eieravkastning, som innføres fra 2006, og en reduksjon av de høyeste marginalskattene på lønn.

I budsjettforslaget økes satsene for merverdiavgift med ett prosentpoeng. Det betyr en omlegging fra skatt på arbeid til skatt på forbruk. Momsøkningen må ses i sammenheng med at vi nå har en historisk sett svært lav prisstigning.

Norge er et rikt land, der velstanden blant folk flest er stor. Vi har en produktiv og godt kvalifisert arbeidsstyrke. Vi har derfor alle forutsetninger for å løse velferdssamfunnets utfordringer.