Kjære alle sammen,

Kjære KrFere.

(Hektisk tid, aktuell politikk)

Det er en hektisk tid politisk.

Regjeringen har behandlet mange store saker: Ny forsvarsplan, ny nasjonal transportplan, Stortingsmelding om kvalitetsreform i skolen, Skattemelding og Stortingsmelding om ytringsfrihet. Noen er fremlagt, noen blir det om kort tid. Vi skal også i gang med blant annet Petroleumsmelding og Pensjonsmelding. Vi har hatt strategimøte på Sem, og denne uka budsjettmøte på Thorbjørnrud på Jevnaker.

I Regjering har KrF en unik posisjon til å påvirke, selv om ikke alt blir som vi til enhver tid ønsker i en samarbeidsregjering. Vi står i et gi- og ta-forhold med Høyre og Venstre. Noen ganger må de gi seg, noen ganger må vi gi oss, men summa summarum kommer KrF godt ut av samarbeidet.

Og en ting kan jeg si etter Regjeringens budsjettmøte denne uka:

Det blir økt innsats i kampen mot fattigdom, både ute og hjemme, i budsjettet for 2005!

Vi vil fortsette opptrappingen av bistanden. I vår legger vi også fram en stortingsmelding om hovedlinjene i vår utviklingspolitikk. Samarbeidsregjeringen er den første regjering som har lagt fram en handlingsplan mot fattigdom i Norge. Vi har løftet nivået på målrettede tiltak for svakstilte med nesten 1 mrd. kr. Vi vil neste år fortsette opptrappingen utover dette. Dette er viktig for KrF!

Vi har en levedyktig Regjering, med godt samhold.

Da vi var samlet til strategimøte, ble KrF, Venstre og Høyre enige om fire ”saksklynger” eller hovedoverskrifter for arbeidet fremover:

1. Valgfrihet og mangfold (lokaldemokrati, frivillighet, kultur, familiepolitikk)

2. Verdiskapning og framtidstro (nyskapning, forskning og utdanning, ansvarlig budsjett)

3. Nytt velferdsfokus ( sterkere målretting mot de fattigste og mest forsømte)

4. Globalt ansvar (fred, miljø, utvikling)

Det er all grunn til å se mer nøye på hva alternativene til Samarbeidsregjeringen er, nå som det stunder mot 2005 og valg. Ett alternativ skulle øyensynlig være en flertallsregjering av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Men så virket det som Jens Stoltenberg ønsker å riste av seg de potensielle samarbeidspartnerne. Han snakket stadig mer om en ren Arbeiderpartiregjering med fast avtale med Senterpartiet og SV. Men de har sagt at de ikke avfinner seg med å være støtteparti i Stortinget. Nå er han visst tilbake der han startet og snakker om flertallsregjering. Men alternativt ren Arbeiderpartiregjering uten avtale. Da har han glemt sin tidligere voldsomme kritikk av mindretalls-alternativer. Det har også vært interessant å følge diskusjonen og uenigheten mellom disse i det siste.

Og jeg skulle gjerne vite mer om hva de sammen vil mene om NATO, EØS, næringspolitikk og miljøpolitikk? Og hvis de kommer i regjering, skal SV da ha Utenriksdepartementet eller Finansdepartementet – med den helt annerledes politikk de står for på disse områdene? Med sin størrelse må de jo ha ett av dem.

Det er mye som trenger avklaring…

(økonomi)

For kort tid siden hadde vi høy rente og kronekurs. Det ga noen og enhver av oss hodepine. Jeg kom i prat med en bekymret økonom om dette.

- Hvordan går det egentlig med nattesøvnen, spurte jeg. - Jo, jeg sover som et barn, sa økonomen. Jeg stusset litt på dette svaret. Som et barn? Økonomen måtte forklare: - Jo, jeg sover to timer, våkner opp og skriker en halvtime, sover tre timer, våkner opp, gråter, osv...

Jeg regner med at vedkommende sover bedre nå, ett år senere. Rentene er jo nå historisk lave og kronekursen konkurransedyktig. Dette er ingen tilfeldighet, men resultat av hardt arbeid fra Regjeringens side. Vi har møtt mye motbør for våre stramme budsjetter. Men nå lysner det i norsk økonomi. Statistisk Sentralbyrås siste beregninger viser at eksporten vil øke, arbeidsledigheten falle og renten fortsatt vil holde seg lav.

Målinger i februar viser at næringslivet i 13 fylker har økt sin eksport det siste året. Øverst troner Vest-Agder med en økning på 49 prosent. Men Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane kommer slett ikke dårlig ut, med en eksportøkning på henholdsvis 29 og 28 prosent. Godt over gjennomsnittet. Nr. 3 på statistikken!

Dette er bra!

Kampen mot arbeidsløsheten er en hovedsak for Regjeringen. Arbeidsledigheten var 4,7 prosent i fjor sommer, og vil gradvis falle til 3,8 prosent i 2006, mener Statistisk Sentralbyrå. Det vil hjelpe. Det skal vi arbeide for.

Vi får daglig meldinger fra næringslivet om økt optimisme.

Vi har bidratt til å bedre konkurranseevnen og trygge arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor. Jeg håper vi kan fortsette dette arbeidet blant annet gjennom et lønnsoppgjør som gjør at de gode resultater når det gjelder kronekurs og rente ikke settes over styr. Det samme ansvaret påhviler også Regjeringen og Stortinget under budsjettbehandlingen.

(Valgfrihet og mangfold)

Vi ønsker å bygge samfunnet nedenfra, og her er det frivillige arbeid helt avgjørende. Dette vil vi hegne om.

Det gjelder frivillige organisasjoner som jobber her hjemme og de som har et internasjonalt engasjement.

Noen ganger opplever vi fruktbart samarbeid mellom høyst ulike frivillige organisasjoner, et samarbeid som gir grunn til etterfølgelse. Jeg har et eksempel fra Bolivia, der det er mange fattige gatebarn. Med årene sklir de over i en tilværelse preget av rus og kriminalitet.

Den norske misjonsorganisasjonen Misjonsalliansen har her alliert seg med Norges Fotballforbund og Utenriksdepartementet i et prosjekt som heter ”Fotball krysser grenser”.

Den aller første kunstgressbanen i Bolivia skal bygges i byen El Alto med norske penger og gå til gatebarna. De aller fattigste skal få den beste fotballbanen i landet, noe som er en flott måte å vise deres verd på. I tillegg arbeider Misjonsalliansen med å bygge fem grusbaner for fotball. Det er gatebarna som først og fremst skal ha tilgang til også disse banene.

Begrepet fotballfrelst vil få en ny betydning gjennom dette prosjektet...

Misjonsalliansen kan fortelle at dette engasjerer mange i idrettsmiljøet og i misjonsmiljøet her hjemme. Gamle misjonsvenner over 80 år gir tusenvis av kroner i gaver til ”Fotball krysser grenser.” Fotballforbundets fremste kunstgressekspert har allerede vært i Bolivia for å sjekke ut forholdene, og fotballandslaget i Bolivia har nå også engasjert seg i prosjektet.

Bolivianske gatebarn får høynet sitt menneskeverd gjennom flotte fotballbaner. Fotballen viser seg å være en aktivitet som holder dem unna kriminalitet og rus. Barna – både jenter og gutter – blir oppdratt til lederansvar og spores inn på også annet godt barne- og ungdomsarbeid. De får kurs for instruktører, trenere og spillere. Fotballen og engasjerte voksne mennesker vil gi disse barna et nytt liv, skape menneskeverd.

I den store sammenhengen er jo dette en forutsetning for fred og demokrati.

Et av mange resultater av KrF i regjering er at gaver til frivillige organisasjoner øker. Gaveinntektene for 2003 var rekordstore. Det har f.eks. vært rekordår for Misjonssambandet og for Kirkens Nødhjelp. Økonomisjefen i Misjonsselskapet forteller at de aldri noensinne har fått inn så mye i gaveinntekter som i fjor. På spørsmål om hvorfor folk gir mer, svarer han at det ikke minst skyldes at gaver på inntil 6.000 kroner gir skattefradrag.

Dette er det KrF har fått gjennom i Regjering!

Og vi gir oss ikke med det, målet er at folk skal få skattefradrag på gaver inntil 12.000 kroner! Slik styrker vi frivillighets-Norge!

(fattigdom på ulike plan)

Vårt land er rikt på materielle goder.

Likevel står vi overfor flere uløste problemer.

Vi vet at de største problemene ikke først og fremst dreier seg om penger. Familieoppløsning, diskriminering, ensomhet, psykiske problemer, rusavhengighet, omsorgssvikt som rir vårt samfunn bunner ikke i pengemangel. Det stikker dypere. Det bunner i verdier og holdninger. Hvordan vi lever sammen og tar oss av hverandre.

Skal vi kjempe mot fattigdom, er det et ambisiøst prosjekt. For fattigdom handler ikke bare om å mangle materielle goder. Det handler også om det ikke-materielle, om å mangle livsglede og mening.

“Fattig er den som teller sine penger”, skrev Arnulf Øverland.

Norge er for tredje år på rad blitt kåret av FNs utviklingsprogram til verdens beste land å bo i. Undersøkelsen er basert på forventet levealder, gjennomsnittlig inntekt og graden av skolegang. Selvsagt skal vi være stolte av slike undersøkelser. Men jeg tror ikke de forteller hele sannheten om rikdom og fattigdom.

Kampen mot fattigdom må også være en kamp for mening og omsorg.

Det fremste kjennetegn på et rikt fellesskap er ikke at det har mye penger. De kjennetegn vi skal strebe etter, er rett bruk av våre materielle rikdommer, i et kulturelt og åndelig rikt samfunn. Der skal mennesker føle at det er bruk for dem, at det betyr noe hva de gjør og hvem de er.

Skal vi forebygge vårt samfunns virkelige tragedier, rusmisbruk, ensomhet og vold, holder det ikke alene å være verdens rikeste land i inntekt og levealder.

Vi må snarere bli verdens rikeste land i omsorg, omtanke og ekte livsglede.

Her har vi alle en rolle å spille. Og vi har en vei å gå. Den veien må vi gå sammen.

Man skaper ikke et godt samfunn med lover og regler alene. Skal lovene og reglene fylle sin funksjon, må de være rotfestet i et samfunn preget av gode verdier og omsorgsfulle holdninger.

(trosfrihet, ytringsfrihet)

I går la Regjeringen fram sin Stortingsmelding om ytringsfrihet. Vi beholder blasfemiparagrafen og pornosladden.

Trosfrihet, ytringsfrihet og hvordan vi behandler hverandre, er brennende aktuelt etter at vårt parti fikk ny leder.

Dagfinn Høybråten som vi gjennom mange år kjenner som en varm og dyktig lederskikkelse, er forsøkt manet fram som en ekstremist og mørkemann. Dette er kampanjejournalistikk på sitt verste, men å kjempe mot det er som en kamp mot vindmøller. KrF har opplevd det før, og vi vet at dette går i bølger, til mediene får noe annet å konsentrere seg om. I mellomtiden er det viktig at vi slår ring om vår partileder og støtter han.

Debatten rundt Dagfinn har også gått på ytringsfrihet og trosfrihet. Den går også på et prinsipielt viktig skille mellom parti og menighet, hva politikere skal blande seg inn i. Vi i KrF et klart prinsipielt syn:

Politiske myndigheter skal ikke blande seg inn i trossamfunns eller kristne organisasjoners tolkning av trosgrunnlag eller ordninger. Det er viktig at vi som politikere respekterer trosfrihet og organisasjonsfrihet, uavhengig om vi heter Arbeiderpartiet eller KrF.

Dette dreier seg om grunnleggende rettigheter i vårt samfunn.

Sentrale personer i Arbeiderpartiet ser ut til å ville gå inn for et statlig religionsvesen, der de som måtte være uenig i den til enhver tid rådende korrekte mening, mister pengestøtte.

Dette ville i sin konsekvens innebære at den norske stat skulle komme med pålegg om dyptgripende holdningsendring hos den katolske kirke, de islamske menigheter, det mosaiske trossamfunn og lavkirkelige organisasjoner.

Dette er uttrykk for meningstvang og mangel på toleranse.

(terror i Madrid)

På enkelte områder må vi imidlertid stå for nulltoleranse.

Det fryktelige terrorangrepet i Madrid i forrige uke viser hvor liten respekt enkelte viser livet og menneskeverdet. 200 ble drept og 1 400 såret. Bak dette ligger hat og fanatisme.

Terrorisme truer fred og sikkerhet. Terrorister angriper uskyldige mennesker med det mål å drepe flest mulig og å skape frykt. Deres dagsorden er dødens dagsorden. De anerkjenner verken menneskeverd eller folks ønske om fred og sikkerhet. Terrorisme må derfor bekjempes med alle midler innenfor de rammer internasjonal lov setter.

Vi må verne oss mot terrorangrep, men like mye mot den frykten som terrorangrepene er ment å skape, og de konsekvensene dette kan få for samfunnet. Vi må også bekjempe frykten og sinnet terroraksjonene skaper i oss alle. Vi må ikke selv bli grepet av hat. Vi må ikke bli provosert til å tenke eller handle i strid med våre kristne, humanistiske verdier.

Tvert i mot må vi arbeide for at disse verdiene, som er allmenngyldige, erstatter hatet og ondskapen hos dem som står bak slike onde aksjoner.

Vi må kjempe mot hatet og dem som sprer hatets budskap. Her gjelder nulltoleranse!

Og alle skal vite: Regjeringen følger aktivt opp for at vi skal ha best mulig beredskap mot terrorhandlinger i Norge. Vi vil sikre tryggheten i vårt eget land.

(velferd)

Trygghet for barn og eldre, en god skole, et godt helsetilbud og et omfattende sosialt sikkerhetsnett er også det vi forbinder med ”den nordiske velferdsmodellen”. Det er bred politisk enighet om at vi skal verne om denne modellen. Men ”vern” betyr ikke motstand mot forandringer. Tvert imot:

Skal vi beholde og videreutvikle velferdsordningene, må de tilpasses en ny virkelighet!

Det er gjerne feil og mangler ved vårt velferdssamfunn som blir trukket fram.

Og det er fortsatt mange uløste oppgaver i vårt samfunn.

Men noen ganger er det riktig å se utfordringene i større perspektiv. Selv har jeg nå så langt vært valgt til Stortinget i 30 år, og har reflektert litt over en del som har skjedd gjennom disse årene.

I 1973 stod Norge ved inngangen til oljealderen. Produksjonsverdien av olje og gass var 250 millioner kroner. Nå er den rundt 250 milliarder kroner.

Et av de mest slående utviklingstrekkene er den sterke satsingen på helse og eldreomsorg. For 30 år siden var 147 000 personer sysselsatt innen denne sektoren. I dag har vi over 450 000 ansatte. Dette er en tredobling.

For 30 år siden var det barnehager for 25 000 barn. Nå er det nesten 200 000.

Etterkrigstiden har vært en reformperiode uten sidestykke i vår historie. Aldri før har sosiale ordninger blitt bygget ut i et slikt tempo.

Nå skal velferden trygges for framtida.

Folketrygden er selve bærebjelken i velferdssystemet vårt. Den skal vi verne om.

Men mye har endret seg siden Folketrygden ble innført. Folk arbeider mindre og lever lenger. Systemet er basert på at de som til enhver tid er i arbeid skal betale for de som ikke er det. Nå blir det stadig færre sysselsatte for hver pensjonist. Og de som blir pensjonister i framtida er godt vant...

Vi har allerede fått noen små smakebiter av den nye trenden...

På Sørlandet et sted var det stor ståhei da det ble åpnet for salg og skjenking av vin på stedets aldershjem. En av aldershjemmets aller eldste og sykeste forsynte seg vel mye av rødvinen. Ja, han kom så godt i farta etter middagen at han ikke ville opp i rullestolen igjen før han fikk kjøpe med seg en flaske utsøkt og rådyr årgangsvin for å ta med opp på rommet. Sykepleieren var mildt sagt noe reservert – og prøvde å vri seg unna med å si at han slett ikke hadde penger på seg til å betale. Men da kom det med pipende røst fra den gamle:

”Skriv det på rommet!
Så skal jeg betale når jeg sjekker ut!”

Historien har sin parallell til utredningsmandatet for Sigbjørn Johnsons Pensjonskommisjon. Regningen for morgendagens pensjoner blir svært høy. Er det noen igjen til å betale? Det kan bli for sent når vi ”sjekker ut”.

Pensjonskommisjonen har levert sin innstilling, og debatten er i full gang.

Da Folketrygden ble innført var det slik at folk i gjennomsnitt jobbet i 44 år, og så var de pensjonister i 10. Nå jobber folk i gjennomsnitt i 35 år og er pensjonister i 20.

Stadig færre betaler regningen for de som ikke er i arbeid. De forutsetningene som lå til grunn da Folketrygden ble innført holder ikke lenger.

Vi vet at pensjonsreform har vært et brennbart tema i mange land den siste tiden. Mange spør om en slik reform virkelig kan være nødvendig hos oss. Vi har jo Oljefondet. Holder ikke det?

Svaret er nei. Oljefondet gir oss et godt utgangspunkt – bedre enn i de aller fleste andre land. Men samtidig er utfordringene også større hos oss.

Og selv om Oljefondet er stort – og vi i tillegg har en stor petroleumsformue i form av olje og gass som ennå ikke er utvunnet – er statens pensjonsforpliktelser enda større.

I våre forslag vil vi bygge på tre hovedprinsipper:

For det første: Pensjonssystemet må fortsatt sikre alle pensjonister en garantert minstepensjon.

For det annet: For å gi trygghet for folketrygden fremtid, må pensjonssystemet gjøres økonomisk bærekraftig.

For det tredje: Pensjonssystemet må stimulere til økt arbeidsinnsats. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs.

På dette grunnlaget inviterer vi til et bredt samarbeid om fremtidens pensjonssystem. Et pensjonssystem kan ikke forandres med skiftende flertall på Stortinget. Vi må ha stabilitet og forutsigbarhet. Derfor må vi finne sammen i brede og samlende kompromisser på tvers av partigrensene.

Det må vi også gjøre i arbeidet med en ny skattereform. Den største urettferdigheten i dag er at kapitalinntekter beskattes med bare 28%, mens lønnsinntekter har opptil 55% i marginalskatt. Dette vil vi gjøre noe med. Da må kapitalskatten økes, og marginalskatten reduseres. Men for å få en best mulig rettferdig fordeling mellom lønnsinntekter, må vi også gi økte bunnfradrag.

Gjennom disse grep kan vi også fjerne den omstridte delingsmodellen. Men alle disse grep kan vi ikke gjøre uten å ”smøre” reformen med skattelettelser. Arbeiderparti-regjeringen ga lettelser på ca. 5 mrd. kr. i forbindelse med skattereformen i 1992.

(Samferdsel, Møre og Romsdal)

Norge er et mangslunget land.

Det kan illustreres gjennom følgende historie om svensken, dansken og nordmannen. De diskuterte hvordan barn kom til verden i de ulike nordiske land.

Svensken var klar i sin konklusjon: Barna blir levert ”från kliniken”.

Dansken var like sikker: Hos oss kommer de med storken.

Nordmannen var litt mer usikker, klødde seg i hodet og sa: - Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det varierer en del fra kommune til kommune…

Samarbeidsregjeringen ønsker økt lokal handlefrihet, fordi vi vet at det er mye som varierer fra kommune til kommune, fra fylke til fylke. Disse forskjellene er også tatt hensyn til i Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan for 2006-2015, som nettopp er lagt fram.

I byene ønsker vi mer kollektivtrafikk og miljøvennlig transport.

Vi legger større vekt på sikkerhet i veitrafikken og å bedre fremkommeligheten i og mellom regioner. Dette for å fremme bosetting og næringsutvikling i alle deler av landet

Når det gjelder Møre og Romsdal, kan jeg nevne følgende konkrete tall for veiutbyggingen.

Rammen til E 39 Bergen-Ålesund er økt med 170 millioner kroner for de første fire år, 610 millioner kroner for hele perioden, til henholdsvis 540 og 1630 millioner kroner. Det gir rom for oppstart av Kvivsveien i 2009, med videreføring i siste del av perioden.

Rammen til E 136 gjennom Romsdalen er økt fra 70 til 160 millioner kroner de første fire år, sammenlignet med etatenes forslag. Det gir rom for både fullføring av strekningen Horgheimseidet – Sogge bru, og videre arbeid med å utbedre parseller med dårlig standard gjennom Romsdalen på strekningen Flatmark – Monge – Marstein i Rauma.

I siste del av perioden er det aktuelt å prioritere statlige midler til å videreføre byggingen av ny innfartsveg til Ålesund, gitt lokalt initiativ og tilslutning til bruk av bompenger.

På E 39 Ålesund-Trondheim gis en statlig ramme på 210 millioner kroner for første fire år, og 530 millioner kroner for hele perioden. Det er ingen endring for første fire år, men 70 mill mer de siste seks årene enn i etatenes forslag. Utbedring av E 39 på fylkesgrensen mellom Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag prioriteres i første del av perioden.

Rammen til øvrige riksveier i Møre og Romsdal foreslås økt betydelig– fra 480 millioner kroner til 570 millioner kroner første fire år, og fra 430 millioner kroner til 490 millioner kroner i siste seks år av perioden, sammenlignet med etatenes planforslag.

Øremerkede midler til rassikring fra en egen nasjonal rassikringspott på 200 millioner kroner i året kommer i tillegg til dette; men her er midlene foreløpig ikke fordelt fylkesvis.

Gode kommunikasjoner er viktig for levende samfunn.

Et annet vesentlig tilskudd til livskraftige samfunn er et næringsliv i utvikling, med høy produktivitet. Dette krever sterk satsing på forskning og utvikling. Her har Regjeringen og Stortinget levert betydelige bidrag. Det legges opp til en vekst i de offentlige forskningsmidlene på over 1 milliard kroner i år. Den nye skatteFUNN-ordningen (bedrifters mulighet til skattefradrag for midler til forskning og utvikling) har vist seg å bli svært populær.

De to siste årene har Møre og Romsdal fått innvilget nesten 400 prosjektsøknader, årets søknader er under behandling. I 2003 var det budsjetterte prosjektkostnader på ca. 593 millioner kroner, med forventet skattefradrag på omlag 100 millioner kroner.

Fra 1. januar er Innovasjon Norge etablert som vårt fremste redskap i dette arbeidet. På dette grunnlag vil Regjeringen også meisle ut sju-åtte ulike prosjekter, avgrenset i geografiske områder, bransjer eller næringsklynger. Et av dem er maritim sektor, som er så viktig for vårt fylke. Regionale myndigheter, bransjer og bedrifter skal sammen analysere utfordringene vi står overfor på disse områdene, hva som skal til for å lykkes. Vi ønsker bedre treffsikkerhet i offentlige virkemidler.

Vår visjon ligger fast:

Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. Slik sikrer vi velferden for nye generasjoner.

(bioteknologi)

Kjære venner,

”Vern om livet” er en gammel KrF-sak som ikke går ut på dato, og som bekrefter sin gyldighet gang på gang.

Rett før jul vant KrF flere store seire gjennom de vedtak flertallet i Stortinget gjorde om bioteknologiloven. Vedtakene var slik at man klarer å kombinere en politikk som er positiv til medisinsk bruk av bioteknologi, men som samtidig setter klare grenser der forskningen står i fare for å krenke menneskeverdet.

For Kristelig Folkeparti var dette svært viktig og helt i tråd med formålsparagrafen i loven, som uttrykket et ønske om et samfunn der det er plass for alle.

Dette handler om hvilke samfunn man ønsker seg. Redaktøren i Bergens Tidende som selv er far til en pike med Down syndrom, skrev i forbindelse med denne debatten i Stortinget:

”Hvordan kan vi få et samfunn som verdsetter de svake, hvis det samme samfunnet aktivt arbeider for å fjerne svake individer før fødselen?”

Vi må ikke sende ut gale signaler til dem som lever med funksjonshemninger. Vi må kjempe mot sorteringssamfunnet. I den såkalte Mehmet-saken vil noen nå undergrave prinsippene i loven. Saken er vanskelig å forklare. Vi ønsker alle å hjelpe Mehmet. Men må vi gjøre det ved å ”designe” et nytt menneskeliv – og bare la det vokse opp hvis det har de rette egenskaper? Denne behandlingen er dessuten helt eksperimentell, og bare påvist brukt to ganger (i Belgia). Den ene gangen gikk det galt. Helseministeren vil tilby annen hjelp fra toppekspertise, innenfor lovens rammer. Jeg håper partiene på Stortinget er villige til dialog, og grundig vurdere saken.

(avslutning, verdier)

Ja, det er viktig å sikre velferdsgrunnlaget. Men like viktig: Sikre og fornye verdigrunnlaget.

Da Kristelig Folkeparti ble startet for 70 år siden, representerte det et verdiopprør i et materialistisk samfunn. Det gjør vi fortsatt.

Da Kristelig Folkeparti fikk opprettet en verdikommisjon, var det for å få i gang en offentlig debatt om hvilke verdier vi vil bygge på.

For noen år siden var det bare KrF av de politiske partiene som snakket om verdier. Nå gjør alle det.

Vårt prosjekt har også vakt interesse internasjonalt. I Latin-Amerika har man i regi av Den interamerikanske utviklingsbank satt i gang et prosjekt som dreier seg om grunnleggende verdier, etikk og utvikling. Prosjektet er inspirert av den norske Verdikommisjonen.

Den hollandske statsministeren har satt i gang en prosess i sitt land også som dreier seg om det samme.

Det er inspirerende å se hvordan verdiprosjektene smitter!

Vår tenkning er basert på det kristne menneskesynet. Det bringer med seg et prinsipielt syn på menneskeverdet:

Vi er alle skapt av Gud.

Alle mennesker har samme verdi.

En slik menneskeverdstenkning er langt fra selvsagt. Historien er full av eksempler på fornedrelse av menneskeverdet. Folkemord. Slaveri. Tortur. Rasediskriminering. Etnisk undertrykkelse.

Det har stått kamp om menneskesynet og menneskeverdet. Den kampen er ikke over.

Menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Tre grunnsteiner i kristen etikk. De er umistelige byggesteiner i arbeidet for det gode samfunn.

Disse grunnsteinene skal KrF fortsatt kjempe for. Lykke til!