Det er en stor ære for meg å bringe en hilsen ved dette ekstraordinære rikstinget for Kristdemokratene. Ikke det at det er noe spesielt hyggelig at Alf Svensson går av etter 31 år som partileder. Men det er hyggelig for meg å kunne være her når han først fant å ville slutte.

Det er ikke bare en epoke i Kristdemokratenes historie i Sverige som ved dette avsluttes. Men det er også et kapittel i historien om den kristendemokratiske bevegelsen i hele Norden som gjennom dette avsluttes.

Alf og jeg har hatt gleden av å kjenne hverandre i 35 år. Vi begynte som ungdomspolitikere sammen, og med et brennende engasjement for rettferdighet, for ansvarlig miljø- og ressurspolitikk og internasjonal solidaritet. Men fremfor alt ville vi at samfunnet skulle bygges på det beste i våre nordiske lands tradisjoner, nemlig det kristne og humanistiske verdigrunnlaget. Våre samfunn har et større behov for dette enn noensinne. Kristdemokratenes oppgave blir å holde disse levende i samfunns­debatten og å virkeliggjøre dem i praktisk politikk.

Alf har vært en inspirator ikke bare for dere i Sverige, men også for oss i Norge og i mange andre land. Du har vist en utholdenhet i politikken som er imponerende. Du ledet Kristdemokratene også i perioder som var vanskelige og med liten tilslutning. Men du ga ikke opp, førte partiet inn i Riksdagen, etter hvert også i regjering, og ga Kristdemokratene en nøkkelrolle i svensk politikk. Som partileder var du ennå mer populær enn partiet. Ja, til tider den mest populære i Sverige. Du har vært fryktet som politisk motstander, men respektert av alle. Det har jeg som stortingsrepresentant og statsminister fra Norge fått erfare i samtaler med mange politikere fra Sverige av ulik politisk farge.

Vi har kunnet samarbeide så tett dels fordi vi har trivdes i hverandres personlige selskap, dels fordi vi har delt de politiske hovedprioriteringer og synspunkter. Vi er enige om at våre partiers politikk må bygge på det kristne verdigrunnlaget, slik det kommer til uttrykk i det kristne menneskesynet, i forvalteransvaret og i neste­kjærlig­hetsbudet. Dette er grunnpilarene for kristendemokratisk politikk i Norden.

På denne basis har vi også vært enige om viktige politiske prioriteringer, så som kampen for menneskeverdet, for født og ufødte liv, en aktiv miljøpolitikk, en politikk for vern om familien, sosial rettferdighet og internasjonal solidaritet. Vi har ønsket å videreføre og å fornye den nordiske velferdsmodellen. Og vi er enige om at skal dette lykkes, må vi ha en økonomisk verdiskapning og en aktiv næringspolitikk.

En sann kristendemokratisk politikk må være internasjonal! Respekten for menneskeverdet og menneskerettighetene, arbeidet for fred og demokrati, og kampen mot fattigdom kjenner ingen landegrenser. Alf ble derfor tidlig en inter­nasjonal engasjert politiker. Og du har inspirert kristendemokrater og andre langt utenfor Sveriges grenser.

Grunnverdiene vi skal fremme i internasjonal politikk er altså menneskeverdet, forvalteransvaret og nestekjærlighetsbudet. Disse skal realiseres i en ny inter­nasjonal tid, og et internasjonalt samfunn som er annerledes enn bare for få år tilbake.

Tidligere ble menneskerettigheter ansett som et internt anliggende for det enkelte land. I dag anser vi menneskerettighetene for universelle, og vi skal kjempe for dem over alt hvor de krenkes.

I dag er den kalde krig og øst-vest-skillet i Europa borte. Vi skal kjempe for fred, demokrati og sosial rettferdighet i vår egen verdensdel fra et gunstigere utgangspunkt enn tidligere.

I dag trues freden først og fremst av terrorisme og spredning av masse­øde­leg­gel­ses­våpen. Vårt arbeid må tilpasses denne virkelighet.

Men den største utfordringen er fattigdommen i verden. I mange land har situasjonen blitt bedre, men fortsatt sulter millioner av mennesker. Det er en utfordring til oss med et kristent menneskesyn!

Hvordan kan vi så fremme etiske verdier og prinsipper i internasjonal politikk?

La meg svare med å nevnte tre frontavsnitt:

- Vi skal videreutvikle internasjonal lov – folkeretten.
- Vi skal arbeide gjennom tjenlige internasjonale organisasjoner.
- Vi skal arbeide direkte gjennom vår nasjonale utenrikspolitikk.

Alf har i sitt utenrikspolitiske engasjement fulgt de samme hovedlinjene.

Jeg har merket et sterkt globalt perspektiv i Alt Svenssons virksomhet og taler. Til grunn for dette ligger vårt felles syn for alle menneskers likeverd og kjærlighets­budet som drivkrefter også i internasjonal politikk. Alf uttalte det slik i en av sine siste taler 10. mars i år: ”Man bör räkna alla människor som sina fränder och hela värden som sitt fosterland”.

Alf har alltid hatt et hjerte for verdens fattige, ikke minst kvinnene og barna. Under hans tid som bistandsminister hadde Sverige den høyeste prosenten av brutto nasjonalinntekt i bistand noensinne, nemlig 1,03 %. Senere har den svenske bistanden sunket i forhold til landets inntekter.

Alfs engasjement for menneskerettighetene kommer best til uttrykk i følgende sitat fra en av hans taler nylig: ”Den finaste titel jag har haft är ”människorättsminister”.” Dette fulgte du opp gjennom reiser og møtevirksomhet verden over.

Midt-Østen-regionen har vært herjet av konflikt og kriger i århundreder. Alf har et spesielt hjerte for Israel, men samtidig en forståelse for konfliktens kompleksitet og andre folks rettigheter. I en tale i forbindelse med Israels 25-års jubileum 24. mai i fjor uttalte Alf ”et brennende ønske om at Israel skal få fred med sine nabostater og at jødene – som har blitt så sterkt forfulgt gjennom verdenshistorien – skal få ha et sikkert hjem.”

Men om Alf Svensson har et sterkt globalt engasjement, og om han er opptatt av regionale konflikter som den i Midt-Østen, så vet han tydelig hvilken verdensdel våre nordiske land tilhører. Alfs engasjement for europeisk samarbeid har blitt stadig sterkere med årene. Og det virker dypt personlig, slik det har framkommet når Kristdemokratene tok standpunkt for EU-medlemskap, og i 2000 om deltagelsen i den økonomiske og monitære union. Engasjementet har vært omstridt, også i ditt eget parti. Men en stor leder viser evne og vilje til å kjempe for det han mener er rett. Og selv om ikke vi to har fulgtes helt på hvilken vei vi skulle følge inn i det euro­peiske samarbeidet, har vi likevel den samme visjonen: Et samlet Europa som ikke er seg selv nok, men som vender seg ut mot den øvrige verden i solidaritet, drevet av nestekjærlighet.

Mye av Alf Svenssons internasjonale engasjement og visjoner tror jeg er utviklet i et samspill med den internasjonale kristen-demokratiske bevegelsen, både i Europa og på verdensbasis. Vi har også møttes flere ganger i slike sammenhenger, både i CDI – det globale forum, i europeiske fora for kristendemokratisk samarbeid, og ikke minst i møter mellom kristendemokrater i Norden.

Jeg har mange gode personlige minner fra våre samvær. Det å høre dine gode retoriske taler, det å oppleve deg som forteller av historier og anekdoter, det å møte din lyse og milde framtoning, men samtidig sterke lederskap, det å ha det hyggelig sammen gjennom humor, sang og musikk, men ikke minst det å kjenne et dypt og godt personlig vennskap – det er verdier jeg vil bære med meg for resten av livet.

Alf, du ble en gang sammen med andre svenske partiledere i en avis spurt om hva som er meningen med livet. Du svarte slik: ”At få uppleva sig vara någon, att vara omtyckt och älskad av någon och tycka om och älska. Och att känna fascinationen inför det oendliga och ufattbara.”

Som alltid godt tenkt, og godt sagt. Plantet inn i verden, men med himmelen over våre liv. Slik er det å være kristendemokrat.

Kjære Alf: Takk for mange års verdifullt samarbeid. Lykke til videre i livet!