Historisk arkiv

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Hva jeg vil for Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Statsministerens kontor

Artikkel i Aftenposten 16. juni 2004

Statsminister Kjell Magne Bondevik

Hva jeg vil for Norge!

Artikkel i Aftenposten 16. juni 2004

Norge er et godt land å bo i - for de fleste. Men, menneskelig trivsel og lykke kan ikke bare måles i ressursbruk til utdanning og velferdsordninger. Dessuten er det fortsatt fattige mennesker også i vårt velferdssamfunn. Og mange føler utrygghet på grunn av raske endringer, kriminalitet og en usikker verdenssituasjon. Mitt mål er derfor: Et tryggere Norge, en økende bevissthet om verdier, og Norge som en fredsnasjon i kamp for de fattige og for de forfulgtes interesser.

Store velferdsutfordringer
Oljemilliardene har hjulpet oss i å utvikle vårt velferdssamfunn. En dag vil disse inntektene ta slutt. Skal fremtidige generasjoner da kunne opprettholde vårt velferds-nivå, er de avhengige av at vi avsetter midler til Petroleumsfondet. Dette er et spørsmål om solidaritet mellom generasjonene.

Enda viktigere er det å sikre det økonomiske grunnlaget gjennom et vekstkraftig næringsliv. Gamle arbeidsplasser legges ned. Da er det desto viktigere å skape flere nye. Vi trenger mer nyskapning, et klima og en politikk for innovasjon for å sikre og skape arbeidsplasser.

Regjeringen har lagt fram en helhetlig innovasjonsplan. Samtidig må vi føre en økonomisk politikk som gjør oss konkurransedyktige og holder orden i økonomien. Renta har gått ned. Samarbeidsregjeringen har lykkes. Slik skaper vi tryggere levekår for fremtidige generasjoner.

Kamp mot fattigdom
På tross av det generelt høye velferdsnivået i Norge, har vi et fattigdomsproblem. Staten bruker over 300 milliarder kroner på velferdsordninger hvert eneste år i dette landet. Ingen vil vel mene at det er fordi det bevilges for lite penger totalt sett at det fortsatt finnes fattigdom i Norge. Problemet er at det er noen som faller igjennom våre velferdsordninger fordi ordningene ikke treffer godt nok de menneskene som trenger dem aller mest. Det viser at vi også må ha mer målrettede tiltak.

Samarbeidsregjeringen la derfor, som den første norske regjering, fram en handlingsplan mot fattigdom i Norge. Vi har nå bevilget ca. 2 milliarder kroner til målrettede tiltak til grupper som bostedsløse, rusavhengige, enslige forsørgere og langtids sosialhjelpsmottagere.

Dette arbeidet skal fortsette. Fattigdommen skal bekjempes, alle må få del i velferdsutviklingen.

Fremdeles lever hvert fjerde menneske i verden på under 10 kroner dagen. Derfor har samarbeidsregjeringen trappet opp innsatsen i kampen mot fattigdom i utviklingslandene med 2,7 milliarder. Dette arbeidet skal også fortsette.

En ting kan jeg love: Bevilgningene til kamp mot fattigdom skal øke i det kommende budsjettet. Nestekjærligheten kjenner ingen landegrenser.

Trygghet i hverdagen
Det er mange ting i dagens nasjonale og internasjonale samfunn som kan gi grunn til uro: voldskriminalitet er et betydelig problem, gjengkriminalitet og organisert kriminalitet har blitt hardere, og rusmisbruk blant unge gir grunn til bekymring for mange foreldre. Vi i fredelige Norge er heller ikke uberørt av frykten for terrorisme.

Regjeringen har iverksatt omfattende tiltak for økt trygghet. Vi har økt innsatsen i kampen mot kriminaliteten. Vi ser det gir resultater. Voldsbruken blant annet i Oslo er kraftig redusert, hovedstaden har blitt en tryggere by.

Regjeringen har satt inn nye virkemidler i kampen mot organisert kriminalitet. Politiet driver også et aktivt arbeid for å sprenge kriminelle gjengmiljøer. Vi har lagt fram en alkoholpolitisk handlingsplan for å motvirke rusmisbruk, og flere misbrukere får hjelp. Vi skal stå på videre i dette arbeidet.

Norge skal fortsette kampen mot internasjonal terrorisme. Kampen må føres med et bredt sett av virkemidler. Det er ikke tilstrekkelig med militære tiltak. Vi må også angripe terrorismens røtter, og blant annet satse på politiske, økonomiske og kulturelle virkemidler, og på inter-religiøs dialog.

Ikke av brød alene....
På tross av høy velstand føler mange mennesker tomhet i egne liv. Vi opplever også mange brutte relasjoner. Mange sliter med psykiske vanskeligheter.

Dette minner oss om at mennesket ”lever ikke av brød alene”. Vi trenger alle verdier som kan gi livet innhold. Vi trenger mer medmenneskelig varme. Vi trenger større aktsomhet, og bedre behandlingstilbud, for mennesker som sliter med psykiske vansker. Vi trenger kort sagt en verdimobilisering i vårt eget samfunn. Den enkelte av oss bør tenke mer igjennom hva vi vil bygge våre egne liv på. I det sivile samfunn og i offentlige institusjoner bør vi mer målbevisst drøfte hvilket verdigrunnlag vi vil ha for vår virksomhet.

Vi vil nå føre verdidebatten videre, blant annet i idrettsbevegelsen og i skolen. De frivillige organisasjonene skal ha en viktig rolle i å levendegjøre sentrale verdier.

Dette vil være med å legge et solid fundament for fremtidens samfunn.

Med utgangspunkt i eget verdigrunnlag kan også Norge bidra internasjonalt. Vi er aktivt med i arbeidet for konfliktløsning og fred i flere deler av verden. Norge har et renommé som fredsnasjon. Dette skal vi ta vare på, og styrke.

Hva jeg vil....
Jeg ønsker meg altså et Norge med økt trygghet for alle, med en levende verdidebatt, og Norge som fredsnasjon i kamp for de fattiges og de forfulgtes interesser.