Idrett og etikk nasjonalt og internasjonalt. Hva kan idretten gjøre og hvordan kan Regjeringen bidra?

Kjære venner av idretten,
kjære alle sammen.

Jeg vil starte denne talen fjernt fra oss alle - i Bolivia. Der skjer det noe nå som går rett inn i kjernen av mitt tema i dag: Idrett og etikk nasjonalt og internasjonalt. Hva idretten kan gjøre og hvordan Regjeringen kan bidra.

I Bolivia er det mange fattige gatebarn. De er foreldreløse og i en elendig forfatning. Det er ikke uvanlig at de livnærer seg med skopussing, og ettersom årene går sklir de over i en tilværelse preget av rus og kriminalitet.

Den norske misjonsorganisasjonen Misjonsalliansen gjør noe for disse barna. Det samme gjør Heidi Støre, Jostein Flo, Rosenborg og Strømsgodset. Og Norges Fotballforbund. Og Regjeringen ved Utenriksdepartementet.

Vi har gått sammen om prosjektet som heter ”Fotball krysser grenser.”

Den aller første kunstgressbanen i Bolivia skal bygges i byen El Alto med norske penger og gå til disse gatebarna. De aller fattigste skal få den beste fotballbanen i landet, noe som er en flott måte å vise deres verd på. I tillegg arbeides det med å bygge fem grusbaner for fotball. Det er gatebarna som først og fremst skal ha tilgang til også disse banene.

Begrepet fotballfrelst vil få en ny betydning gjennom dette prosjektet...

Dette engasjerer mange i idrettsmiljøet og i misjonsmiljøet her hjemme. Gamle misjonsvenner over 80 år gir tusenvis av kroner i gaver til ”Fotball krysser grenser.” Fotballforbundets fremste kunstgressekspert har allerede vært i Bolivia for å sjekke ut forholdene, og fotballandslaget i Bolivia har nå også engasjert seg i prosjektet.

Bolivianske gatebarn får høynet sitt menneskeverd gjennom flotte fotballbaner. Fotballen viser seg å være en aktivitet som holder dem unna kriminalitet og rus. Barna – både jenter og gutter – blir oppdratt til lederansvar og spores inn på også annet godt barne- og ungdomsarbeid. De får kurs for instruktører, trenere og spillere. Fotballen og engasjerte voksne mennesker vil gi disse barna et nytt liv.

Det er ikke nytt at fotball krysser landegrenser. Men dette er et eksempel på at vi kan tenke nytt mellom det frivillige og det offentlige, et eksempel på hvordan vi kan bruke idrett, i dette tilfelle fotball, som et ledd i å skape menneskeverd.

Dette er et grasrot-prosjekt; Det er her det først og fremst må skje. Men slik kan det bygges videre oppover.

Bedre kan man vel nesten ikke illustrere hvordan idretten kan ta tak i etiske utfordringer. Hvordan man kan bygge menneskeverd - som i den store sammenhengen er en forutsetning for fred og demokrati.

Det er vel kjent at jeg er sterkt opptatt av verdispørsmål. Og det er vel så kjent at jeg er sterkt interessert i idrett. Derfor er jeg glad for at Norges Idrettsforbund gjennom lengre tid nå har valgt å fokusere på fire grunnverdier som bør prege idrettsmiljøet: glede, helse, ærlighet og fellesskap.

Dette er viktige verdier. Det er et ideal at idretten fremmer dem. Og det er et faktum. Idretten – ikke minst lagidretten – bidrar til å utvikle evnen til samarbeid for å nå et felles mål. Idretten bidrar også til å bekrefte vår evne til mestring av vanskelige oppgaver, troen på at vi duger og evnen til å mestre tap og tilbakeslag. Det er viktig for mennesker flest. Her i landet og blant gatebarn i Bolivia. Idretten kan på sitt beste gi mennesket følelsen av å være verdifull.

Vi som er lidenskapelig opptatt av sport, ville nok også tilføye en annen opplevelsesverdi ved sportsarrangementer. Det er spenningen. Den intense spenningen. Gledesrusen som følger målet på fotballbanen. Skuffelsen som følger bomskuddet. Alt er med og gir spenningsopplevelser og en følelsesutladning i en travel hverdag ofte full av alvor. Slik er det for tenåringer og femtiåringer, slik er det for studenter og for statsministere.

Jeg tror rett og slett vi har godt av det. Og så er det moro. Spenning og glede er verdier å ta vare på. Idrett og sport gir oss mulighet til det. Jeg lar meg gjerne beruse, men uten kunstig rusmiddel.

Men det finnes også fallgruver i idretten. La meg nevne noen:

Bruken av dopingmidler er et eksempel. Bruk av ulovlige stimulanser ødelegger sjansen til fair play, og det kan ødelegge kropp og sinn for idrettsutøveren. Det er flott at N.I.F. – ut fra ærlighetsverdier – har tatt dette problemet på alvor.

Overdreven kommersialisering er en annen fallgruve. Idretten trenger penger. Men hvis pengeinteresser blir for styrende i idretten, kan det vri motivasjonen fra idrettsglede til pengejag. Det kan også gjøre publikums mulighet til å oppleve stor idrett til en dyr fornøyelse. Det kan i verste fall føre til at pengeinteresser blir styrende for konkurransens utfall.

Overdreven ego-fokusering kan skade samarbeidsevner og underminere gode fellesskap mellom idrettskolleger, i familien og vennekretsen.

Risikovilje kan lede til unødige idrettsskader og ulykker. Forsøk på å vinne fordeler gjennom vektreduksjon kan føre til usunn slanking og helseproblemer.

Ja, idretten blir daglig stilt overfor mange etiske utfordringer. Grensesprengende teknologi og integrering er også noen av problemstillingene idrettsbevegelsen må forholde seg til.

En ting er sikkert: De rette verdiene må være på plass, hvis man skal kunne bruke idretten i freds- og konfliktløsningsarbeid.

Hvis idretten skal opprettholde og videreutvikle sin rolle som folkebevegelse og drivkraft i samfunnet, er det viktig å ha en kontinuerlig oppmerksomhet omkring de grunnleggende verdiene man bygger på. Så lenge dette skjer, kan dere regne med støtte fra Regjeringen. De jevnlige konferansene om idrett og etikk bidrar til denne bevisstgjøringen, slik at man kan fremme mer av de positive idrettsverdiene og reduserer de usunne utslagene.

På sitt beste bidrar idretten til læring og trening i demokratiske samhandlingsformer. Gjennom frivillig innsats og deltakelse i organisasjonslivet har man mulighet til å opparbeide seg viktig kunnskap og erfaring. Mennesker vil her arbeide sammen for felles mål, og i fellesskap finne løsninger på ulike spørsmål.

På denne måten vil den frivillige idretten kunne fungere som en skole i demokrati.

Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité er en organisasjon som aktiviserer en stor del av befolkningen, særlig barn. I dag er NIF Norges største frivillige organisasjon med omlag 1,8 millioner medlemskap og over 11 000 idrettslag organisert i 19 idrettskretser. Omfanget av den frivillige innsatsen innenfor norsk idrett er betydelig, og utgjør omlag 24 000 årsverk. Idretten er dermed en viktig del av sivilsamfunnet.

Den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. De viktigste målgruppene er barn og ungdom mellom 6 og 19 år. Gjennom spillemidlene yter staten et betydelig tilskudd til idrettsformål i Norge. I fjor ble det tildelt 1 050 000 000 kroner til slike formål. Spillemidlene går hovedsaklig til utbygging av idrettsanlegg og til den frivillige, organiserte idretten.

For regjeringens idrettspolitikk er det et mål å styrke det frivillige, lokale idrettsarbeidet. Gjennom spillemidlene gis det hvert år betydelige tilskudd til den organiserte idretten, slik at idrettsorganisasjonene kan opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud på lokalt nivå.

Regjeringen ønsker å bidra til at idrett utøves innenfor rammen av et fellesskap, der deltakerne er medlemmer med rettigheter og plikter, og ikke bare konsumenter i et marked. Det er et grunnleggende prinsipp at spillemidler ikke skal tilfalle fortjenestebaserte organisasjoner.

Regjeringens viktigste bidrag på nasjonalt plan er å sikre fortsatt gode rammebetingelser for norsk idrett. Midlene er en støtte til det verdigrunnlag som norsk idrett bygger på.

Det er viktig at etikk- og verdiarbeid utgjør en integrert del av idrettsorganisasjonenes virksomhet. Arbeidet med ulike verdispørsmål vil trolig ha størst effekt dersom man gjennom den daglige aktiviteten har fokus på dette: Helse, glede, fellesskap og ærlighet.

Idrettsforbundet må bidra til at alle i norsk idrett har et bevisst forhold til disse grunnverdiene. Det er spesielt viktig at alle de frivillige som gjør en innsats i idrettslagene praktiserer disse verdiene gjennom de daglige idrettsaktivitetene.

Noen av idrettsorganisasjonene også drevet mer spesifikke tiltak rettet mot ulike etiske problemstillinger. Norges Fotballforbunds har stått for tiltaket ”Fargerik fotball”, der målet er integrering og inkludering av innvandrere. Regjeringen har de siste årene gitt tilskudd til dette arbeidet.

Vi har også gjennom flere år tildelt betydelige midler til arbeidet for fysisk aktivitet og sosial integrering, det tidligere Storbyprosjektet.

Idrettens grunnleggende verdier er helt klart relevante i forhold til freds- og konfliktløsningsarbeid. Man lærer for eksempel å spille på lag for å oppnå felles mål. Deltakerne må forholde seg til prinsippet om fair play og respekt for motstandere. Idrett vil også kunne lære mennesker å være gode vinnere og tapere.

Disse verdiene er meget relevante i forhold til konfliktsituasjoner.

Idrett kan skape grunnlag for større tillit og respekt mellom mennesker.

Og er det noe jeg har erfart fra arbeid med regionale konflikter, så er det hvor helt avgjørende det er med tillit mellom partene. Er den borte, nytter det ikke.

Den frivillige idretten kan skape sosiale nettverk på lokalt nivå.

Styrking av sivilsamfunnet i land og områder preget av konflikter er en viktig forutsetning for en positiv samfunnsutvikling. Satsing på idrett representerer et viktig eksempel på samfunnsbygging nedenfra. Levende og sterke sivilsamfunn er av stor betydning når det gjelder å skape trygge og gode levekår for befolkningen. Styrking av den frivillige idretten inngår som et viktig element i oppbyggingen av infrastruktur i et samfunn.

Det knytter seg også et viktig læringsaspekt til den frivillige idretten. Gjennom å være med i frivillig arbeid opparbeider man seg sosial kompetanse. Det er en god øvelse i lokaldemokrati, at mennesker får mulighet til å delta i lokalt organisasjonsarbeid.

Visse forutsetninger må imidlertid være oppfylt for at idrett fullt ut skal kunne fungere som en positiv kraft i forhold til konfliktsituasjoner. Løpende fokus på idrettens egenverdi og ivaretakelse av det verdigrunnlaget som idretten bygger på, er av stor betydning.

Spesielt viktig er det at man ivaretar prinsippet om idrett for alle. Idrett på tvers av etnisk tilhørighet, kultur og sosiale grupper er av stor betydning. Når ulike grupper bringes sammen gjennom idrettsaktiviteter, vil det kunne skapes større tillit og respekt mellom mennesker som tidligere har levd i gjensidig mistillit til hverandre.

Satsing på idrett i forhold til freds- og konfliktløsningsarbeid kan skje i ulike sammenhenger og ha forskjellige funksjoner. For det første kan en slik satsing inngå som et element i et generelt forebyggende arbeid. En annen mulighet er at man engasjerer seg i områder som allerede er preget av konflikt, og hvor idrett blir et av elementene i løsningen av konfliktene.

Oppbygging av lokale idrettsstrukturer vil kunne fungere som en tillitskapende faktor i et samfunn.

Det er viktig å ha realistiske forventninger til hva man kan oppnå gjennom idrett.

Idrett representerer ingen trylleformel som kan løse sentrale samfunnsproblemer.

Jeg tror det viktigste bidraget norsk idrett kan stå for i tilknytning til internasjonalt freds- og konfliktløsningsarbeid, vil være hjelp til å bygge opp idrettsstrukturer i samarbeidsland. Gjennom de strukturer og den kompetanse som er bygget opp innenfor norsk idrett vil man ha gode forutsetninger for å bidra med erfaringer og råd.

Regjeringen ser positivt på det utviklingsarbeidet norsk idrett driver i samarbeidsland rundt om i verden. Innenfor norsk bistandsarbeid har man de siste årene sett betydningen av å integrere idrett i internasjonalt utviklingsarbeid. Direktoratet for utviklingssamarbeid, NORAD, har hovedansvaret for å kanalisere norske bistandsmidler til tiltak i utviklingslandene. Her samarbeider NORAD blant annet med en rekke frivillige organisasjoner i Norge, deriblant idrettsorganisasjonene.

Jeg vil spesielt nevne arbeidet som Idrettsforbundet driver i Afrika, i første rekke Zimbabwe, Zambia og Sør-Afrika. Her satser man særlig på kompetanseoppbygging blant barn og unge, jenter og funksjonshemmede.

NORAD og Idrettsforbundet samarbeider for å skape bedre kontakt mellom norske barn og barn fra utviklingsland gjennom Norway Cup.

Norges Fotballforbund er engasjert i flere utviklingsprosjekter finansiert av NORAD og Utenriksdepartementet. Eksempler på dette er tiltaket ”Fotball for alle” i Vietnam og fotballskolene på Balkan. Formålet med fotballskolene er å fremme fredelig sameksistens mellom de ulike befolkningsgruppene på Balkan.

Prosjektet ble i 2003 finansiert av Utenriksdepartementet, det danske Utenriksministeriet og UEFA. Dette er et godt eksempel på at idrett har en rolle å spille i forhold til freds- og konfliktløsningsarbeid, og prosjektet mottok i fjor UEFAs Charity Award ved fotballgallen i Monaco.

Som følge av det norske engasjementet har prosjektet utviklet seg til et bredere nordisk samarbeid, der Sverige har bekreftet deltagelse og Finland også vil knytte seg til prosjektet.

Bare i løpet av i fjor sommer ble det avholdt 65 multi-etniske fotballskoler på Vest-Balkan med over 13.500 gutter og jenter. Det er også utdannet over 1100 nye instruktører fra hele regionen i forkant av skolene.

Prosjektet legger vekt på forsoning og samarbeid, med sikte på å bidra til å bryte ned etniske, kulturelle og sosiale skillelinjer som følge av konfliktene i regionen. Formålet med leder- og trenerutdannelsen er å fremme sivilt samarbeid mellom fotballklubber, ledere og trenere fra de deltagende land.

Fotballskoleprosjektet er et bidrag til forsoningsprosessene på Vest-Balkan, som er en forutsetning for landenes videre integrasjon i det Euro-Atlantiske samarbeidet. Samarbeidet mellom Utenriksdepartementet og Fotballforbundet er et godt eksempel på muligheten til å kombinere politiske målsetninger og utviklingen av breddefotball for barn og unge i konfliktfylte områder.

Jeg har også lyst til å fremheve vår gamle idrettskjempe, Johann Olav Koss, og hans initiativ og mangeårige frivillige arbeid for barn i land som er rammet av krig og katastrofer.

Organisasjonen hans ,Olympic Aid, heter nå ”Right to play”, og har siden OL på Lillehammer samlet inn mange millioner dollar. Johann Olav Koss bruker lek og idrett som redskap til å bygge gode samfunn og en fremtid for barna. Målet er å engasjere ledere innen idrett, næringsliv og mediene for å sikre barns rett til lek. Og naturlig nok er de fleste prosjektene i afrikanske land.

Jeg vil gi honnør til Johann Olav Koss for dette arbeidet, som viser at idrett og lek er en god vei å gå for å sikre barns utvikling og fremtid.

I internasjonale organisasjoner blir idrett i økende grad betraktet som en viktig faktor i freds- og utviklingsarbeid. I tillegg til spesifikke idrettsorganisasjoner og antidopingorganer vil jeg nevne Europarådet, FN, UNESCO og EU.

I FN har fokuset på idrett som utviklingsstrategi blitt sterkere de siste årene. Idrettens grunnleggende verdier samsvarer i stor grad med de verdier som FN bygger på. FNs Generalsekretær Kofi Annan utnevnte i februar 2001 Adolf Ogi fra Sveits som spesialrådgiver for idrett for utvikling og fred.

I mars 2003 overleverte FNs ”inter-agency Task Force on Sport for Development and Peace” sin rapport til Generalsekretæren. (Rapporten ble gjort offentlig 17. september 2003. )I rapporten blir det drøftet om FNs ulike organisasjoner mer effektivt kan sette i gang idrettsrelaterte utviklings- og fredsfremmende prosjekter. Det er i dag flere FN-organisasjoner som samarbeider med ulike idrettsorganisasjoner og utøvere med tanke på å fremme deres respektive mål.

Europarådet har også i flere år arbeidet med disse spørsmålene. Europarådet har blant annet fokusert på oppbygging av idrettsstrukturer i de mindre utviklede medlemslandene (SPRINT-programmet).

Mye tyder altså på at idrett vil ha en rolle å spille i internasjonalt freds- og utviklingsarbeid i årene som kommer. Rundt om i verden er det en klar erkjennelse av at idretten står for verdier som er av betydning for samfunnsutvikling og konfliktløsning. Fra regjeringens side ser man positivt på det betydningsfulle arbeidet norsk idrett driver på dette området.

Jeg tror det er viktig å fokusere på egenverdien som knytter seg til den frivillige idretten. Det er dette verdigrunnlaget som gjør idretten egnet til å spille en rolle i forhold til freds- og konfliktløsningsarbeid. Det er derfor av avgjørende betydning at idretten opprettholder sin legitimitet gjennom et stadig fokus på de sine grunnleggende verdier: Helse, glede, fellesskap og ærlighet.

Idrett opptar meg mye. Ja – noen vil si jeg er sportsidiot. Jeg tar det som en hederstittel. Internasjonal politikk og utviklingsarbeid opptar meg. Kampen for de fattige og forfulgte er en hjertesak for meg. Derfor takker jeg for initiativet til denne konferansen og for at jeg fikk komme.

Lykke til!