I dag innvies Det mosaiske trossamfunns synagoge og samfunnshus i Oslo etter omfattende restaureringsarbeider. Som statsminister deltar jeg ved denne milepælen for å markere at landets jødiske minoritet skal ha samfunnets respekt og beskyttelse.

Takk for samfunnsbyggende innsats
Samtidig vil jeg uttrykke en takk fra det norske samfunn. Om jødene er en liten minoritet i vårt land, er deres bidrag til norsk samfunnsliv betydelig. Gjennom både yrkesmessig og sosialt arbeid i alle deler av norsk samfunnsliv, har norske jøder bidratt til utvikling og bygging av samfunnet. Man har gjort seg bemerket i norsk kultur, politikk og akademia ved personer som Robert Levin, Jo Benkow, Leo Eitinger, Oskar Mendelsohn og mange flere.

Den norske grunnloven
Jødene er en av de folkegrupper som har blitt utsatt for de hardest og mest langvarige forfølgelser i verdenshistorien. Selv om den norske grunnloven av 1814 var liberal i internasjonal sammenheng, inneholdt også den en paragraf som nektet jøder adgang til riket.

Henrik Wergeland kjempet til sin død for å oppheve denne skammens paragraf. Først seks år etter hans bortgang ble ”jødeparafen” fjernet i 1851. Flere år før det hadde svenske og danske jøder i takknemlighet reist et monument over ham. Til denne dag har jødiske ungdommer hver 17. mai lagt ned krans ved Wergelands minnesmerke.

Fra Holocaust til Jødebo-oppgjøret
Gjennom halvannet hundre år har jødene opplevd en gradvis forbedring av sin situasjon, og en gradvis reduksjon av fordommer, jødehat og trakassering. Det har tidvis vært tilbakeslag. Det mest forferdelige kom i okkupasjonsårene. I 1940 var det ca 2 300 jøder i Norge. Over en tredjedel av dem ble utslettet i nazistenes konsentrasjonsleirer. Også de som overlevde Holocaust har siden vært preget av denne tragedien.

Mer enn et halvt århundre seinere har vi ikke glemt, men lært. Under min første regjering gjennomførte vi – sent, men godt – Jødebo-oppgjøret. Det ga både en individuell og en kollektiv restitusjon for den uretten og overgrepene som norske jøder ble utsatt for under krigen.

Som en oppfølging av Jødebo-oppgjøret vil vi i hovedstaden innvie et nytt senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter stilling. Det skal stå ferdig neste år. I tillegg er det bevilget midler til Stiftelsen til fremme av jødiske institusjoner utenfor Norges grenser.

Vellykket integrasjon og bevaring av egenart
Historien om de norske jøder er en krønike full av urett og overgrep, men den er også en fortelling om noe positivt. Historien om de norske jøder er fortellingen om en innvandrergruppe som i løpet av et par generasjoner ble godt integrert i det norske samfunn, men beholdt sin egenart forankret i religiøse og kulturelle tradisjoner.

Hovedstammen for dagens norske jøder kom fra Sentral- og Øst-Europa mellom 1880 og 1920. De reiste fra forfølgelse, fra fattigdom og fra terror. De søkte et land ”der de kunne sove trygt om natten”. De kom fra byer og små landsbyer med tette jødiske samfunn.

Særlig for de som kom fra Øst ble overgangen stor i møtet med en fremmed kultur.

Deres kamp for å finne fotfeste i et nytt land var ikke enkel.

Som fattige innvandrere i et fordomsfylt miljø føltes motbakken lang, men målet var klart:

• Å arbeide hardt så man hadde mat på bordet – spesielt til sabbaten!
• Å holde seg til sitt og oppføre seg ordentlig slik at man kunne leve i fredelig sameksistens med sine omgivelser.
• Å leve i trygghet.

Integrasjon krever gjensidighet
I en tid med mye negativ fokus på innvandring og integrasjon, kan norske jøder stå som et eksempel på vellykket kombinasjon av integrasjon og bevaring av egen identitet.

Det gikk ikke av seg selv. Fordommene og jødehatet satt langt inne hos mange. Antisemittisme og mobbing har avtatt over tid, men dukker fortsatt opp. Som myndigheter og medmennesker har vi en moralsk plikt til å bekjempe jødehat og beskytte minoriteter.

Når jødene i Norge i dag er en liten, men godt etablert del av samfunnet, skyldes det ikke minst deres egen innsats. De har tilstrebet å leve som nordmenn flest, delta i norske skikker og tradisjoner og samtidig opprettholde sitt jødiske liv, helligdager, tradisjoner og jødisk kultur. Å leve et jødisk liv har latt seg kombinere med skiløping, grøtspising og kjærlighet til Henrik Ibsen.

En grunnsten i den jødiske tradisjon er å satse på kunnskap og lærdom. Uansett hvor fattig familien var: Barna skulle gå på norsk skole og få utdannelse! Norsk kultur og historie ble dermed fundamentet for de neste generasjoner jøder ved siden av den jødiske identitet og oppdragelse.

Vellykket integrasjon stiller ikke bare krav en vei – den krever gjensidighet.

I bevaringen av egen identitet og tradisjon, religion og kultur, står synagogen og samfunnshuset sentralt. Derfor er også dagens innvielse av jødenes samlingssted i hovedstaden en viktig begivenhet.