Omlag 100 000 mennesker blir daglig utsatt for mobbing på jobben, trolig ca. det dobbelte om vi inkluderer dem det rammer noe sjeldnere. Både LO og Landsforeningen mot mobbing i arbeidslivet har beregninger som antyder dette. Bak disse tallene er det skjebne for enkeltmenneske som gjør at vi nå vil starte et mer systematisk arbeid mot mobbing i arbeidslivet. Om ikke lenge vil jeg invitere til et møte med representanter for arbeidsgivere, arbeidstagere, Arbeidstilsynet og Regjeringen for å drøfte hva vi i felleskap kan gjøre.

For å oppnå gode resultater, må vi stå sammen. Jeg har derfor vært i kontakt med de største organisasjonene i arbeidslivet om dette. Jeg er glad for at de er innstilt på å være med i dette viktige arbeidet. Den nye avtalen om et inkluderende arbeidsliv, som ble undertegnet like før jul, har også en bestemmelse om økt innsats mot mobbing. Jeg vet at det allerede gjøres en god del på dette området, men innsatsen kan og bør forsterkes.

Arbeidstilsynet mener at selvmord med bakgrunn i mobbing forekommer hyppigere enn dødsulykker på norske arbeidsplasser. Det kan være snakk om rundt om 100 selvmord i året. Det viser at mennesker kan være farligere enn farlige maskiner. Systematisk helse-miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) bør derfor inneholde risikovurdering og tiltak i forhold til psykososiale arbeidsmiljøfaktorer. Faktorene vil kunne variere fra arbeidsplass til arbeidsplass, alt fra konflikter, omstillingsprosesser og stress til risiko for ran, vold eller utbrenthet. Dersom vi forebygger psykiske belastninger i arbeidet, vil vi også forebygge selvmord.

Dessverre har mange ledere ikke opplæring i hvordan man offensivt møter mobbeproblemet. Det må vi gjøre noe med. Ledelsen ved de ulike bedriftene må involveres. Bedriftslegene må engasjeres og de må bevisstgjøres sin plikt til å melde fra. I tillegg må hovedvernombudene spille en sentral rolle.

Arbeidssituasjonen kan oppleves som tøff for mange. Nedleggelser av bedrifter og arbeidsplasser, og store krav til effektivitet og omstilling kan være en stor påkjenning. Derfor må arbeidet for det psykisk-sosiale miljøet på arbeidsplassene også mer generelt intensiveres, slik arbeidsmiljøloven forplikter oss til.

Det er ikke bare opp til den enkelte å sørge for en god hverdag for alle. Kulturen i arbeidsfellesskapet er avgjørende for å hindre utbrudd av mobbing og trakassering. Det er i særlig grad ledelsen i virksomheten som er ansvarlig og som skal sørge for at alle har en meningsfylt arbeidsdag og at alle føler seg trygge.

Et redskap arbeidsgiveren kan bruke for å hindre mobbing, er systematisk å ta utgangspunkt i konkrete hendelser og diskutere dem. Ut fra disse samtalene må deltakerne ta stilling til hvordan de ønsker at arbeidsmiljøet skal være. De må selv være ansvarlige for å følge opp dette. Slike samtaler kan for eksempel trekke opp grenser for hva som er akseptabel oppførsel og hva man kan tillate seg å si til hverandre.

Behovet for å redusere mobbeproblemet er udiskutabelt. Else Tungland ved Rogalandsforskning peker på at levekårsundersøkelsen fra 2000 avslører at hver fjerde norske arbeidstaker blir så syk av kjeft og mobbing på jobben at vedkommende er borte fra arbeidet minst en gang i måneden. Dette skaper svært dårlige vilkår for å oppleve arbeidsplassen som et meningsfullt sted å være. Ifølge den samme undersøkelsen oppgir 30 prosent av de spurte arbeidstakerne at hver eneste arbeidsdag føles som en psykisk belastning. Forskning utført ved Universitetet i Bergen viser at 80 prosent av dem som blir utsatt for mobbing etter hvert får redusert arbeidsevne. Disse tallene er alvorlige både for enkeltmennesker og for samfunnet.

Regnet i kroner og øre koster sannsynligvis mobbingen samfunnet flere milliarder kroner i sykefravær hvert år. Men det viktigste av alt: Trakassering på arbeidsplassen er en forakt for menneskeverdet. Et menneske som opplever mobbing på arbeidsplassen, er en for mye. Derfor er jeg glad for at det er bred enighet om å forsterke arbeidet med dette som mål: Alle skal ha rett til en trygg arbeidsplass!