Nasjonale tall viser at 30 prosent færre barn blir mobbet nå enn for tre år siden. Samfundets skole i Kristiansand har arbeidet målrettet og systematisk for å bedre skolemiljøet, med et særlig fokus på elevens sosiale kompetanse og samarbeidet mellom hjem og skole. Dette har skolen lykkes med. Videre arbeider skolen systematisk for å forebygge og redusere mobbing ved blant annet å delta i Zero-programmet. Skolen kan også her vise til svært gode resultater.

Det er slike lokale tiltak som er med på å forandre virkeligheten til barn og ungdom. Tiltakene kan være veldig forskjellige. Det sentrale er at tiltakene har et langsiktig perspektiv med vekt på forebyggende og holdningsskapende arbeid og at elever og foreldre deltar. På denne måten er de med på å gjøre oss mer bevisste på hvor ødeleggende mobbing er for alle parter. Og at engasjementet tiltakene fører med seg tar oss et skritt nærmere manifestets målsetting om å bidra til et varmere samfunn.

Den 23. september 2002 undertegnet jeg på vegne av Regjeringen Manifest mot mobbing sammen med Utdanningsforbundet, Barneombudet, Kommunenes Sentralforbund og Foreldreutvalget i grunnskolen. Gjennom manifestet forpliktet vi oss til å arbeide for nulltoleranse mot mobbing og gjennom vårt arbeid engasjere og motivere for innsats i barnehage, skole, hjem og fritidsmiljø. I mars 2003 sluttet også Barne- og familiedepartementet (BFD) seg til manifestarbeidet, fordi vi mente at arbeidet mot mobbing må starte allerede i barnehagen.

Etter to år med Manifest mot mobbing ser vi at det nytter når nasjonale og lokale krefter jobber sammen for å nå et felles mål. En fersk meningsmåling viser at halvparten av befolkningen opplever at det er mer aktivitet for å hindre mobbing i nærmiljøene i dag enn det var for ett til to år siden. Samme måling viser at hele 85 prosent mener skolens arbeid mot mobbing nytter, og at rundt 80 prosent av befolkningen mener at mobbing har blitt et mer aktuelt tema i løpet av manifestperioden. Ifølge disse tallene har vår kollektive bevissthet omkring hva mobbing er og hvordan den kan bekjempes økt betydelig i løpet av manifestperioden. Dette betyr at nå blir det vanskeligere å lukke øynene for mobbing. Og det betyr at vi begynner å få et språk vi kan snakke om dette på.

Foreldrenes innsats kan ikke overvurderes når det gjelder å få slutt på at noen elever plager andre. Det er foreldrene som kjenner barna sine best. De står nærmest til å se at noe er galt og til å varsle skolen dersom ingen der ser hva som skjer. Tydelige, omsorgsfulle og tilstedeværende foreldre kan også hjelpe mobberne til å endre atferd. Det er ikke vanskelig å tenke seg at barn som opplever at de blir sett, respektert og verdsatt har mer ballast å stå imot mobbingen med og mindre trang til å plage andre. Mye av problematikken omkring mobbing handler om å se og bli sett, for både ofre og utøvere. Å se hvordan andre har det og selv bli sett, på godt og vondt. Er samarbeidet mellom hjem og skole godt, er sjansene mye større for at problemer knyttet til det sosiale miljøet blir oppdaget og løst.

Engasjement og innsats i lokalmiljøet er viktig. Men Manifest mot mobbing har lært oss at når det lokale arbeidet blir supplert av nasjonale grep kan vi nå enda lenger. Et av de viktigste nasjonale tiltakene i manifestperioden har vært den nye paragrafen i Opplæringsloven som sikrer elevenes rett til et godt skolemiljø. Opplæringslovens § 9 a pålegger skoler og skoleeiere, altså kommuner og fylkeskommuner, å forebygge og forhindre mobbing, vold, diskriminering og rasisme i skolemiljøet. Lovparagrafen tydeliggjør de voksnes plikt til å gripe inn mot mobbing, mens elever og foreldres rettigheter er styrket. I løpet av oktober får elevene ved alle landets skoler en brosjyre om deres rettigheter.

Innsatsen mot mobbing er ikke slutt selv om Manifest mot mobbing sin toårsperiode nå er over. Nå skal forskerne sluttføre evalueringen av manifestarbeidet. Når de endelige resultatene foreligger i desember, vil Utdanningsdirektoratet, som har koordinert arbeidet på vegne av regjeringen, kalle partene inn for å diskutere veien videre. Uansett hva utfallet av den diskusjonen blir, er det viktig at alle gode krefter fortsetter arbeidet for å forebygge og forhindre mobbing. Det er viktig å holde intensiteten og engasjementet oppe. Tiden er ikke inne for å lene oss tilbake på fine tall og festtaler. Alle som har ansvar for barn og ungdoms oppvekstmiljø, vet hvor viktig det er at innsatsen for det sosiale miljøet er kontinuerlig. I det videre arbeidet vil vi ha fokus på ledelse. Vi vil utvide satsingen til å innbefatte utvikling av sosial kompetanse og evne til medfølelse. Og vi trenger fortsatt hjelp fra alle barn, unge, foreldre og alle som arbeider med barn og unge for at arbeidet vårt skal bli vellykket.