Neste høst blir et knallhardt ideologisk oppgjør om valgfrihet for småbarnsforeldre. Med en sosialistisk regjering vil kontantstøtten bli fjernet og valgfriheten ødelagt. Dette vil bety et stort økonomisk tap for nærmere 80 000 barnefamilier, og deres mulighet til selv å velge omsorgsform og få mer tid til barna blir undergravd. Samarbeidspartiene vil kjempe knallhardt for at de skal få beholde denne valgfriheten.

Det var statsminister Kjell Magne Bondevik som sa dette på sin årlige sommer-pressekonferanse på Citadelløya utenfor Stavern på torsdag.

Bondevik viste til at både Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går inn for å fjerne kontantstøtten. Senterpartiet har sagt at de ønsker å forandre den, men, sa Bondevik – det fremgår tydelig av uttalelse fra Senterparti-hold at de er beredt til å oppgi hele kontantstøtteordningen i forhandlinger med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Senterpartiet ønsker selv helst en ordning hvor kontantstøtten bare går til de foreldre som er hjemme hos barna på heltid.

- Dette er et gammeldags syn på kontantstøtten. En slik ordning vil nemlig frata mange småbarnsforeldre fleksible løsninger, blant annet ved at de kan kombinere noe arbeid med mer tid hjemme, bl.a. ved dagmammaer, barneparkløsninger og lignende.

Det avgjørende for Kristelig Folkeparti og samarbeidspartiene er at foreldrene selv best vet hvilken omsorgsform barna bør få. Dette skal ikke dirigeres av politiske partier eller regjering gjennom skjeve økonomiske støtteordninger som bare subsidierer en omsorgsform, nemlig heltidsbarnehage. De sosialistiske partiene vil dirigere småbarnsforeldrene og frata dem valgfriheten. Samarbeidspartiene vil gi småbarnsforeldrene tillit til selv å velge omsorgsform. Derfor blir dette er knallhardt ideologisk oppgjør under valgkampen neste år sa Bondevik.

Mye uklarhet om regjeringsalternativ.

Jeg har respekt for at partier søker å danne et regjeringsalternativ og at en endelig politisk plattform først fremforhandles dersom det blir aktuelt etter valget.

Men noen grunnleggende spørsmål må de avklare før valget slik at velgerne vet hva de får hvis Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet danner regjering.

La meg nevne noen eksempler:

• Sosialistisk Venstreparti vil nok raskt oppgi sin motstand mot NATO og EØS. Men hva skal en regjering med et sterkt Sosialistisk Venstreparti mene i den daglige utenriks- og sikkerhetspolitikk?
• Den forrige Stoltenberg-regjering foreslo de gjeldende retningslinjer for hvordan Norges Bank skal praktisere pengepolitikken. Den er igjen viktig for rentenivået, kronekurs, konkurranseevne og dermed av betydning for sysselsettingen. Sosialistisk Venstreparti vil forandre gjeldende pengepolitikk. Vil de fortsatt kjempe for dette, med den usikkerhet det vil skape i markedet med uheldige konsekvenser for økonomisk stabilitet og sysselsetting?
• Arbeiderpartiet har kristisert Samarbeidsregjeringa for ikke å ville bygge flere forurensende gasskraftverk, mens Sosialistisk Venstreparti har kritisert Regjeringen fra den andre siden. Det er skapt uklarhet om Senterpartiets politikk på dette området i den senere tid. Men hva skal en ny regjering stå for? Skal den være mer restriktiv eller mer liberal enn Samarbeidsregjeringen når det gjelder etablering av gasskraftverk?
• Arbeiderpartiet har varslet omkamp om tomtefesteloven. Men Senterpartiet, som de skal sitte i regjering med, angriper tomtefesteloven fra den andre siden; de vil styrke grunneiernes interesser. Hva slags omkamp blir dette når to regjeringspartier vil forandre en lov i stikk motsatt retning? Da er nok det beste resultatet at det kompromiss som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble enige om i Stortinget blir stående.

Selv om vi ikke forventer et bredt politisk program for et erklært regjeringsalternativ, må det kunne skapes klarhet i slike sentrale spørsmål. Hvis ikke vet ikke velgerne hva de får om de stemmer for en ny regjering, sa Bondevik.

Det er vanskelig å bli helt klok på hva Arbeiderpartiets leder Jens Stoltenberg mener om regjeringsspørsmålet og fremdriften i EU-saken. Tidligere har han uttalt at EU-saken er viktigere enn regjeringsspørsmålet. I møte med AUF på Utøya har dette tydeligvis snudd; nå tones EU-saken ned, og det å danne regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet prioriteres.

Dette virker vinglete. Men Stoltenbergs siste uttalelser tyder på at han ikke lenger tar sin EU-iver så alvorlig, sa Bondevik.