I en kronikk tidligere i sommer utstedte professor Per Fugelli dødsdommen over Kristelig Folkeparti. Dagbladets Dag Kullerud beklager seg i en kommentar 1. august over at KrFs nestleder Knut Arild Hareide bare ga en kort kommentar til Fugellis synspunkter.

Jeg forstår Hareide godt: Fugelli har over lang tid markert seg som en anti-KrF-er, gjennom sin kritikk av partiet generelt og Dagfinn Høybråten spesielt, og hans synspunkter har med en slik forutinntatt holdning en begrenset verdi når det gjelder å diskutere KrFs rolle og framtid i norsk politikk. Dessuten vil korte kommentarer i avisintervjuer ikke gi mulighet til å gå særlig dypt inn i spørsmålene.

Dagbladet har, helt siden Kristelig Folkeparti ble stiftet, forsøkt å bekjempe partiet og det vi står for. Men Dag Kullerud har en bakgrunn og en innsikt som gjør hans synspunkter mer interessante enn det som kommer til uttrykk hos de mange ”sekulær-fundamentalistene” i Dagbladet. Så la meg derfor gi noen kommentarer:

• Et hvert politisk parti, som andre meningsbærende institusjoner og miljøer (for eksempel aviser) endrer seg med tiden. Det gjør også KrF. Det blir derfor en alt for enkel og en forfeilet analyse når Fugelli (og Kullerud?) gjør det til et hovedpoeng at partiet vil dø fordi det bygger på et annet samfunn enn dagens. KrFs politikk og strategi i dag er på denne bakgrunn selvsagt ikke den samme som på 1930-40 tallet.
• Fugelli gjør friheten til den overordnede verdi, og mener tydeligvis denne står i en slik kontrast til KrFs politikk at partiet derfor ikke er liv laga. Fugelli følger nok for dårlig med. Da jeg introduserte den Verdikommisjonen han selv var aktivt medlem av, gjorde jeg det nettopp under henvisning til at min tro på reguleringer gjennom lov og forskrifter i dag er begrenset. Samfunnsutviklingen og folks adferd må mer forankres i verdier hos den enkelte, i det sivile samfunn og i det offentlige samfunn. Det var en bevisstgjøring om dette jeg ønsket å bidra til gjennom Verdikommisjonen.

Verdikommisjonens arbeid har for øvrig vakt internasjonal interesse. Direktøren i Den Interamerikanske Utviklingsbanken har, inspirert av den norske Verdikommisjonen, satt i gang prosjekter om etikk og utvikling i flere latinamerikanske land. I Nederland har min statsministerkollega satt i gang prosjekter om verdispørsmål.

KrFs politikk bygger på noen grunnleggende verdier som vi vil bringe inn i samfunnsutviklingen:

• Det kristne menneskesyn, om menneskets ukrenkelige verdi med konsekvenser for menneskerettigheter og menneskeverd.
• Den kristne forvaltertanken, med konsekvenser for miljø og ressursforvaltning.
• De ti bud (mer presist: de syv siste, som går på mellom-menneskelige relasjoner), summert i kjærlighetsbudet, med konsekvenser for nasjonal og internasjonal solidaritet.

At samfunnsutviklingen mer må baseres på en bevissthet omkring verdier, enn gjennom lovregulering og regelverk, betyr selvsagt ikke at enhver lovregulering er meningsløs. Røykeloven, som Fugelli er en fanatisk motstander av, viser seg i økende grad å være i pakt med folks rettsbevissthet. Oppslutningen om den er økende, ikke minst fordi den tar konsekvensen av arbeidstakernes rett til et godt arbeidsmiljø.

- Frihet er et viktig grunnbehov for ethvert menneske, og må respekteres. Men en innholdsløs frihetstenkning, som ikke ser betydningen av verdier å styre etter, og at dette i noen tilfeller også må nedfelles i lover og regler, fører til anarki. Derfor vil KrF med frimodighet fremheve og kjempe for de verdier vi tror er de beste styringssignaler for enkeltmennesker, for det sivile samfunn og for det offentlige. I hvilken grad slike verdier skal nedfelles i lov- og regelverk må vurderes i den enkelte situasjon.

KrFs verdier betyr bl.a. i dag en kamp for menneskeverd og menneskerettigheter, og en kamp for fattige og forfulgtes interesser. Det betyr også et vern om familien som grunncelle i samfunnet, og en kamp for miljøet og en ansvarlig ressursforvaltning.

Disse sakene har i høyeste grad aktualitet innover i det nye århundre. Jeg føler meg i høyeste grad overbevist om at Fugellis dødsdom over KrF er forhastet. For øvrig tok Henrik Syse (ikke kjent som KrF’er) et elegant oppgjør med Fugellis synspunkter i Dagbladet 1. august.

Selv om det er et inderlig ønske både fra Per Fugelli og Dagbladet at KrF skal forsvinne, vil de nok bli sørgelig skuffet. Oppslutningen om de politiske partier, også KrF, går selvsagt opp og ned. KrF har de senere årene hatt større oppslutning og innflytelse i norsk politikk enn noen sinne tidligere, til tydelig irritasjon både for Dagbladet og Fugelli. Partiets grunnliggende ide er så riktig at partiet vil overleve selv om galluper og valgresultater vil svinge. Det vil bli mye å irritere seg over for Dagbladet og Fugelli også i tiden framover.