På en OECD-konferanse i Paris 25.oktober fikk Norge stor tilslutning til sitt forslag om å etablere et internasjonalt nettverk for arbeidet mot mobbing og vold i skolen. Som en oppfølging av OECD-konferanse om mobbing som ble arrangert i Stavanger i september, har Norge nå påtatt seg å være koordinator for dette arbeidet. Det vil starte tidlig neste år.

Nettverket skal bistå OECD-landene ved å dele erfaringer om vellykkede tiltak for et bedre læringsmiljø, bidra til kontakt mellom eksperter og forskere og legge til rette for økt samarbeid blant annet om evaluering av tiltak. I første omgang vil Norge påta seg koordinatorrollen fram til utgangen av 2006, da prosjektet vil bli evaluert.

Vi vet at det foregår mye interessant og viktig arbeid i mange land og at flere land samarbeider mer eller mindre systematisk om arbeidet mot mobbing. Ved å ta initiativ til å sette erfaringsutveksling i system, vil Norge bidra til at flere land setter i gang tiltak som gir positive resultater.

Dette setter Dag Hareides kommentar i Dagbladet 19. oktober i et spesielt lys. Hareide mente der at kampanjen mot mobbing har feil fokus. Vi vil gjerne kommentere noen av påstandene hans.

For det første er ikke Manifest mot mobbing en kampanje. Enkeltkampanjer har ofte liten effekt. Alle som har ansvar for barns og unges oppvekstmiljø, vet hvor viktig det er at innsatsen er samordnet og langsiktig. I Manifest mot mobbing samarbeider Regjeringen, Barneombudet, Foreldreutvalget for grunnskolen, Utdanningsforbundet og Kommunenes Sentralforbund om ett felles mål; null-toleranse for mobbing.

Den første manifestperioden på to år er over, men vi er i full gang med å planlegge videreføringen av samarbeidet om å bekjempe mobbingen i barnehager, skoler og fritidsmiljøer. Rogalandsforsknings evaluering av manifestarbeidet vil foreligge ved årsskiftet. Evalueringen vil, sammen med andre innspill, danne grunnlaget for vårt videre arbeid. Den foreløpige evalueringen av Manifest mot mobbing viser at det i løpet av manifestperioden har skjedd en bevisstgjøring både i skolen og ellers i samfunnet.

Arbeidet under manifest mot mobbing handler ikke bare om to skoleprogrammer mot mobbing, slik Hareide hevder. Det er iverksatt en rekke tiltak, både sentralt, regionalt og lokalt, rettet mot barns og unges lærings- og oppvekstmiljø. Arbeidet mot mobbing er for oss et verdispørsmål. Det dreier seg dypest sett om menneskeverd og likeverd. Verdier som toleranse, nestekjærlighet og demokrati må gjennomsyre skolen. Derfor har vi ikke bare satset på tiltak direkte rettet mot bekjempelse av mobbing, men også på et bredere arbeid med verdispørsmål. For innsatsen i skolene har et av de viktigste nasjonale tiltakene i manifestperioden vært den nye paragrafen i opplæringsloven som sikrer elevenes rett til et godt skolemiljø. Her nevnes ikke bare mobbing, men ”krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme”.

Hareide har rett i at lærere som selv mobber, er dårlig skikket til å drive arbeid mot mobbing. Lærerne må være bevisste på at de er viktige rollemodeller i arbeidet for et godt læringsmiljø. Vi vet også at det er elever som mobber lærere, og at vold mot lærere er et problem som må tas på alvor. Alle partene i Manifest mot mobbing er innstilt på å arbeide videre for å redusere også disse problemene.

Vi trenger en kritisk debatt om innsatsen mot mobbing, men samtidig må det være lov til å glede seg over at omfanget av mobbing i skolen er blitt betydelig redusert de siste årene. Og: tiltaksprogrammene som settes i verk, har vist seg å fungere i praksis.