Kjære alle sammen,

Det er en glede å være her og få åpne Olavsfestdagene!

En regjering skaper ikke kultur, men forutsetninger for kultur.

Vi skal legge til rette for at enkeltmennesket skaper prosesser som gir resultater som er viktige for landet.

Denne vår største kirke- og kulturfestival er helt spesiell. I alt sitt mangfold viser festivalen en sammenheng mellom kirke og kultur som både peker bakover og framover i historien, og samtidig går inn i vår tid. Kulturen utfordrer kirken, og kirken utfordrer kulturen.

I en tid preget av mer mangfold og dialog, utfordres kirken til å reformulere sin tro, på sitt gamle grunnlag, men inn i en ny tid.

Den politiske debatten dreier seg ofte om spørsmål om sosial og økonomisk trygghet. Det er viktig, men det betyr ikke at kultur er et mindre viktig gode.

Kultur er ingen luksus.

Økonomisk overskudd kan ikke erstatte menneskelig overskudd. Når vi skal forme en politikk for fremtiden, kan vi ikke ensidig fokusere på sosiale og økonomiske forhold. Slik vårt samfunn har utviklet seg, er det et vel så stort samfunnsansvar å sikre det åndelige livsinnholdet for mennesker.

Både kirkens og kulturlivets bidrag er her vesentlig.

Kirken er en viktig kulturbærer. Regjeringens visjoner for kulturpolitikken i årene fremover bygger på erkjennelsen av at kirken er en vesentlig del av kulturlivet.

Norge er for fjerde gang av FN kåret til verdens beste land å bo i. Undersøkelsen bygger på kriterier som levealder, utdanning og levestandard. (brutto nasjonalprodukt) Men er det en statistikk jeg enda mer skulle sett at vi toppet, er det – hvis det var mulig å måle – statistikk for kulturopplevelser, livsglede og omsorg for hverandre.

I kulturbegrepet ligger en verdiforankring som skaper trygghet, identitet og åpenhet for det ukjente. Kunst og kultur gir en grobunn for den fantasi og skaperkraft som er så viktig også for vitenskap, forskning og undervisning, for framtidig nærings- og velstandsutvikling og dermed for hele vårt velferdssamfunn.

Olavstradisjonenene viser samspillet mellom kultur og tro her i landet.

Dette har hatt stor innflytelse på vårt nasjonale selvbilde. For nesten 1000 år siden ble Olav den hellige et symbol som ga identitet til utviklingen av land og samfunn. Når vi i vår tid åpner oss for et verdensomspennede fellesskap, kommer Olavstradisjonen med sitt sterke pilegrimsmotiv oss til hjelp i forståelsen av oss selv som nasjon.

Olavfestdagene forvalter denne tradisjonen. Her er dette arrangementet unikt.

I vårt land er slik vandring i høy grad knyttet til Hellig Olav, Nidaros domkirke og Trondheim.

Kirken og byen er et ytre mål for pilegrimsvandringer, slik katedralene i Roma, Santiago de Compostella og Canterbury er det i det øvrige Europa.

Det indre målet er de følelser og tanker som forløser nye synsvinkler, ideer, innsikter og mot. Det handler om en åpenhet, en søken, som kommer til uttrykk både gjennom kultur og tro.

Når Olavsfestdagene er blitt så attraktive, tror jeg det henger sammen med at arrangørene har fått disse elementene sammen til en enhet, slik årets program for festdagene viser:

Programmet for de kommende dagene har både dybde og bredde. Det spenner fra jazz og rock til orkestermusikk med solister og kor, fra store konserter til intimkonserter, fra det lokale til det internasjonale. De internasjonale innslagene, som i år har Finland som tyngdepunkt, viser igjen til verdien av utveksling og fellesskap i et globalt samfunn.

Troens plass i disse festdagene lar seg ikke bare lese i kirkens rolle som formidler av tradisjon, men også i det faktum at det skal feires 35 gudstjenester på ni dager. Også her møter vi en bredde og dybde i formen, fra Olavsvaka via tidebønner til høymesser med rikt musikalsk innslag.

Festdagene tar oss med på troens reise gjennom tiden.

Liturgisk senter ligger i Trondheim, det er ikke tilfeldig. Den frodige liturgiske utvikling som de siste årene har funnet sted i Den norske kirke, har godt jordsmonn både i kirkelivet og i Olavsfestdagene. Fra 1930, da Olavstradisjonene for alvor igjen fikk næring, har Stiklestad og Trondheim og Nidarosdomen bidratt til å gi farge til og visjoner for et gudstjenesteliv som tar imot alle som trer inn i kirkens rom. På den måten er Olavsfestsdagene også et utstillingsvindu for den åpne og tjenende folkekirken.

Kan festdagene fornye seg? Ved å se på årets program har jeg et klart inntrykk av dette.

Også dette vakre anlegget bidrar til at Olavsfestdagene så sterkt knytter kultur og kirke, historie og nåtid sammen. Utgravningene i forbindelse med restaureringsarbeidet gir oss en rik arv. Restaureringen av de middelalderske bygningene i erkebispegården sto ferdig i 1975, de to nye bygningene i 1997. Gjenreisningen av Domkirken ble sluttført i 2001. I 2006 vil hele anlegget her være fullført. Da vil også permanente utstillingslokaler for kroningsregaliene og et tjenlig og lenge etterlengtet besøkssenter stå ferdig.

Regjeringen kan ikke vedta eller skape kultur. Men vi kan og skal være tilretteleggere for at kulturarbeidere, i møte med kirkens tro, skaper en menneskelig og åndelig kraft som beriker. Det er en glede for meg som statsminister å se at dette fungerer gjennom disse festdagene.

Det er mye å glede seg til, åpne seg for og hente inspirasjon i.

Herved erklærer jeg de 42. Olavsfestdagene i Trondheim for åpnet.