Det er få som så gjennomgående har blitt tilsidesatt og oversett i det norske samfunn som rusavhengige. Regjeringen ønsker å prioritere tilbud som bedrer rusmisbrukernes livssituasjon. Heldigvis ser vi nå at overdosedødsfallene er på vei ned.

En tydeligere sosial profil krever at vi fokuserer satsingen på de som virkelig trenger det, de som ikke har sterke pressgrupper i ryggen. Allerede i Sem-erklæringen var samarbeidspartiene klare på at rusmisbrukerne skulle prioriteres. Vi slo fast at vi skulle satse på å bekjempe rusmisbruk. I fjor la vi fram en handlingsplan for å følge opp dette. Vårt fokus er følgende:

• Vi skal drive effektiv forebygging, særlig blant barn og ungdom

• Vi skal bedre tilgangen på hjelp, behandling og omsorg
• Vi skal redusere helseskader og dødsfall knyttet til rusmisbruk

Differensierte tilbud

Regjeringen har som mål at rusavhengige skal få et effektivt behandlingstilbud og en bedre livssituasjon. Rusavhengige har ulike behov for behandling, og vi må derfor ha et variert spekter av tilbud. Frivillige organisasjoner gjør en stor innsats.

Rusmisbruket rammer ikke bare misbrukeren selv, men også hans eller hennes nærmeste. Jeg har hatt møte med pårørende til narkotikamisbrukere. Dypt fortvilet og i mange tilfeller forgjeves forsøker de å hjelpe. Regjeringen er opptatt av at også disse må få støtte.

Metadon

Forskning viser at behandling med metadon har god effekt når dette kombineres med psyko-sosiale oppfølgingstiltak, slik vi legger opp til her i Norge. Antallet som mottar slik behandling har også økt de siste årene. Dette har vært en bevisst satsning. Samtidig øker køen av pasienter som ønsker metadonbehandling. Over 500 står på venteliste. Dette er for mange. Tallene forteller oss at vi må bli enda bedre, men også at behovet for metadonbehandling ikke er statisk. Behovet øker hele tiden, til tross for økt forebyggingsinnsats, til tross for at vi forsøker å gripe inn på et tidligst mulig tidspunkt, og til tross for stadig økende bevilgninger til behandling.

Lavterskel helsetilbud

For å gi bedre omsorg og for å redusere skadene av rusmisbruk er det etablert flere lavterskel helsetiltak. Dette er gatenære helsetilbud som er lett tilgjengelig for misbrukerne. Tiltakene når ut til stadig flere. I 2003 kunne 35 kommuner tilby lavterskel helsetilbud, 11 flere kommuner enn året før.

Disse to tiltakene, legemiddelassistert behandling og lavterskel helsetilbud, er en del av forklaringen på at overdosetallene har gått ned de siste to årene. Fra 2001 til 2003 har antall overdosedødsfall falt fra 338 til 172. Dette er nesten en halvering, men det er likevel altfor mange. Innsatsen for å bekjempe overdosedødsfall må derfor fortsette.

I Oslo samarbeider sosiale myndigheter med politiet i et prosjekt som skal forhindre at slitne rusmiddelmisbrukere er henvist til Plata. Flere departementer støtter dette samarbeidet.

Individuelle planer

Mens de regionale helseforetakene har det vi kaller et ”sørge- for- ansvar” for å tilby behandling, er det fortsatt kommunene som har det overordnede ansvaret for rusavhengige i sin kommune. Vi vet alle at behandling av rusproblemer skiller seg fra behandling for somatiske lidelser. Mange rusavhengige har et stort behov for oppfølging, også etter at første fase av behandlingen er avsluttet. Denne oppfølgingen er det kommunene som skal gi.

Helseforetakene og kommunene har en felles utfordring i å sikre at rusavhengige som har vært til behandling får den oppfølgingen de trenger når de kommer tilbake til sin hjemstedskommune.

Jeg har stor tro på individuelle planer som verktøy for samordning. Men en lovfestet rett er ikke nok. Planen må skrives, og ikke minst, brukes.

Pasienten må sikres en god overgang fra behandlingsinstitusjon til integrering i lokalsamfunnet. I arbeidet med den individuelle planen vil pasienten også få en koordinator. Koordinatoren er den personen i hjelpeapparatet som er ansvarlig for å føre planen i pennen. Planen bør utformes sammen med pasienten og hjemstedskommunen så tidlig som mulig. Kommunene må sørge for at det finnes tilstrekkelig med bolig- og oppfølgingstjenester etter behandling. Her bør pleie- og omsorgstjenesten og psykiatriske team ha en sentral rolle.

Stikkordet er samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorgrenser.

God rusomsorg er å ta menneskeverd og likeverd på alvor. Derfor må arbeidet for å hjelpe rusavhengige prioriteres.