En budsjettløsning i Stortinget er i havn. Det har vært harde og vanskelige forhandlinger innenfor rammer som kan oppleves som ganske så trange. Men vi er glad for at det ble en avtale og en ryddig budsjettbehandling. Redusert utgiftsvekst til folketrygden i forhold til det vi la inn i budsjettet ga bedre mulighet til mer penger til kommunene, helse, veier, politi, kirker og friskoler – alt formål KrF prioriterer.

En gang i et selskap satt en tilårskommen mann. Han hadde passert 90 år, hadde vært med på mye og sett det meste. Nå sviktet hørselen. Praten gikk blant de andre i selskapet. Så ble 90-åringen spurt hvordan det var for ham å sitte slik og ikke få med seg praten? – Det går fint, var svaret. – Jeg sitter og følger med og sier ett og annet. Så faller jeg ut, og kan være borte i flere minutter. Så melder jeg meg inn igjen. Jeg ser rundt meg og sier: ”Ja, er det ikke fælt?” Det fungerer nesten alltid, sa den livserfarne gamlingen.

Det fungerer i hvert fall helt sikkert når det gjelder statsbudsjettet.

Der kjemper vi for virkelighetsforståelsen. Enkelte hevder jo at skattelette har vært regjeringens hovedprioritering de tre siste årene, og at dette har redusert satsingen på velferd.

Dette er ganske enkelt feil.

Vi øker ulike bevilgninger til velferd med 10 milliarder kroner. Netto skattelette er 1,6 milliarder. Vi satser altså desidert mest på velferd!

Vi bygger ut velferdsordningene og det offentlige tjenestetilbudet, vi bygger dem ikke ned. Mye kan gjøres bedre. Det er fortsatt mange uløste oppgaver.

Men vi er på rett vei.

Grunnlaget for velferd er at vi har en god og sunn økonomi. Derfor er det gledelig at norsk økonomi nå er oppe av bølgedalen.

Da Samarbeidsregjeringen overtok, var mye i ferd med å gå gal vei. Renten var høy, kronen hadde begynt å styrke seg, ledigheten var begynt å stige og det høye norske kostnadsnivået var forverret som følge av dyre lønnsoppgjør og økte skatter og avgifter.

Vi har møtt mye motbør for våre stramme budsjetter. Men nå lysner det i norsk økonomi. Statistisk Sentralbyrås regner med at eksporten vil øke, arbeidsledigheten falle og renten fortsatt vil holde seg lav. Dette er ingen tilfeldighet, men resultat av hardt arbeid fra Regjeringens side.

Kampen mot arbeidsløsheten er en hovedsak..

Vi får daglig meldinger fra næringslivet om økt optimisme. Den økonomiske politikken gir resultater. Vi ligger nå på Europa-toppen for økonomisk vekst, renten er lav og kronekursen er bedre for eksporten. Samtidig er vårt arbeidsledighetsnivå blant de laveste i den vestlige verden, og ledigheten er på vei ned.

KrF har satt sitt tydelige stempel på budsjettet.

Satsingen på helse, spesielt psykiatri. Opptrapping av psykiatriplanen med 850 millioner kroner – rekordsatsing. De statlige tilskuddene til psykiatriplanen mer enn fordoblet siden 2001.

Det samme gjelder våre tilskudd til barnehager. Det er satt av 1,4 milliarder til flere barnehageplasser og økt likebehandling. Vi holder fast på kontantstøtten – for å gi småbarnsforeldre valgfrihet. Vi ser for øvrig av en fersk meningsmåling at 7 av 10 unge par mellom 20 og 30 år ikke vil at kontantstøtten skal fjernes.

I budsjettet er kommuneøkonomien styrket med nær tre milliarder kroner. Men jeg er klar over at flere kommuner fortsatt har det vanskelig. Vi forsøker gradvis å trappe opp.

1. Det foreslås økte midler til stavkirkeprogrammet. Det igangsettes restaureringsarbeid ved Grip og Kvernes stavkirker. Det foreslås også 2 millioner kroner ekstra til forsering av brannsikring av stavkirkene i Norge.
2. For neste år er det foreslått en statlig investeringsramme på 100 millioner kroner for stamvegstrekningen E136 Dombås – Ålesund. Innenfor denne rammen videreføres arbeidene på strekningen Horgheimseidet – Sogge bru i Romsdalen. Prosjektet vil blant annet fjerne tre trange jernbaneunderganger med mange trafikkulykker. I tillegg legges det opp til å starte arbeidet med ombygging av ulykkespunktet Tøssesvingen, vest for Sjøholt, på Sunnmøre.
3. Arbeidet med å utbedre E 39 (Kyststamvegen) ved Betna, på Nordmøre, vil fortsette med sikte at den utbedrede vegstrekningen kan åpnes for trafikk i oktober neste år.
4. Det er avsatt 261 millioner kroner i statlige bevilgninger og 130 millioner kroner i bompenger og forskottsmidler til investeringer på ”øvrige riksveger” (riksveger som ikke omfattes av stamvegnettet) og til mindre investeringstiltak på både stamvegnettet og øvrige riksveger i fylket.
5. Innenfor de ordinære riksvegmidlene legges det opp til å bruke til sammen 153 millioner kroner til å videreføre arbeidet på prosjektet riksveg 653 Eiksundsambandet. I dette beløpet inngår også 10 millioner i kommunalt tilskudd. I tillegg er det forutsatt å bruke 120 millioner kroner i bompenger til å videreføre arbeidene på vegprosjektet Imarsundsambandet, på riksveg 680.
6. Det er foreslått at det neste år skal brukes 70 millioner kroner til å starte arbeidet med utbedringstiltak i tunnelene mellom Ålesund og Ellingsøy og mellom Ellingsøy og Valderøy. Tiltakene er foreløpig beregnet å koste omkring 200 millioner kroner, men dette overslaget er svært usikkert.

Regjeringen har også bevilget 15,4 millioner kroner til næringsrettede utviklingstiltak i de områdene i Møre og Romsdal som er rammet av omleggingen av arbeidsgiveravgiften. Møre og Romsdal fikk tidligere i år 20 millioner kroner til slike tiltak generelt.

Bevilgningen er ett av tiltakene som skal bøte på de negative konsekvensene av at Norge måtte legge om den differensierte arbeidsgiveravgiften fra 1. januar i år.

Dere følger sikkert godt med på debatten om forvaltningsnivåer.

Jeg vil understreke at det ikke er Regjeringens politikk å bare ha to forvaltningsnivåer, like lite som man med tvang skal foreta kommunesammenslåinger. Etter KrFs mening bør det være et folkevalgt ledd mellom stat og kommune, slik at det ikke blir for stor avstand mellom disse forvaltningsnivåene. Dette leddet må være folkevalgt og ikke overlatt til byråkrater, slik at vi sikrer demokratiet.

Forslaget Kommunenes Sentralforbund har utredet er spennende. Det inneholder alternativer med fem, syv eller ni regioner. Dette danner grunnlag for en videre debatt om dette folkevalgte mellomnivået. Fem er nok for lite. Vi kan neppe ha en region bestående av Nordland, Troms og Finnmark – fordi avstandene blir for store. Man kan ikke bare telle hoder i konstruksjonen av regioner.

Verdier er så mangt.

Før var det bare økonomer og bankfolk og KrF som snakket om verdier.

Nå gjør alle det.

Verdispørsmål var viktige ved det amerikanske presidentvalget, skal vi tro meningsmålingene. Vern om familie og ekteskap og vern av det ufødte liv spilte en stor rolle.

Dette er grunnverdier KrF kjemper for.

Men jeg vil understreke at i flere verdispørsmål kan vi ikke støtte Bush, det være seg dødsstraff, krig eller sentrale miljøspørsmål.

Jeg ønsker fortsatt en bevissthet rundt hvilke verdier vi anser som viktige. For den enkelte personlig, for det sivile samfunn, for det offentlige samfunn. De forhold som er viktig for at vi kan ha gode mellommenneskelige fellesskap, som vi ønsker å bygge vårt liv og samfunn på og som gir livet kvalitet og mening.

Vi kommer vel nærmest verdibegrepet ved rett og slett å spørre: - Hva er verdifullt for meg – og for samfunnet?

Jeg har gjort det til en personlig vane å skrive ned, helt konkret, hva som betyr mest for meg. Listen min ser slik ut: Tro – familie – venner – natur – sport (for ikke å si fotball)– sang og musikk. Jeg vil oppfordre dere til å gjøre det samme, det er nyttig og bevisstgjørende å vite hva som er viktigst. Ikke bare for en selv, men også for fellesskapet.

I politikken er det tre grunnverdier KrF bygger på, menneskeverd, forvalteransvar og nestekjærlighet. Tre grunnsteiner i kristen etikk og i min politiske tekning.

De er umistelige byggesteiner i arbeidet for det gode samfunn.

Både i de nære mellommenneskelige forhold og i politikken er det et ord, en verdi vi trenger mer av. Det er en av de mest sentrale kristne verdiene – nestekjærlighet.

Det går en linje fra den gode samaritan til vår tids frivillige omsorgsinnsats.
Til våre godt utbygde velferdsordninger. 300 milliarder kroner bruker Regjeringen hvert år på velferdsordningene. I linjen fra den gode samaritan står vår utviklingsbistand og misjon, og hjelp til flyktninger og krigsofre.
Dette er en linje som tar nestekjærligheten på alvor.

Vi nordiske statsministere – hvorav for øvrig 4 nå er fra den såkalte Midten-gruppen, og bare Sverige nå har en sosialdemokrat som statsminister - ble under vårt møte på Island i august, enige om et nærmere samarbeid i Norden om alkoholpolitikk.

Vi ba våre Helse- og sosialministrene om å utarbeide en felles strategi for det videre arbeidet. De har utarbeidet en ambisiøs erklæring på et område hvor vi har felles interesser. På Nordisk råd i Stockholm for et par uker siden sluttet så statsministrene seg til denne erklæringen.

Det er noen punkter det er svært viktig at vi i Norden er enige om:

• å arbeide aktivt for å halvere reisekvotene og øke minimumsskattene (avgiftene) på alkohol i EU. Alle nordiske land er utsatt for et press på alkoholavgiftene som følge av avgiftsnivået i nærliggende land. Gjennom å rette fokuset på avgiftsnivået i de andre EU-landene og kvotene for privatimport vil det kunne være mulig å snu den negative trenden. En alkoholstrategi for EU er under utarbeidelse. Første skritt på veien er derfor å påvirke denne slik at disse problemstillingene kan tas inn som en del av strategien.

• å arbeide aktivt for å få en egen resolusjon om alkohol på helseforsamlingen i WHO i mai 2005. Statsministrene viser til den store betydningen WHO og arbeidet der har betydd for folkehelsen på en rekke områder. Det er nå viktig å få et større fokus på alkohol. Vi vet at 1,8 millioner mennesker i verden døde av alkoholrelaterte årsaker i 2000. Alkoholrelaterte dødsfall og uførhet står for 4 prosent av den totale sykdomsbyrden. Alkohol har negative konsekvenser for utviklingen i mange fattige land. En resolusjon om alkohol bør derfor ha det globale perspektivet som rettesnor.

Det er spesielt utfordrende at EU fra i år har fått ti nye medlemsland. Det er spesielt viktig at samarbeidet med de baltiske landene styrkes. De har store utfordringer når det gjelder skadeomfanget av alkohol. Videre påvirker deres prisnivå på alkohol mulighetene for å holde avgiftene oppe i de nordiske landene. Fra nordisk hold ønsker vi derfor at de baltiske landene inviteres til et samarbeid om oppfølgingen av erklæringen. Dette vil styrke arbeidet for å styrke EUs alkoholpolitikk.

I dag blir Yassir Arafat gravlagt. Jeg har truffet ham mange ganger. I over førti år var han det fremste symbolet på palestinernes kamp for en egen stat. Han var blant palestinere også kjent under tilnavnet Abu Ammar, ”stridens far”.

Arafat vil for mange huskes for hans linjeskifte fra terror og geriljakamp mot Israel til forhandlinger om fred. Dette førte til at han anerkjente staten Israel, noe som igjen åpnet for de forhandlingene mellom Israel og palestinerne som resulterte i Oslo-avtalen av 1993. Men Arafat gjorde ikke nok for å stanse terror. Selvmordsbombere ødelegger stadig for fredsprosessen.

Yassir Arafat ble tildelt Nobels fredspris i 1994, sammen med Israels daværende statsminister Itzhak Rabin, som døde for ni år siden, og daværende utenriksminister Shimon Peres.

Deres ønske om en levedyktig fredsløsning er dessverre ikke blitt oppfylt. Den beste måte å minnes Arafat og Rabin på, vil være å fullføre arbeidet for en varig fredsløsning. I dette må de to folk – israelerne og palestinerne - ha verdenssamfunnets fulle støtte.

I dag ser vi at religion ofte er en del av konflikter. Jeg mener at religion i stedet kan bli en del av løsningen. Altfor ofte forvrenges og misbrukes religiøs tro for å skape hat, mistillit og dermed grobunn for konflikter og krig. Ved å drøfte forskjeller og likheter i religionene kan vi identifisere felles verdier som respekt, menneskeverd og forsoning.

Troen er det mest grunnleggende for mange av oss, og det er ikke i denne sammenheng på tale å oppgi egen tro. Men jeg mener at bevissthet om egne verdier fordrer vilje til dialog med mennesker med andre ståsteder. Toleranse står ikke i strid med å ha egne, klare oppfatninger. Tvert om vil den som selv har gjennomtenkte holdninger best kunne forstå og respektere andre som har det.

Respekten for andres tro og full religionsfrihet er derfor helt avgjørende hvis vi skal tale om menneskeverd og menneskerettigheter.

I morgen reiser jeg til New York. Der vil jeg drøfte sentrale politiske saker som kampen mot terrorisme, situasjonen i Midtøsten, i Sudan, Afghanistan og Irak. Vi må sammen møte de globale utfordringene vi står overfor. Derfor er det så viktig å styrke FN. Det vil jeg drøfte med FNs generalsekretær og andre som står sentralt i dette arbeidet.

Jeg har hele mitt politiske liv vært opptatt av å kjempe mot fattigdom. Vi kan ikke være bekjent av at 1,2 milliarder mennesker lever på under en dollar dagen. Dette vil også være tema for flere av mine møter i New York.

Både i Washington og i New York vil jeg drøfte hvordan vi kan styrke kampen mot terrorisme. Det er ikke nok å bruke militære midler, vi må føre denne kampen med et bredt sett av virkemidler.

Og så gleder jeg meg til å besøke Sjømannskirka!

Det er mye spennende å være med på. Men det er her – i Møre og Romsdal KrF – jeg har min forankring. Nå skal jeg ikke velges til Stortinget herfra flere ganger. Takk for all tillit dere har vist meg i 32 stortings-år! Lykke til med nominasjonen i morgen!