Kjære publikum,

Det er to spennende kunstprosjekter som åpner her i dag. Det er festspillkunstner Marianne Heskes utstilling. Og det er Kunstijazz 2004.

Marianne Heske har i mange år markert seg som en anerkjent kunstner i både inn- og utland. Hun har nå fått Kunstnersenterets eget galleri til sin rådighet. Der har hun laget to forskjellige utstillinger. I Prosjektgalleriet i kjelleren viser hun installasjonen ”Take off”, der vi altså møter igjen årets festivalmotiv - dukkehodet. Dukkehodet, som er laget av jade - opplyst på en imaginær flystripe - kan få oss til å ta av - opp og inn i en kunstners verden. Og mens dukkehodet fører oss inn i en kunstners indre verden, speiler videomaleriene hennes våre ytre omgivelser. I ”Mirage”, her i hovedetasjen, stiller Heske ut sine nyeste videomalerier inspirert av vestlandsnaturen som hun er så preget av. Det gir en ekstra dimensjon å møte Marianne Heskes kunst her i vårt felles hjemfylket.

Kunstijazz er en samtidskunstmønstring som skal sameksistere med jazzfestivalen – musikken og folkelivet – hele uka til ende. Den skal ikke konkurrere med, men gi Molde og publikum som strømmer til byen en visuell utfordring – et fokus på samtidskunst som skal poengtere og kommunisere på sitt vis.

Kunstnersenteret har nå innført Kunstijazz som et biennalt evenement. I år har man satt som kriterium at kunstnerne skal representere ulike genre innenfor kunstfeltet og at kunstnerne skal være aktive hele festivaluka og utvikle sine kunstverk med folk rundt seg. Dette i stedet for det mer tradisjonelle møtet med ferdig produsert kunst plassert ut i bybildet, der man som publikum ikke kjenner prosessen bak og gjerne ikke opplever den samme typen engasjement.

De tre kunstnere som Kunstnersenteret har invitert med i Kunstijazz 2004, er som vi har hørt

Kurt Johannessen med performance, Peder Istad med skulptur og Nemesis med grafitti. Dette er tre kunstnere med ulik bakgrunn fra ulike steder i landet, som også uttrykker seg gjennom tre helt ulike kunstneriske formspråk. Det er nettopp disse variasjonene og de forskjellige formspråkene som gjør Kunstijazz interessant som prosjekt. På denne måten tas kunsten ut til folket og ut i byrommet, i stedet for at publikum må hentes inn i kunstgalleriet.

Dette umiddelbare møtet med kunsten levendegjør den på en ny og annerledes måte og viser at så vel billedkunst, som skulptur og performance har ytterligere kvaliteter når de løftes ut av galleriets tradisjonelle rammer.

Fra det stillfarne og umiddelbare uttrykket til det støyende og monumentale, vil kunstprosjektene kunne sees på en ny måte gjennom at vi møter dem direkte der vi ferdes. Dette vil garantert gi nye inntrykk og andre opplevelser av kunst enn dem vi får når vi oppsøker et galleri eller et museum. I Kunstijazz tilføres også et ytterligere element i det kunsten faktisk skapes på stedet. På denne måten ikke bare møter vi kunsten når vi beveger oss i byen, men vi får også mulighet til å følge selve prosessen og samtidig kan vi kommunisere og gjerne diskutere med kunstneren som er i arbeid her og nå.

I dagene som kommer vil Kunstijazz gi oss som vandrer rundt i byens gater et nytt, spennende og lærerikt møte med de forskjellige kunstnerne og den kunsten de skaper.

Dette er spennende og godt tenkt, ikke minst når det gjelder samarbeidet mellom Moldejazz og Kunstnersenteret, som har sett muligheter hos hverandre som kulturinstitusjoner.

Samarbeid om festivalkunstner er en flott måte å utnytte hverandres kompetanse og muligheter på. Det gir også en sammensatt utfordring til kunstneren som jeg vil tro er forlokkende. Det er 3. året at dette samarbeidet har båret frukter.

Gjennom Kunstijazz kan Kunstnersenteret med sitt ofte mer stillfarne uttrykk få møte et langt større publikum enn jeg vil tro at Kunstnersenteret ellers får. Også Moldejazz får vist et bredere spekter samtidsuttrykk enn det rent musikale. Samtidskunsten integreres i jazzfestivalen og slik utfyller og beriker de hverandre på en glimrende måte.

Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av mange kunstnersenter og andre kunstinstitusjoner i Norge som sikrer at spennende og nytenkende samtidskunst når ut til hele landet. Vi har store og viktige institusjoner i Oslo og i noen av våre større byer. De trengs for å gi det nødvendige spillerom og utviklingspotensiale som kan spisse kompetansen innen kunstlivet, slik store miljøer gir. Men dersom man stopper der, stopper man utviklingen av et nødvendig mangfold. Vi må ha arenaer slik at folk over hele landet kan møte kvalitativ god kunst, noe som i neste hånd vil medføre at noen vil brenne for å skape god kunst.

Når Marianne Heske ikke bare stiller ut på Samtidskunstmuseet i Oslo eller i anerkjente galleri i utlandet, men også på Kunstnersenteret i Molde, så er det fordi at hun her har fått en profesjonell arena, der hun får virke som kunstner, noe som igjen fører til at publikum i denne regionen kan møte en høyt profilert billedkunstner av internasjonal karakter.

Det er et viktig pre for Norge at vi har klart å skape disse arenaene for møte med kunst landet over. Det gjøres en stor jobb i de enkelte kunstinstitusjonene for å oppfylle intensjonen om et vitalt og desentralisert kunstliv i Norge. All ære til Kunstnersenteret Møre og Romsdal for at de stiller høye krav og jobber profesjonelt og målrettet innen sitt felt slik at de kan presentere store og banebrytende kunstnere også i denne delen av landet.

Når vi i dag skal åpne disse kunstevenementene er ulempen med årets Kunstijazz at ingenting er ferdig for avduking. For Kunstijazz sin del vil avdukingen skje dag for dag etter som kunstverkene skrider frem.

Men Marianne Heskes utstilling står her, klar til å ta oss med på en kunstnerisk reise inn i hennes verden.

Dermed vil jeg erklære Marianne Heskes utstilling på Kunstnersenteret Møre og Romsdal for åpnet og kunstprosjektet Kunstijazz 2004 for startet!