Kjære alle sammen,

Selvmord og selvmordsforsøk er uttrykk for den dypeste fortvilelse. Det innebærer sorg, lidelse og problemer for alle involverte. Det angår oss alle, også oss politikere og helsepersonell.

Å begå selvmord er en form for tilpasning, men virkemidlet er skjebnesvangert. En stor manøver skal forandre alt. Men den eneste manøveren som er stor nok, er avskjeden.

Vi er født med tilpasningsevner. Hvordan bruker vi dem?

Det finnes andre tilpasningsmidler enn selvmordet.

Men da må vi lukke andre mennesker inn i vår smerte.

Vi må kjempe for å våge å leve så åpent at noen oppdager oss, får lære oss å kjenne, får lov til å bli glad i oss.

De nyeste tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at antall selvmord går ned i Norge. Godt er det.

Likevel går altfor mange mennesker til grunne.

Man kan spørre seg hva som har skjedd med vår kultur?

Hva er det som er blitt viktigere enn godheten?

Jeg tror også mange av tragediene kunne vært unngått hvis mennesker allerede tidlig i livet hadde lært hvordan de skal møte, sette navn på og løse sine problemer ved å bruke sine tilpasningsevner.

Det er dette som kalles mental hygiene.

Og et hovedpoeng er dette: Mental hygiene er noe du lærer, det er ikke noe du er født med.

Stadig fortsetter vi å lære våre barn algebra, geometri, aritmetikk, vi gir dem reagensglass og tallformler i hendene, og forteller dem at de nå skal lære noe viktig i livet.

Tenk om noen timer kunne vært fylt med læring om hvordan mestre livet?

Hvordan lære seg gagnlig tilpasning?

Hvorfor ikke lære barn hvordan de skal møte bekymringer?

Hvordan de skal løse problemer sammen med andre mennesker?

Kjære alle sammen,

Vi driver forebyggende innsats, vi driver oppfølgning og behandling av personer som har skadet seg selv, eller som har forsøkt å ta sitt eget liv. Vi driver informasjonsarbeid, opplæring og videreutdanning av helsepersonell og forskning.

Gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse arbeider vi med å styrke kvaliteten og kapasiteten i psykisk helsevern, slik at flere kan få god hjelp raskere.

Så er det slik at sykdommer, skader og funksjonshemninger er noe som tilhører menneskelivet. Alle møter dette før eller senere i kortere eller lengre perioder.

Mange av de problemer som vi kommer med til helsetjenesten er slike som helsevesenet ikke uten videre har muligheter til å løse. Hver dag sitter mennesker hos legen og klager over smerter. Men smertenes årsak vises ikke på noe røntgenbilde - fordi de finnes i følelseslivet. Jeg sier ikke at smertene ikke gjør vondt, at vi ikke burde hatt dem, at det ikke finnes grunn til dem. Selvsagt gjør alle smerter vondt. Symptomer, plager og opplevelse av sykdom har ikke bare en medisinsk årsak. De kan også føres tilbake til opplevelser og livssituasjoner som virkelig stiller mennesket på kanten av hva det kan makte.

Hva er viktigere enn godheten overfor disse menneskene?

Ideelt sett må alle som arbeider i helsevesenet på alle nivåer gi varme og omsorg til mennesker som har mistet livsmotet. Helsetjenesten må også være i stand til å hjelpe til med å etablere kontakt med andre personer eller organisasjoner som kan gi hjelp og støtte. I dette arbeidet vil ulike former for frivillige organisasjoner og virksomheter stå sentralt.

En god hjelper gir omsorgsfull støtte samtidig som det verner om det sårbare i mennesket. Det krever stor innsikt og medfølelse. Godhet og varme.

Å begå selvmord betyr at mørket er blitt så stort at man ikke ser annen utvei enn å gjøre slutt på alt. Å hindre selvmord dreier seg om å bidra til et lysstreif som gjør at selvmordskandidaten prøver en annen vei.

Budskapet på denne Verdensdagen for selvmordsforebygging er at vi alle må våge å bry oss. Åpenhet og omtanke kan redde liv.

Lykke til med konferansen.