Hvordan kan vi fremme etiske verdier og prinsipper i internasjonal politikk? Jeg vil peke på tre hovedsvar: Vi skal videreutvikle internasjonal lov – folkeretten, vi skal arbeide gjennom tjenlige internasjonale organisasjoner og vi skal arbeide direkte gjennom vår nasjonale utenrikspolitikk.

Folkeretten
Liksom nasjonale lover er en juridisk avspeiling av hvilke verdier og normer som er gangbare i et folk, er folkeretten et uttrykk for verdier og normer som to eller flere stater blir enig om å respektere i forholdet seg imellom.

Spesielt for små land som Norge er Folkeretten viktig. Folkeretten kalles ofte ufullkommen lov, og tolkningen av reglene tøyes. Men den er likevel nyttig å støtte seg på. Folkeretten gir større forutsigbarhet, både i fred og krig. Vi ønsker å utvikle den, og få en klarere internasjonal rettsorden.

En styrking av FN
Norge deltar i dag i svært mange internasjonale organisasjoner. De Forente Nasjoner og FNs mange særorganisasjoner er de viktigste. Meningsutveksling er en livsnerve i demokratiet – også innen internasjonale organisasjoner. Ingen skal ha noe meningshegemoni. Vi skal – både små og store medlemsstater - lytte på og respektere hverandre. Vi må alle overholde våre forpliktelser, både politisk og finansielt. Og vi må vise vilje til å finne omforente og samlende løsninger. Det gjelder ikke minst i FN og i NATO. La meg understreke dette, fordi det dreier seg om to grunnpilarer i norsk utenrikspolitikk: multilateralismen og det trans-atlantiske samarbeid.

Etter hvert som globaliseringen tiltar, øker den gjensidige avhengighet. Enten det gjelder miljøproblemer, terrorisme, flyktningstrømmer – våre problemer er felles. Globale problemstillinger krever globale løsninger. Og globale løsninger kan vi bare få gjennom globale fora – hvor alles syn blir hørt. Derfor er FN så viktig.

Ikke bare penger og makt
Som statsminister for et samfunn som bygger på vår kristne og humanistiske kulturarv, vil jeg løfte fram FN. Vi trenger mer enn noen gang en arena, et system, som korrigerer for et snevert syn på politikk, et syn på politikken som en rå maktkamp. Vi trenger et system som kan fremme gjensidig meningsutveksling, dialog, felles interesser og ansvarlige beslutninger. Et forum hvor alles interesser blir tatt i betraktning. Hvor ikke beslutningene først og fremst er et resultat av penger og makt. Vi trenger, mer enn noen gang, å fastholde troen på FNs mandat og muligheter til å "fremme rettferd og fred og sørge for at samarbeidet mellom folkene kan ha framgang", slik det heter i vår kirkebønn. Jeg håper reformeringen av FN vil bidra til dette.

Kampen mot terror

De største sikkerhetstrusler i dagens verden – terror, masseødeleggelsesvåpen, stater i oppløsning, borgerkriger, regionale konflikter – har sitt geografiske utspring i regioner som ikke hører til vårt nærområde. Men disse truslene og konfliktene kan også få konsekvenser for oss, i vår del av verden. Det er derfor også i vår egen interesse å bidra aktivt til fredelig konfliktløsning i slike områder. Samtidig er det uttrykk for en verdiorientert utenrikspolitikk til beste for våre medmennesker.

Hvis vi fra norsk side kan yte bidrag til å få slutt på krig og konflikt, skaper vi vekstvilkår for menneskerettigheter og demokrati. Den innsatsen Norge gjør f.eks på Sri Lanka og i Sudan er bidrag til å skape stabilitet, redusere flyktningeproblemer, styrke landenes muligheter til utvikling og redusere faren for spredning av krig og konflikt.

Styrkets innsats for konfliktløsning
Regjeringen legger vekt på å styrke innsatsen for fredelig konfliktløsning.
I forbindelse med den pågående omorganiseringen av Utenriksdepartementet vil norsk innsats for fredelig konfliktløsning bli styrket. Dette dreier seg ikke nødvendigvis om at Norge skal påta seg flere meglerroller. Det viktigste er at vi ønsker å bidra mer systematisk og mer aktivt til koordinert internasjonal innsats for fredelig konfliktløsning. Som ledd i dette har man i Utenriksdepartementet samlet ansvaret for humanitær innsats, menneskerettigheter, fredelig konfliktløsning og FN-politikk i en ny og styrket avdeling.

M ilitær innsats
Terrorisme truer fred, demokrati og menneskerettigheter - våre kjerneverdier. Vi vet at årsakene bak terrorisme er mange og komplekse. Derfor må vi også møte denne trusselen med mange ulike midler. Hat og fanatisme er drivkreftene bak terrorisme. Brudd på menneskerettighetene, ydmykelse og mangel på demokrati utgjør en farlig blanding som øker støtten til terrornettverk.
Det var dette som var bakgrunnen for mitt initiativ til terrorisme konferansen som ble arrangert i september i New York. Vi arbeider nå med oppfølgingen. Det er viktig å videreføre dialogen. Og for fremme et langsiktig perspektiv, og løsninger utover de militære.

Interessepolitikk eller verdipolitikk
Noen vil av gammel vane si at utenrikspolitikkens mål er å ivareta våre egne nasjonale interesser. Det er realpolitikkens lov. Men utenrikspolitikken kan ikke være så endimensjonal. Egeninteresse alene kan aldri være svaret. Vi kan ikke lukke andres nød ute og være oss selv nok. Mitt ønske er å gjøre utenrikspolitikken enda mer verdibasert. Den skal utvikles til et stadig sterkere redskap for å fremme overordnede mål som fred og frihet, forsoning, demokrati og menneskerettigheter, fattigdomsbekjempelse og økologisk bærekraft.