Norge er og skal være en fredsnasjon. Vi må bistå israelere og palestinere i deres anstrengelser for å finne en fredsløsning som gjør at de to folkene kan leve side om side i fred. I fjor vår inviterte jeg derfor både den israelske og den palestinske statsministeren til Norge. Begge takket ja. Den israelske statsministere kom til Norge i juli. Den daværende palestinske statsminister, Mahmoud Abbas, skulle også ha besøkt Norge i fjor sommer. Han fikk aldri anledning til å komme. Grunnen var palestinsk terrorisme, israelske militæroperasjoner og konflikten mellom statsministeren og palestinernes president, Yassir Arafat. I dag får vi besøk av hans etterfølger, statsminister Ahmed Qureia.

Den viktigste oppgave det internasjonale samfunn står overfor nå er å få fredsprosessen tilbake på skinnene. For å få det til trenger de to parter det internasjonale samfunns hjelp. Den såkalte Kvartetten - USA, EU, FN og Russland – må her spille en fremtredende rolle. Et spesielt ansvar påhviler USA. Men dette fritar verken oss eller andre stater som bidrar til fredsprosessen fra den forpliktelse vi har til å bidra med alle de midler som står til vår rådighet.

Det palestinske folk må gis nytt håp om at opprettelse av en levedyktig palestinsk stat er mulig. Israelerne må gjenvinne retten til et liv fri for frykt for terrorhandlinger.

Terrorisme må bekjempes
Palestinske myndigheter må gjøre alt de kan for å bekjempe terrorisme. Det må ikke være noen tvil om viljen til å stanse terrorangrepene. Denne viljen er klart uttalt fra den palestinske regjeringen. Likevel er det flere grunner til bekymring. Al-Aqsa-brigaden, som står bak noen av de verste terrordådene de siste årene, er en del av Fatah. Fatah ledes av Arafat og Ahmed Qureia er medlem.

Dessuten skorter det på evnen, delvis fordi enkelte på palestinsk side motsetter seg reformer som ville ha satt myndighetene i stand til å bekjempe terrornettverkene mer effektivt. Dette vil jeg ta opp i samtalene med Ahmed Qureia. Samtidig vil jeg understreke at Norge er innstilt på å bistå også i dette reformarbeidet.

Sammen med bl.a. Verdensbanken har vi hjulpet det palestinske finansdepartementet til å få oversikt over finansene, og derved også bidratt til å motvirke så vel korrupsjon og underslag som finansiering av terrorisme. På finansområdet er det under ledelse av finansminister Fayyad gjort store framskritt på disse punkter. Dette er noe verdenssamfunnet roser.

Mye gjenstår imidlertid på sikkerhetsområdet. Dette gjelder ikke minst kontrollen med de forskjellige sikkerhetsorganisasjonene, selv om man også her gjør framskritt.

Menneskerettighetene må sikres

I forhold til eget folk plikter palestinske myndigheter å arbeide for fred, men også å bygge en rettsstat på demokratiets og menneskerettighetenes grunn. I dag gir ikke palestinske myndigheter sine borgere tilstrekkelig beskyttelse mot overgrep og intoleranse, verken fra egne myndigheter eller fra andre grupper og enkeltindivider. Dette er en av grunnene til at så mange kristne palestinere emigrerer.

I dag preger frykten for ”de andre” begge folk. Frykten skaper hat. Den skaper en selvrettferdighet som leder inn i en ond spiral, hvor man ”bekrefter” den andre sidens fordommer. Denne spiralen må brytes. Både israelske og palestinske myndigheter må ta et oppgjør med voldskulturen som brer seg og de nasjonale myter og kollektive fordommer som legitimerer den.

Skoler må bli instrumenter for forsoning, ikke for spredning av fordommer og hat. Det samme gjelder moskeer, synagoger og kirker. Jeg har stor tro på å fremme møte mellom religiøse ledere. Selv har jeg hatt gleden av å legge til rette, og selv delta i slike møter i bl. a. Sarajevo, Betlehem, Kairo og New York. Dette vil vi legge økt vekt på i vårt fredsarbeid.

En sosial krise

Vi ser i dag en dyp sosial krise i det palestinske samfunn. Dette skyldes bl.a. intifadaen og israelske restriksjoner på bevegelsen av både mennesker og varer. Det som var av palestinsk næringsliv er i stor grad rasert. Byggingen av muren gjør situasjonen verre. Enda flere palestinere vil miste sitt arbeid. Selv om traseen skal endres for å redusere slike virkninger, er det mange nok som likevel rammes.

Palestinske myndigheter har i dag ingen mulighet til å hjelpe alle som er uten fast inntekt. I stedet blir de avhengige av hjelp fra ytterliggående islamistiske grupper. Europa og USA må være beredt til å bidra til å bedre levekår og å bygge opp et levekraftig samfunn. Norge vil ta sin del, både nasjonalt og som leder av giverlandsgruppen AHLC.

Et regionalt problem

Skal vi ha fred i Midtøsten, er det nødvendig med en regional tilnærming. Siden Israel ble opprettet, har store deler av det palestinske folk levd i landflyktighet. En løsning må finnes for disse. Vi må også stanse pengestrømmene og annen støtte palestinske terroristgrupper får fra privatpersoner og organisasjoner av forskjellig slag i nabolandene.

Autoritære regimer i hele Midtøsten bruker konflikten mellom israelere og palestinere for å avlede oppmerksomheten fra egen undertrykkelse og vanstyre. Så lenge dette er tilfelle, vil regionen fortsette å sakke akterut økonomisk og sosialt. Dette gir god jord for de som sprer hatets budskap.

Vi må arbeide for at dette blir et område med fred og velferd, hvor muslimer, jøder, kristne og medlemmer av andre trossamfunn kan leve sammen i gjensidig respekt. I dette arbeidet må vi søke å trekke alle landene i regionen med. For å få dette til, må vi hele tiden ha fokus på fredsprosessen. Vi må målbevisst arbeide for en fredsløsning som både israelere og palestinere kan akseptere. Vi må aldri gi opp - og ikke ta pause.