Kjære alle sammen,

Jeg er glad for å være på Moldejazz igjen. Og takk til Møre og Romsdal fylke for invitasjonen til Gasseminaret.

Økt bruk av gass står høyt på dagsordenen. Tilgang på naturgass til næringsutvikling og bruk i energiforsyningen er etterspurt i mange deler av landet. Samarbeids­regjeringen har som målsetning at vi skal ta i bruk mer av gassen innenlands. Naturgass er et miljøvennlig alternativ som energikilde, som råstoff og innenfor transportsektoren. Naturgass kan gi både verdiskapning og miljøgevinst.

Møre og Romsdal fylke er også i denne sammenheng ett av de heldigst stilte fylkene. I Aure kommune finner vi det kanskje fremste eksemplet på vellykket industriell bruk av naturgass i Norge. Metanolfabrikken er en stor industrivirksomhet som har kommet i stand fordi naturgassen ble ført i land på Tjeldbergodden. Her finner vi også et godt eksempel på at samlokalisering av ulike typer virksomheter kan gi god ressursutnyttelse, god økonomi og miljøgevinster. Bioproteinfabrikk, luftgassfabrikk, LNG- fabrikk og fiskeoppdrett utnytter gass, spillvarme og spillkulde på en effektiv måte.

På Tjeldbergodden viste de også tidlig at det er mulig å produsere LNG i liten skala og distribuere over relativt lange avstander. Trondheim har fått tilgang på naturgass på denne måten.

Distribusjon av LNG på skip og med bil er en voksende virksomhet i Norge. I vårt grisgrendte land synes dette å være den mest egnede distribusjonsformen til de fleste steder. Norske selskaper er pionerer på å utvikle LNG- ruter for småskala- distribusjon. Jeg syns det er spennende at verdens minste LNG- skip, Pioner Knudsen, er norsk og frekventerer blant annet Sunndalsøra.

Naturgass er en langt mer miljøvennlig energikilde enn olje og våtgass som ville vært alternativet i Hydros nye aluminiumsfabrikk. Kanskje kan de erfaringene med LNG-distribusjon, som norske selskaper nå samler seg, danne grunnlag for tilsvarende virksomhet andre steder i verden der rørdistribusjon blir for kostbart. På denne måten oppnår vi både å ta i bruk naturgass i Norge, og danne grunnlaget for en ny næring der Norge kan være i førersetet i internasjonal utvikling.

Jeg er kjent med at det relativt nystartede gassdistribusjonsselskapet Naturgass Møre står bak mottaksanlegg for LNG på Sunndalsøra. De har også mottaksanlegg på Elnesvågen for leveranser til blant annet Tine i Midt-Norge. Jeg tror at det er helt riktig tenkt å etablere et slikt selskap som kan ta initiativ og iverksette konkrete prosjekter. Regjeringen ønsker å støtte opp under denne typen initiativer gjennom tilskuddsordningen til gassinfrastruktur som forvaltes av Enova. Gjennom Enova har myndighetene gitt støtte til en rekke lokale
LNG-anlegg langs kysten. Anleggene gir fleksibilitet og muligheten til å bygge opp markedet gradvis i samarbeid med lokale aktører.

Kjære alle sammen,

Olje- og gassvirksomheten har bidratt mye til utviklingen av det norske velferdssamfunnet. I 2004 sto råolje, naturgass og rørtjenester for 47 prosent av eksporten fra Norge. Vi har utviklet en kompetent og konkurransedyktig internasjonal oljeindustri. Både oljeselskaper, leverandørindustri og forskningsinstitusjoner i Norge blomstrer som følge av en bevisst petroleumspolitikk gjennom mange år. Leverandørbedrifter i Norge driver virksomhet innenfor de fleste leddene i verdikjeden, fra letevirksomhet og utbygging, til produksjon og disponering. På flere områder er norske leverandører blant de ledende i verden. Det gjelder spesielt innenfor seismikk, undervannsanlegg og flytende produksjonsløsninger. Leverandørbedriftene er representert i alle landets fylker. I 2003 var godt og vel 75 000 personer sysselsatt i petroleumsvirksomheten i Norge.

Norskehavet har et betydelig potensial for videre petroleumsaktivitet. Nylig mottok myndighetene utbyggingsplanen for Tyrihans som blir ett av de største prosjektene på norsk sokkel fremover. Men det stopper ikke der. Nylig var Norskehavet åsted for Norges største gassfunn siden Ormen Lange. Oljedirektoratet anslår at det nye funnet (Onyx) kan ha et utvinnbart gassvolum på 60 milliarder kubikkmeter. Det vil si to ganger gassvolumet i Kristinfeltet som settes i produksjon i disse dager. I tillegg er Skarv og Idun under utvikling. Ser vi fremover gir tildeling av store leteareal i 18. konsesjonsrunde og nye areal i 19. konsesjonsrunde grunnlag for ytterligere aktivitet. Det er altså gode utsikter for at Norskehavet også i fremtiden vil spille en viktig rolle innefor norsk olje og gass næring.

Næringen gir sterke impulser til innovasjon og teknologisk utvikling også innenfor annet norsk næringsliv.

Det er ilandføring av naturgass som er nøkkelen til økt bruk av gass i Norge. Dette gir grunnlag for å bruke gass i den landbaserte industrien, til energiformål og til transport. Det at gass har vært tilgjengelig på tre steder i landet har ført til stor interesse for å bruke mer av naturgassen i Norge. To nye ilandføringssteder er snart klare.

Ilandføringen på Kårstø har, siden 1994 lagt grunnlaget for Gasnors distribusjon av naturgass på Karmøy. Industrien i området har oppnådd betydelige miljøgevinster ved å gå fra olje til naturgass. Haugesund skilter med miljøvennlige stillegående gassbusser. Senere har Lyse Energi etablert et sjørør fra Kårstø og omfattende distribusjon på Nord-Jæren. Jeg vet at naturgass blant annet setter fart i veksthusene i området.

Ilandføringen på Kollsnes har lagt grunnlag for å distribuere gass i Bergen. Forurensende oljefyring er byttet ut med miljøvennlig naturgass. Gassbussene betyr svært mye for luftkvaliteten i området.

Et interessant utviklingstrekk i den senere tid er at det er etablert småskala LNG- produksjon både på Kollsnes og Kårstø. Dette er lønnsom virksomhet for initiativtagerne, selv om anleggene er svært små i verdensmålestokk. Det har skapt grunnlag for å levere gass til både Høyanger og Lista der Enova har bidratt med tilskudd til LNG- terminaler. Det hadde vært utenkelig å legge rør til disse stedene med det gassforbruket som er aktuelt i dag. Men aluminiumsfabrikkene får betydelige miljøgevinster ved å gå over til naturgass, og naturgassen er også viktig for at selve produksjonsprosessen skal bli renere.

Enova har også gitt tilskudd til ilandføringsterminal på Herøya. Det ble gitt tilsagn om cirka 30 millioner kroner på denne posten i 2004. I 2005 er det om lag 40 millioner kroner til disposisjon til tilskudd både til gassrør og til LNG- terminaler. Interessen er stor fra ulike investorer.

Jeg har allerede nevnt at det er kommet ny industrivirksomhet på Tjelbergodden etter at det ble ført gass i land. Med ilandføringen av Ormen Lange-gassen i Nyhavna, har Møre og Romsdal fylke igjen trukket det lengste strået.

Økt bruk av naturgass i Norge er et satsingsområde for Regjeringen. Nå arbeides det målbevisst lokalt og regionalt for å fordelen med ilandføringen til Nyhavna i Aukra for å føre fram naturgass til industri og alminnelig forsyning i ytre Romsdal. Det er offensivt og bra.

Ved flere av de eksisterende ilandføringsstedene har norske gasselskaper tidligere etablert installasjoner for lokal gassdistribusjon.

Jeg er overbevist om at industrien i denne regionen vil vite å utnytte den store fordelen som ilandføringen i Nyhavna innebærer. Regjeringens politikk er å bidra til medfinansiering av infrastruktur slik at naturgassen gradvis kan bli tilgjengelig i nye områder av landet. Det er Enova i Trondheim som på statens vegne behandler og tildeler støtte til slike prosjekter.

Det er for øvrig en enorm forskjell i størrelsen på den LNG- fabrikken som nå anlegges på Melkøya og de som er anlagt på Kårstø og Kollsnes med tanke på distribusjon i Norge. De skipene som skal legge til for å tanke LNG her, er faktisk like brede som Pioner Knudsen er lang. Det måtte settes særskilte betingelser om tilrettelegging for lokale leveranser fra anlegget på Melkøya.

Mange andre steder i Norge er det planer om å forsyne industrien med naturgass og etablere gasskraftverk. Både i Skogn og i Grenland er det fremmet planer for bruk av miljøvennlig gasskraftteknologi. Dette er områder som ligger langt fra ilandføringsstedene og som krever omfattende investeringer i infrastruktur.

Gassco undersøker i disse dager det kommersielle grunnlaget for å føre gassrør fram til Skogn og til Grenland. Dette er store og kostbare rørprosjekter i norsk onshore- sammenheng. Mens hvert enkelt LNG- prosjekt er relativt lite og fleksibelt - dersom enkeltkunder skulle endre prioriteringer - vil et større gassrør kreve langsiktige forpliktelser fra de sentrale avtagerne.

De som investerer i slike prosjekter trenger nokså gode forsikringer om at kostnadene vil bli dekket inn før de setter i gang å bygge.

I St. meld. nr. 47 (2004-2005), Om innovasjonsverksemda for miljøvennleg gasskraftteknologi mv, var det gjort beregninger av lønnsomheten ved gassrør til Grenland. Under behandlingen i Stortinget kom det signaler fra industrien i Grenland om at betalingsviljen og gassvolumene ville bli større enn det som var lagt til grunn i disse beregningene. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen nå undersøker mulighetene for gassrør ytterligere. Gassco har fått en viktig oppgave her og jeg ser fram til resultatene av drøftingene.

Det er mange utfordringer knyttet til energisektoren.

Å skape en sikker energiforsyning, samtidig som miljøet blir tatt vare på, er den viktigste.

Den 22. juni besluttet Naturkraft, som er eid av Statkraft og Norsk Hydro, å bygge gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Gasskraftverket vil produsere ca. 3,5 TWh kraft. Dette tilsvarer om lag 3 prosent av Norges samlede kraftproduksjon. Etter planen skal anlegget være i drift høsten 2007. Prosjektet fikk konsesjon 1997. Anlegget er omfattet av kvoteloven. Det vil bli lagt til rette for senere installasjon av teknologi for håndtering av CO2.

Gass kan og bør selvsagt brukes også til å produsere strøm. Men jeg mener fortsatt det er en dårlig ide å bruke gassen til energiproduksjon på en slik måte at det gir store klimautslipp og alvorlige miljøkonsekvenser. Det kan ødelegge våre muligheter til å innfri Norges forpliktelser i henhold til Kyoto-avtalen.

Vi må heller satse på en utvikling hvor de økonomiske og teknologiske utfordringer møtes, slik at vi kan produsere strøm på en miljøvennlig måte.

Regjeringen mener at det er viktig å utvikle energiteknologier som er levedyktige på lang sikt. Vi satser derfor blant annet på forskning og teknologiutvikling for å utnytte naturgassen på norsk sokkel slik at vi kan nå disse målene.

Samarbeidsregjeringen har i Sem-erklæringen fastlagt en politikk som innebærer at nye konsesjoner for gasskraftverk, utover de som ble gitt av Stoltenberg-regjeringen, enten må ha CO2-håndtering, eller inngå i ett Kyoto-basert kvotesystem.

Det er en stor oppgave å finne gode løsninger for gasskraftverk med CO ₂-håndtering, og som ledende energinasjon må Norge ta sin del av ansvaret. Den norske innsatsen på området har allerede ført til at det har kommet opp mange nye, spennende teknologikonsepter for CO ₂-håndtering.

Norske aktører ligger langt fremme når det gjelder utviklingen av teknologikonsepter for gasskraft med CO ₂-håndtering, men det gjenstår fortsatt forsknings- og utviklingsarbeide for å finne gode løsninger. Og det er viktig med internasjonal medvirkning i dette arbeidet. Viktige land, blant annet USA, har de senere år vist en betydelig interesse for å satse på å få fram god teknologi på å håndtere CO ₂. Det er svært positivt.

I fjor lanserte regjeringen en historisk satsing på CO ₂ - håndtering. Regjeringen etablert den nasjonale innovasjonsvirksomheten for miljøvennlige gasskraftteknologier i Grenland, Gassnova. Jeg har stor tro på at Gassnova vil bli et viktig virkemiddel i satsingen på økt innenlands bruk av gass. Gassnova skal støtte prosjekter innenfor miljøvennlige gasskraftteknologier som ligger mellom forskningsfasen og den kommersielle fasen. Det kan for eksempel være pilot- og demonstrasjonsanlegg. Det kan også være utprøving og demonstrasjon av teknologier som kan bidra til å utvikle kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for gasskraft med CO ₂-håndtering.

Gassnova skal ha fokus på prosjekter som vurderes å ha et klart kommersielt potensiale og en markedsbasert forretningsplan. Det stilles derfor krav til industriell deltakelse fra leverandører og brukere nasjonalt og internasjonalt.

Gassnovas primære finansieringskilde vil være avkastningen fra Gassteknologifondet på 2 milliarder kroner. I år er det satt av nesten 100 millioner kroner til Gassnovas støttevirksomhet. Gassnova vil samarbeide nært med Norges forskningsråd for å sikre kontinuitet i den eksisterende satsingen på utvikling av nye gassteknologier. Dette samarbeidet vil være formalisert gjennom et nytt felles gassteknologiprogram som opprettes fra i år. Til sammen vil dette programmet disponere hele 150 millioner kroner i 2005.

Sjøtransport er en betydelig kilde til utslipp av både CO2, partikler og NOx. Gassdrift vil bidra betydelig til å redusere disse utslippene, særlig av partikler og NOx. Fire skip går på gass i Norge i dag. Gassfergen Glutra betjener fergesambandet Seivika – Tømmervåg i Møre- og Romsdal og er et pionerprosjekt. To naturgassdrevne forsyningsskip til oljeinstallasjonene i Nordsjøen har vært i drift siden 2003. Og det førnevnte verdens minste LNG- skip, Pioner Knudsen, går også på naturgass.

Nå er fem gassferger under bygging, det første vil være i drift i 2007. Disse skal settes inn på fergesambandene Mortavika - Årsvågen i Rogaland, og Halhjem – Sandviksvåg i Hordaland. Dette er gjort mulig gjennom en offensiv samferdselspolitikk, godt koordinert med miljøpolitikken. Men like viktig vil jeg si at det er, at gassbransjen har gjort LNG tilgjengelig. Uten LNG- tilgang hadde ikke disse miljøprosjektene vært mulige.

Selv om bruken av naturgass har økt betydelig i de senere årene, så er det nok fortsatt en energibærer som mange profesjoner i Norge føler seg usikker på. Derfor har Regjeringen har bidratt til å etablere Norsk Gassenter på Karmøy. Når bruken av naturgass øker, er det behov for mer teknisk personale som kan ta ansvar for de fysiske installasjonene. Jeg er glad for at Gassentret har kommet i gang som uavhengig faginstans i sikkerhets- og beredskapsspørsmål, med opplæring av fagpersonale og kvalitetssikring av installatører.

Det er Regjeringens politikk gradvis å bygge opp det innenlandske gassmarkedet. Det er åpenbart en økende aktivitet for å ta gassen i bruk og summen av alle aktivitetene er betydelig allerede.

Å utvikle denne virksomheten videre vil fortsatt primært være næringslivets eget ansvar. Regjeringen støtter opp under utviklingen økonomisk med bidrag til utvikling av infrastruktur. Både transmisjons­rør og anlegg knyttet til distribusjon av LNG og komprimert naturgass kan komme under ordningen. Industriell bruk av naturgass med en betydelig miljøgevinst er prioritert. De fem ilandføringsstedene for naturgass gir et godt grunnlag for å utnytte gassressursene innenlands.

Lykke til med nye initiativ til å ta i bruk naturgassen til industri, transportformål og energiformål.

Takk for oppmerksomheten.