Brennpunkt

NRK Brennpunkt reiser spørsmål om Kjell Magne Bondeviks forbindelser til navngitte forretningsmenn har påvirket hans politiske handlinger. Programmet lager også en kobling av at det er gitt pengegaver til KrF og at Bondevik som stortingsrepresentant har ”talt disse forretningsmennenes sak” overfor den daværende finansministeren fra Arbeiderpartiet Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Programmet omtaler i hovedsak konjunkturavgiften som ble behandlet vinteren 2000/2001 mens Kjell Magne Bondevik var stortingsrepresentant. Forretningsmennene som omtales er Berg-Jacobsen-gruppen som er basert i Molde. Programmet sendes på NRK1 15. februar.

Kommentarer

• Kjell Magne Bondevik har aldri hjulpet næringsinteresser mot at de skulle støtte KrF økonomisk.
• KrF har alltid vært tydelig på at private bidrag ikke gir noen føringer for partiets håndtering av politiske saker.
• Det samme gjelder i denne spesifikke saken. Bondevik behandlet ikke konjunkturavgiften på en måte som var farget av framtidige bidrag fra næringslivsinteresser.
• Norsk regulering av partifinansiering bryter ikke med overordnet europeisk lovgivning.
• Det har ikke blitt gjort noen forsøk på å stanse Brennpunkt-programmet.
• Den prinsipielt viktige diskusjonen om partifinansiering bør føres på en etterrettelig og grundig måte.

Faktagrunnlag

Stortingsrepresentant Kjell Magne Bondeviks rolle i konjunkturavgiftsaken 2000/2001

• Bondevik støttet konjunkturavgiften som Ap og sentrumspartiene ble enige om i ”Plaza-forliket” høsten 2000. Etter at forliket var offentliggjort, oppsto det tvil om avgiften ville få virkning også for allerede igangsatte prosjekter. Bondevik var hele tiden klar på at dette ikke var meningen. Det ville også fullstendig ha endret de økonomiske forutsetningene, og veltet mange igangsatte prosjekter rundt omkring i landet.
• Bondevik var en av mange politikere som hevdet dette synet. Flere politikere fikk mange henvendelser om ulike prosjekter som ville blitt rammet av konjunkturavgiften dersom den hadde hatt tilbakevirkende effekt. Kulturhuset i Molde – hvor også kommunen er stor eier - og et tilstøtende nytt hotell i byen var bare ett av prosjektene som ville blitt rammet. I følge Byggenæringens landsforbund ville over 100 prosjekter bli berørt av avgiftsforslaget. Det var derfor et sterkt press mot regjeringen Stoltenberg på dette området fra svært mange hold: politikere, organisasjoner, næringsliv, kommuner og fagbevegelsen.
  Det blir derfor feil når Brennpunkt hevder at ”et enkelt politisk grep fra Bondevik sparte hotellbygget for 30 millioner kroner”. Det var mange som arbeidet for å hindre en urimelighet som ville rammet mange prosjekter.
• Finansdepartementet offentliggjorde 22. desember 2000 et notat som utdyper hva konjunkturavgiften innebar. Innledningsvis i notatet står følgende: ”På bakgrunn av de mange henvendelser redegjør Finansdepartementet her for noen forhold av betydning for hvordan avgiftsvedtaket er å forstå.” Det ble i dette notatet klargjort at avgiften ikke skulle ha virkning for allerede igangsatte prosjekter.
• Moldes ordfører hadde møte med Bondevik om saken. Den ene investoren i prosjektet, Stig Olav Jacobsen nevnte den på telefon til Bondevik. Disse kontaktene ble tatt i november/desember 2000. Det var naturlig, og skulle bare mangle om ikke Bondevik, som var stortings­representant på det tidspunktet, engasjerte seg i en sak som berørte flere prosjekt i hans eget valgdistrikt. Dette er en naturlig ombudssak for en stortingsrepresentant.
• Budsjettpartnerne ble for øvrig enige om å oppheve avgiften allerede i januar 2001. I St.prp. nr. 39 (2000-2001) er dette begrunnet på følgende måte: ”En slik avgift har svakheter. En avgrenset næring må bære store deler av byrden for å dempe etterspørselen i privat sektor og næringen selv har varslet at vedtaket innebærer oppsigelse/permisjon av flere tusen ansatte innen byggebransjen.”

Økonomisk støtte til KrF gitt i henhold til vanlig praksis og lov

• Stig Olav Jacobsen har vært medlem av KrF siden sin ungdom. Han har ønsket å støtte partiet økonomisk. Det har også Stein Erik Hagen gjort, slik han har gjort også med andre partier.
• Alt dette er gitt i full offentlighet, og står i Stortingets register over gaver til partiene.
• Den økonomiske støtten til KrF ble gitt uten noen form for tilknytning til konjunkturavgiften, men som et bidrag til valgkampstøtte til Stortingsvalget i 2001.
• Ytterligere fakta om gaver til KrF: Se informasjon på www.krf.no

Bruken av eiendommen Nøisomhed - offentlig og privat

• Bondevik har i sin statsministertid tatt imot et 60-talls utenlandske besøk til Norge. To av disse ble lagt til Molde og Nøisomhed. Stedet egner seg godt.
• Det nordiske statsministermøtet i 2002 fikk en mer hjemlig atmosfære enn et hotellopphold kan gi. Pga. hotellstreik ble en større del av arrangementet enn planlagt lagt til Nøisomhed. Ved statsminister Sharons dagsbesøk i 2003 fikk man en god ramme rundt vanskelige drøftinger.
• Når Bondevik er i Molde i offisielle sammenhenger, er Nøisomhed godt egnet som overnattingssted fordi medarbeidere, livvakter og statsminister kan være samlet og ha gode arbeidsforhold.
• Siden Bondevik ikke lenger har egen bolig i Molde, tilbød Jacobsen ham å bo på Nøisomhed også ved private opphold i byen. Dette sa Bondevik ja til, fordi det er et godt egnet sted å være for seg selv og få ro. Han steller seg selv, og har nødvendige hjelpemidler tilgjengelig når han trenger det i jobbsammenheng. For at det ikke skal være noen økonomiske bindinger, betaler Bondevik en fast døgnpris (statens hotellsats på 700 kr) også ved private opphold.
• Nøisomhed har ingen markedsføringsmessige fordeler av denne utleien, da det ikke drives kommersiell utleie av stedet.

Ingen aksept for å bli brukt i næringslivssammenheng

• Bondevik vil selvsagt aldri akseptere å bli misbrukt i konflikter i næringslivet. Da ICA, i et ikke-signert notat, påsto at dette var gjort under forhandlinger med Berg-Jacobsen-gruppen, tok Bondevik straks kontakt med Berg-Jacobsen, og fikk forsikringer om at det ikke hadde skjedd.
• Bondevik har kjent Stig Olav Jacobsen siden ungdommen. Jacobsen har etter dette bygget opp en solid næringslivsvirksomhet fra bunnen av. Bondevik avbryter ikke et langvarig vennskap fordi Jacobsen har blitt en vellykket forretningsmann. Samtidig har Bondevik lagt stor vekt på at alt er ryddig og korrekt dem i mellom.

Fakta om konjunkturavgiften

• Regjeringen Stoltenberg foreslo høsten 2000 å innføre en konjunkturavgift på 1,5 % for å motvirke den sterke etterspørselsvekten i privat sektor og for å gi rom for økte bevilgninger til prioriterte utgiftsområder.
• Som en del av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene (Plaza-forliket) like før jul 2000 ble det i stedet vedtatt en 10 % konjunkturavgift på næringsbygg. Denne konjunkturavgiften var altså ikke regjeringen Stoltenbergs opprinnelige forslag.
• Det kom en rekke henvendelser både til enkeltpolitikere, partiene og regjeringen fra fagforbund, utbyggere, kommuner og næringsorganisasjoner som protesterte mot avgiften. Protesten gjaldt både avgiften generelt og problemer i forhold til enkeltprosjekter. Enkelte prosjekter var for eksempel igangsatt, uten at alle kontrakter var underskrevet.
• Finansdepartementet sendte 19. november – dagen etter budsjettforliket – brev til Aps stortingsgruppe med forslag til utforming av konkrete endringer i skatte- og avgiftsopplegget som følge av budsjettforliket. Her omtales også konjunkturavgiften. Finansdepartementet utga den 22. desember et notat om hvordan avgiftsbestemmelsene var å forstå, jf omtale ovenfor.
• Arbeiderpartiet og sentrumspartiene ble 9. januar 2001 enige om å gå bort fra vedtaket om 10 % konjunkturavgift på næringsbygg. For å dekke opp provenytapet på 1600 mill kr (som først ble bokført i 2002), ble partiene samtidig enige om å fjerne investeringsavgiften på 7 % fra 1. april 2002, og ikke fra 1. januar 2002 slik Stortinget vedtok før jul. Det ble opplyst om dette i Stortingets spørretime den 10. januar 2001.
• Avtalen som ble inngått i Stortinget 9. januar innebar at Stortinget måtte fatte nye formelle vedtak. Finansdepartementet la derfor saken fram for Stortinget i to proposisjoner fredag 19. januar.