Professor Finn Olstad skriver i Aftenposten 6. januar at statsministeren i sin artikkel 3. januar burde ha sagt at Norge i 1905 ble ”fullt selvstendig”, ettersom landet også var selvstendig under unionen med Sverige 1814-1905.

Dette er muligens en debatt vi bør overlate til historikerne. Det som er klart, er at Norge benyttet vinter- og vårmånedene i 1814 godt til å markere sin selvstendighet. Vi skaffet oss egen grunnlov, konge, storting og regjering.

Samtidig er det klart at Kiel-fredens ord i januar 1814 - om at Norge skulle overføres fra dansk til svensk styre – forble en politisk realitet. Sommeren og høsten 1814 ble Norge presset av stormaktene til å avfinne seg med denne, inntil Stortinget 4. november godtok unionen med Sverige.

Om Norge fra da av var ”selvstendig” for så i 1905 å bli ”fullt selvstendig”, eller var ”mindre selvstendig” for å bli ”selvstendig”, kunne det være interessant å høre også andre historikeres mening om.

Om nødvendig presiserer vi gjerne at statsministeren brukte ”selvstendig” i betydningen ”fullt selvstendig” om Norges status etter unionsoppløsningen.