Kampen mot mobbing har vist gode resultater, men vi har fortsatt mer å gjøre. Derfor har regjeringen, Utdanningsforbundet, KS og Foreldreutvalget i grunnskolen nylig skrevet et nytt manifest mot mobbing. Med dette forteller vi at arbeidet mot mobbing ikke tar slutt. Vi vil holde engasjementet i arbeidet oppe!

Nå har vi arbeidet i flere år med Manifest mot mobbing. Jeg er stolt av resultatet. Forskning viser at 30 prosent færre barn blir mobbet i dag enn for tre år siden. Ja mange steder er tallene enda bedre. Det er flere tusen barn som har fått sin hverdag forandret til det bedre. De kjenner seg trygge igjen og gleder seg på ny til å gå på skolen. Kan vi egentlig ha større seire?

Ambisjonen om nulltoleranse er akseptert. Vi kan ikke kjempe for 3 eller 5 eller 10 prosent forekomst av mobbing. Nei, vi verken kan eller skal tolerere mobbing. Innsatsen mot mobbingen er blitt synlig og har fått legitimitet.

I den nye tiltaksplanen vil vi arbeide for at mobbing ikke bare anses som skolens utfordring. Engasjementet må være rettet mot alle de stedene der barn oppholder seg. Ansatte og foreldre må gjøre en innsats: i barnehagen, på skolen, ved skolefritidsordningen og ellers i organiserte fritidsmiljøer. Helse- og omsorgsministeren har også engasjert seg og går inn i arbeidet.

I den kommende toårs - perioden vil arbeidet foregå enda nærmere den enkelte elev, og foreldrene skal involveres i sterkere grad. Det vil også taes initiativ i forhold til ungdomskolenivået.

Vi vil også legge vekt på at lokal forankring og handling er avgjørende for at arbeidet skal lykkes. Forruten de store offisielle mobbeprogrammene, skjer det utrolig mye viktig arbeid som har vokst fram av lokalt initiativ. Det er flott!

I et tankevekkende intervju med en tidligere norsk nazist, uttrykte han seg omtrent slik:

- Det som trakk oss unge var ikke først og fremst hva nazistene lovte, men hva de krevde av oss. De fortalte oss at de hadde bruk for oss, at nettopp vi var det de trengte. De forsto at vi betydde noe, at vi var verdifulle mennesker med oppgaver i livet.

Dette viser at vi voksne må ta ansvar. Dessverre viser det seg at voksne ofte ikke har grepet inn der de burde. I vår kampanje mot mobbing er det derfor nettopp voksenrollen vi nå vil gripe mer fatt i. Vi har et ansvar i å fortelle barna hva som er rett og galt, og hva fellesskapet forventer av dem. Barn trenger å høre at de er verdifulle. Vi må være forbilder og formidle våre felles grunnleggende verdier.

Mobbeaksjonen i Norge har satt spor også utenfor landets grenser. Det er en inspirasjon for arbeidet. Som en oppfølging av OECD-konferansen "Taking fear out of school" i Stavanger i september 2004, blir det nå etablert et internasjonalt nettverk mot mobbing og vold i skolen. Norge koordinerer nettverket 2005 – 2006, og utdanningsminister Kristin Clemet gjør en viktig jobb her.

Vi skal ta vår del av ansvaret. Jeg er også glad for manifestpartene har vist vilje til å gjøre denne viktige jobben - hver på sine områder: foreldre, skoleeiere, lærere og skoleledere, ansatte i barnehager, og ansatte og frivillige i ulike organiserte fritidstilbud. La oss fortsette samarbeidet! Kampen mot mobbing er ikke over – tvert imot – den er intensivert.