Kjære KrF-venner.

I boken ”Gud smiler” skriver Olav Duun om to bykarer som hadde brukt å være på rypejakt hos ham om høsten. ”Dei kom ikkje att, nei. Det gjekk uferd over dem begge. Den eine datt i sjøen og drukna. Den andre kjøyrde seg inn i politikken og hamna på Stortinget.” Slik gikk det med meg…

Det har blåst friskt rundt KrF. Men det gjør ikke noe så lenge vi har vind i seilene! Og det er jeg sikker på at vi får fram mot valgdagen!

KrF har fra starten av vært mer enn et vanlig parti. Vi har vært en verdibevegelse som har satt varige spor etter oss. Og det er fortsatt behov for et parti som har ankerfeste i vår kristne og humanistiske kulturarv!

Siden 1997 har vi hatt regjeringsmakt i seks år! KrF har vært med på å skape gyldne år for Norge. Det er ny optimisme og framgang på de områder vi har prioritert!
Det gir oss fortsatt kampvilje!

En av våre hovedprioriteringer har vært å forsterke og fornye velferdssamfunnet.
Vår unge partileder sa i går: Barn, barn, barn.

Jeg er helt enig.

Og som bestefar kan jo jeg si: Barnebarn, barnebarn, barnebarn.
Og så føyer jeg til: Velferd, velferd, velferd!
I vår satsing på velferden vil vi gjerne samarbeide med fagbevegelsen, som har betydd mye for vår velferdsutvikling.
Men KrF kommer aldri til å la seg binde til bare én organisasjon!

Målet er klart:
Velferdsordningene skal gi trygghet!
De skal bidra til likeverd og utjamning
Og de skal utformes slik at de møter den enkeltes behov i skiftende livssituasjoner
Alle skal ha den samme trygghet i forhold til velferdsordningene, uavhengig av økonomi, bosted og funksjonsevne. Alle skal ha rett til et verdig liv og god livskvalitet, uavhengig av personlige ressurser.

Kjære landsmøte,
Opposisjonen påstår at vi svekker velferdsstaten. De lager en myte.
Faktum er at vi styrker velferden. Derfor skal vi knuse myten.
La meg gjøre det systematisk ved å se på fire nøkkelområder i velferden:
Kampen mot arbeidsledigheten!
Bevilgningene til trygdeordningene!
Utbyggingen av helsetjenestene!
Innsatsen for de aller fattigste.
Samarbeidsregjeringens velferdssatsing kan dokumenteres – punkt for punkt.

Først: Sysselsettingen. Grunnlaget for velferden er arbeid. Derfor vil vi sikre og skape arbeidsplasser.
Hva var situasjonen da vi tok over etter Ap-regjeringen for snart fire år siden? Jo, den gang var norsk industris konkurranseevne i ferd med å bli spist opp av rekordhøy rente og stigende kronekurs. Arbeidsledigheten var på vei opp. Stemningen i næringslivet var på vei ned.

Hva har Samarbeidsregjeringen gjort med problemet? Vi har tatt tak i de mest presserende utfordringene for konkurranseutsatte bedrifter. Det gjør vi gjennom en ansvarlig økonomisk politikk og skatte- og avgiftslettelser som stimulerer til ny vekst. Det gjør vi ved å fremme verdiskapning og innovasjon.

Snuoperasjonen har gitt resultater.

Nå ser vi en ny og bedre utvikling. For hva er dagens situasjon? Rekordlav rente og lavere kronekurs gjør at flere og flere bedrifter ser seg om etter nye medarbeidere. Nye virksomheter starter opp. Det siste året har sysselsettingen økt markert. Nesten 20000 flere er i jobb. Og selv om flere har meldt seg på arbeidsmarkedet, kan vi notere at 7000 færre er arbeidsledige.
Optimismen er tilbake i næringslivet.
Flere får jobb og klarer seg på egen inntekt!
Dette er velferd som virker.

Framtidsutsiktene er lyse – og det er det ikke bare Regjeringen som tror:
Næringslivet tror på vekst i 2005.
Statistisk Sentralbyrå tror på et markant fall i ledigheten, fortsatt lav rente og inflasjon.
Norges Bank tror på forsterket sysselsettingsvekst.
Aetat forventer 16 000 færre ledige i år og neste år! Og - de forventer en økning i antall sysselsatte på over 50 000 i denne perioden!

Dette blir i tilfelle den største jobbveksten på 7 år!
Vi har snudd den negative trenden. Nå er det grunn til å være optimistisk. Vår politikk for velferd og sysselsetting virker!
Vi har fortsatt for mange ledige. Vi vil kjempe for økt sysselsetting. Det gjør vi ved å fremme nyskapning og et konkurransedyktig næringsliv. Det gjør vi gjennom å gi mulighet til arbeid og aktivitet, framfor å låse folk fast i passive ytelser.

Arbeid odler – arbeid er det beste angrep på nød og fattigdom.
Vi er på rett vei – men det er mer å gjøre! Sysselsettingen skal enda mer opp! Ledigheten skal enda mer ned! I den kampen vil Kristelig Folkeparti – og arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten, vår partileder – stå i fremste rekke!

Det var Kristelig Folkepartis Egil Aarvik som var sosialminister da folketrygden ble innført i 1967!
Folketrygden er en bærebjelke i vårt velferdssamfunn. Den omfatter viktige trygdeordninger som alderspensjon, uførepensjon, sykepenger, rehabilterings- og attføringspenger, fødselspenger og flere andre velferdsordninger.

Regjeringens motstandere påstår vi svekker velferdsstaten. De faktiske tall viser det stikk motsatte.
Velferdssatsingen over Folketrygdens ordninger er kraftig styrket under Samarbeidsregjeringen!
Siden Stoltenbergs Ap-regjering er bevilgningene økt reelt med 25 milliarder kroner!
Siden Brundtlands Ap-regjering er bevilgningene økt reelt med 61 milliarder kroner!
Det er ikke å svekke, dette er å forsterke velferdssamfunnet.
Når opposisjonen påstår at vi svekker velferden, skal vi slå i bordet med fakta! For tallenes tale viser en ting klart: I våre budsjetter har satsing på velferd vært regjeringens prioritering nr 1.
Og la meg gjøre det helt klart: Velferdssatsingen skal fortsette!
Skal vi sikre framtidas velferd, må vi gjøre velferdsordningene bærekraftige. Derfor må vi reformere pensjonssystemet. Regjeringen har tatt ansvar, og fremmet forslag. Jeg forventer at Stortinget følger opp – og ikke viker tilbake!
For kommende generasjoners skyld.

Ved sykdom er vi alle avhengig av samfunnets helsetjenester. De er en bærebjelke i velferdssamfunnet. Regjeringen har derfor satset sterkt på å forbedre helsevesenet. Tiltakslisten er lang, men la meg iallfall nevne noen eksempler.

Psykiske lidelser er lenge blitt underprioritert, men vi har gjort noe med det. De statlige tilskuddene til psykiatriplanen er tredoblet siden vi overtok. . Dette er velferdssatsing for noen av dem som trenger det absolutt mest! Sykehusbevilgningene er trappet opp fra 2001 til 2004, med reelt 4,5 milliarder kroner. Ventetiden er mer enn halvert! Flere blir behandlet. Slik forbedrer vi velferdssamfunnet!
Som eldre er vi også avhengig av velferdssamfunnet. I eldrehandlingsplanen, som nå er i sluttfasen, er det lagt til rette for bygging av ca. 39 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Andelen enerom på institusjonene har økt betydelig. Nå er den oppe i 91,5 %. Vi er i ferd med å nå målet om at alle som ønsker det skal få enerom!
Det er også velferd at de statlige tilskuddene til barnehagene er fordoblet siden 2001.
Det er også velferd at vi har sikret kontantstøtten til titusener av småbarnsforeldre, som vil bruke mer tid sammen med barna sine.
Vi er på rett vei. Men vi har mer å gjøre!
Mer velferd for barn, for syke og for eldre!

Noen mennesker lever utenfor eller helt på siden av samfunnet. Vi ser dem. Vi møter dem i parker, i butikker, på togstasjonene og hvor de ellers har sin daglige gang. Og vi er engasjert i deres sak. Om de ikke er mange nok til å bli mektige pressgrupper, så er de like fullt enkeltmennesker som fortjener vår støtte.
Også i utformingen av det moderne samfunns sosialpolitikk trenger vi den gode samaritans våkne øye og ikke-diskriminerende hjerte.

En del av dem møter vi ikke til daglig. De sitter bak lukkede dører , uten nære mennesker og med problemer som over tid har hopet seg opp til det uoverskuelige.
Dette er de svakeste gruppene i samfunnet.

Nylig besøkte jeg Kirkens Bymisjon i Tromsø. Der møtte jeg en av dem som har levd på byens skyggeside. Han er innvandrer fra Iran, og var narkoman. Nå har han blitt ”plukket opp” fra gata. Han har fått metadon, han har fått vaktmesterjobb i Bymisjonen – ja, han har fått et verdig liv. Han betyr noe for andre.
Dette er medmenneskelighet i praksis. Og det nytter.

Vår jobb er å sørge for at de gode tider ikke bare merkes av det brede flertall.
Derfor har vi som den første regjeringen i Norge fremmet en egen tiltaksplan mot fattigdom!
Derfor har vi til nå satset 3,2 milliarder ekstra på målrettede tiltak.
Og satsingen gir resultater!

FNs barneorganisasjon UNICEF framhever Norge som best i verden på å redusere barnefattigdom. Norge er faktisk det eneste landet i verden med lav andel av fattige barn, og der antallet fortsetter å falle. Dette er resultater som gleder oss i Kristelig Folkeparti!

Innsatsen nytter!

Det ser vi også når det gjelder andre målrettede tiltak:
Flere rusmisbrukere får hjelp.
Flere bostedsløse får bolig og botrening.
Flere får mulighet til bostøtte.

Dette er resultater vi skal være stolte av!
Vår kamp mot fattigdom gir resultater!
Vi er på rett vei – men vi har mer å gjøre!

Kjære landsmøte,

Når opposisjonen påstår vi svekker velferdssamfunnet, tar de feil. Men når de sier at vi skal støtte opp om FN og lytte til FN, er jeg helt enig. Og i denne sammenheng bør de spesielt lytte til hva FN sier etter å ha sammenlignet folks livssituasjon i verdens land. For hva ble dommen?

Mens vi har styrt, har FN hvert eneste år kåret Norge til verdens beste land å bo i.
Da kan det ikke være så ille…
Men fortsatt lider mange under uverdige forhold.
Derfor vil vi trappe opp kampen mot fattigdom i de kommende budsjettene!

Kjære alle sammen,

For over hundre år siden skrev Amalie Skram noen hjerteskjærende bøker om Hellemyrsfolket. Hun skildret sosial nød og urett i det gamle Norge, lenge før oljerikdommen inntok oss. I hennes verden hadde de fattige og vanskeligstilte ikke noe håp om å komme ut av elendigheten. Det verste var at livsproblemene syntes å gå i arv.

Kan vi se lignende trekk i vår tid?

Svaret er - - - dessverre: Ja! Altfor mange barn overtar sine foreldres sosiale problemer.

Slik behøver det ikke være. Den onde sirkelen må brytes.
Foruten familien, er en sterk og god offentlig skole et av de stedene for å gi alle barn det som trengs for å klare seg i livet. En ny rapport viser at stadig flere er fornøyde med skolen. Den norske skolen er i verdensklasse, og mange lærere gjør en kjempeinnsats.

Skolen er ikke bare et gigantisk prosjekt for utdannelse, og for dannelse! Den er også er storslått sosialpolitisk prosjekt, for å gi alle barn – uansett familiebakgrunn – et godt og felles grunnlag for å lykkes som selvstendige mennesker i samfunnet.
Den skolen vil vi fortsatt styrke!

Som statsminister vil jeg rette en takk til dere som står på i skolen.
Dere vet at det er vanskelig å veie opp for elevenes ulike forutsetninger. En femtedel av elevene går ut av grunnskolen uten helt å kunne skrive, lese og regne.

Dette er et alvorlig tall. Den som ikke kan lese skikkelig når han eller hun går ut av grunnskolen, får problemer med å klare seg i utdanning og arbeidsmarked: Hun eller han vil også være avstengt fra store deler av vår kulturarv. Kultur er viktig for både barn – og voksne.

Den som ikke har grunnleggende tallforståelse, vil få problemer både i arbeidslivet og hverdagslivet – og vil dessuten ikke makte å følge samfunnsdebatten.

Hvorfor har vi fått en slik ”forskjellsskole”?

Noen har kanskje trodd at når alle ble behandlet likt, så ville vi oppnå likhet?
I virkeligheten er det ikke slik. Når vi behandler alle likt, skaper vi ulikhet fordi elevene er ulike.

Kristelig Folkeparti kan ikke slå seg til ro med at skolen reproduserer sosial ulikhet.
Vi godtar det ikke – derfor gjør vi noe med det!

Vi er nå i gang med å gjennomføre Kunnskapsløftet! Vi skal ha nye læreplaner, og ny lærerutdanning. Vi har økt timetallet i barneskolen og gitt større handlefrihet. Vi har allerede gitt en halv milliard kroner til kompetanseutvikling for lærere. Og begrunnelsen vår er klar: vi vil gi alle barn kunnskap til å klare seg i livet. De er vår framtid. De fortjener det beste.

Vi vil ha en sterk, god offentlig skole.
Det er et demokratiprosjekt.
Det er et kulturprosjekt.
Det er et prosjekt for sosial rettferd.

Vi slåss for en sterk offentlig skole, - og med muligheter til å velge friskoler!
Trygghet og valgfrihet!

Velgere som er opptatt av foreldrerett og friskoler må være klar over følgende: AP og SV prøver å ta et strupetak på friskolene. Med kuttforslag på hhv 500 og 750 millioner kroner i siste budsjett.
Dette ville ha rammet livssynsbaserte friskoler og skoler med alternativ pedagogikk sterkt. Skoler de nå plutselig sier de har blitt positive til. I verste fall ville flere skoler blitt nedlagt. I beste fall kan man forvente en økning i skolepengene på 180 prosent.

La meg ta et eksempel Jens Stoltenberg kjenner godt. Steinerskolen i Oslo får i dag 6,7 millioner i offentlige tilskudd. Med Aps foreslåtte kutt ville de fått bare 5,1 millioner og med Sosialistisk Venstreparti ikke mer enn 4,2 millioner kroner.

Det nye regjeringsalternativet vil gjøre friskolene til de rikes skoler.
KrF vil ikke at folk må være rike for å ha barn på friskoler. Vi er et velferdsparti!

Og Kristelig Folkeparti tror at foreldre kan gjøre de beste valg for sine barn!
Den nye friskoleloven er omdiskutert. Den ble endret fordi den gamle etter hvert ble vanskelig å praktisere. Spesielt kriteriet om alternativ pedagogikk, fordi det også drives mye av dette i den offentlige skolen.

Men det er ikke fritt fram for friskoler. Loven gir et eksplisitt forbud mot kommersielle skoler. Loven har innelagt sperrer mot useriøse aktører.
Og fylker og kommuners påvisning av eventuelle skadevirkninger skal tillegges vekt.
Det har også vært diskusjon rundt finansiering av friskoler og forholdet til kommuner og fylkeskommuner. Når elever velger å gå i frittstående skoler gir det en innsparing for kommuner og fylkeskommuner, og derfor reduseres overføringene.

Kommunene har ansvar for alle elevene som er bosatt i kommunen og må ha en viss fleksibilitet i kapasiteten. Derfor er kommunesektorens innsparing sannsynligvis lavere enn gjennomsnittskostnaden per elev.

Jeg er derfor glad for å kunne si : Regjeringen vil nå redusere trekket i kommunerammen. Vi vil redusere dagens trekk fra 77 millioner til 62 millioner. Altså; en lettelse for kommuner og fylkeskommuner på 15 millioner! Vi vil også vurdere om det bør trekkes ut enda mindre hvis det primært er de billigste studieretningene i videregående opplæring som får en vekst i friskolene.

Vi sier ja til friskoler ut fra foreldrerett og valgfrihet.
Vi sier nei til kommersielle skoler og privatisering.
Og ikke minst: Vi sier ja til en sterk, offentlig skole!

Skolen skal være et godt sted å lære.
Men da må også skolen være et godt sted å være.
Derfor har jeg stilt meg i spissen for anti-mobbeprosjekter på skoler over hele landet.

Kampen mot mobbing har vist gode resultater. Mobbingen er redusert med 30 prosent over to år! Det betyr at tusenvis av barn har fått en bedre hverdag. De blir trygge. De blir sett. De begynner å smile.

Kan vi ha større seire?

Vi er nå ferdig med den opprinnelige tidsplanen, men vi er ikke i mål. Derfor har vi bestemt at vi vil ha en ny tiltaksplan. Den blir presentert i mai.

Vil vi fortsatt arbeide for null-toleranse mot mobbing. Vi skal aldri godta at elever mobbes uten at voksne griper inn.

Og vi har folket med oss: Halvparten mener at det er større aktivitet mot mobbing i deres nærmiljø nå enn det var for to år siden. Og, hele 85 prosent mener skolens arbeid mot mobbing nytter.

Godhet er ikke bare en medfødt egenskap. Den må framelskes, og det skjer når det er etterspørsel etter den.

Ethvert samfunn går i stykker dersom ikke mennesker tar hånd om hverandre. Vi må ha voksne mennesker som bryr seg om barna hjemme og på skolen. Vi må gi barna en oppvekst og personlighetsutvikling som gjør dem til trygge, gode borgere. Det dreier seg om tydelige voksne.

For noen uker siden besøkte jeg Hånes skole i Kristiansand. Der hadde de adferdsproblemer og stygg språkbruk blant en del av elevene. Lærerne satte seg ned – i samarbeid med foreldrene – og utviklet retningslinjer for god adferd, oppførsel og språkbruk. Resultatene viser seg! God disiplin, høflighet og slutt på banning og mobbing. Det nytter!

Dette er et verdispørsmål. Kampen mot mobbing – og for et godt oppvekstmiljø - er en kamp for menneskeverd og likeverd!

Vi skal fortsette denne kampen!

Vi er på rett vei, men vi har mer å gjøre!

Kjære alle sammen,

Vi holder landsmøte i Norges eldste by.
Bare noen kilometer herfra ble Oseberg-skipet gravd ut. Det ble bygget i år 820, og med denne type skip dro våre forfedre til Amerika!
Norge har fra gammelt av hatt utsyn over verden og kontakt med omverdenen.
I vikingtiden var det å reise en del av det å bli voksen, øke sin kunnskap om mennesker og verden.

Europa er i forandring. Men jeg har ikke tenkt å si noe mer om det i dag, for jeg har ikke noe nytt å meddele om EU ennå. Ikke haster det heller.

I Bibelen heter det at ”Økt kunnskap gir økt smerte”.

I dag vet vi at det dør et barn hvert tredje sekund av fattigdom og sykdom. Det er smertelig kunnskap.

Nestekjærlighetsbudet forteller oss at medmennesker i nød ikke er fremmede.
De er våre neste – med samme rett til å leve – og med samme menneskeverd som oss.

Nytter det å gjøre noe?

I fjor høst var jeg i Nairobi. Jeg besøkte slummen i Mathare Valley. Her drives mange prosjekter, og Strømmestiftelsen er med. Fattige – og prostituerte og rusavhengige – som vil ut av fornedrelsen, får små lån, mikrokreditter på ca. 200 norske kroner for å starte en liten virksomhet. Jeg møtte prostituerte kvinner som startet en systue og laget de flotteste kjoler – og livberget seg slik. Slutt på prostitusjon. En tidligere alkoholisert kvinne hadde åpnet en liten butikk, hennes datter en frisørsalong. Og en familie med to beryktede kriminelle sønner startet en skoforretning og skomakervirksomhet. De var blitt prakteksemplarer.

Det nytter!

Vi i Norge kan også gjøre mer i kampen mot nød og fattigdom. Vi skal slåss også for andres velferd. KrF står fremst i front i arbeidet for gjeldslette, rettferdig handel, mer og bedre bistand. I denne stortingsperioden har vi økt bistanden mer enn noen tidligere regjering. Ja, med hele 35 prosent!

Den 26. desember i fjor husker vi ikke bare som 2. juledag. Tsunamien brakte ødeleggelse og død over store områder i Asia. Også det norske folk ble rammet. Beredskapen var for dårlig. Nå vil vi legge fram konkrete forslag til forbedringer. Som statsminister har jeg bedt pårørende om unnskyldning for at mange ikke fikk den hjelpen de skulle hatt.

Flodbølgekatastrofen viste at vårt humanitære engasjement deles av det norske folk! Nordmenn ga private gaver på over 550 millioner. Over 90 prosent av alle over 15 år har gitt en pengegave. Det norske folk har sendt et klart budskap inn i vår samfunnsdebatt: Folk vil hjelpe andre mennesker i nød selv om de er langt borte. Nordmenn ønsker også at vi skal bidra over offentlige budsjetter. Vi er på rett vei – men vi har mer å gjøre.

Men vi må også se tsunamien i perspektiv. Her kommer noen nesten ufattelige, men viktige tall: Da tsunamiene raste over Asia, mistet minst 220 000 mennesker livet, og over 525.000 ble skadd, 1.600.000 ble drevet på flukt og over 1.000.000 ble husløse. Men - Afrika opplever katastrofer på lik linje med to Asia-tsunamier hver eneste måned. Hver måned.

I Sudan – hvor Norge har medvirket til fredsavtale - har folket vært hjemsøkt av Afrikas lengste borgerkrig. I Darfur er titusenvis er drept og opp til 2 millioner drevet på flukt. 4 millioner trenger livsnødvendig hjelp. Fred er en forutsetning for utvikling. Norge har tatt konsekvensen av det. Derfor har vi engasjert oss, og bidratt til fredsavtaler i Sudan og Guatemala. Derfor er vi engasjert i Filippinene og på Sri Lanka. Derfor er vi fortsatt engasjert for fred i Midt-Østen. Vi har et godt renommé som en fredsnasjon. Det skal vi ta vare på! Men vi har mer å gjøre. I kamp for de fattige og forfulgte. Der skal KrF alltid være i fremste rekke.

KrF har hatt en nøkkelposisjon i mange år. I opposisjon var vi vanskelig å komme utenom. Nå har vi vært i regjering – og regjeringsledelse i seks år! Bare avbrutt av en Stoltenberg-regjering i 1 ½ år – noe mange synes å ha glemt. Hvor hadde Norge vært i dag uten KrFs innflytelse?

Ville vi hatt en rekordhøy bistand til verdens fattige?
Ville vi hatt valgfrihet for småbarnsforeldre?
Ville vi hatt en bio- og genteknologilovgivning som fremmer vern om livet?
Ville vi hatt slik satsing på frivillige organisasjoner vi nå har, med økt støtte og skattefradrag for gaver?
Ville vi hatt en levende verdidebatt?

Svarene på disse og flere spørsmål er nei.
Uten KrFs innflytelse ville Norge vært et fattigere samfunn. Derfor må vi sørge for fortsatt innflytelse! Den er sterkest i regjeringsposisjon – hvis partiet har nok styrke. I går sa landsmøtet ja til å satse på fortsatt samarbeidsregjering. Vi har i snart fire år vist at vi gjennom denne oppnår mye.

Men vi har mer å gjøre!

KrF vil være med på det!

Vi må ikke ødelegge grunnlaget for nye satsinger gjennom en økonomisk løssluppenhet som SV og Sp kan tilføre et regjeringsalternativ. Flere økonomer advarer mot det som da kan skje. Da hjelper det ikke om Stoltenberg kan lokke med et mulig flertall. Vi trenger ikke et flertall som kan føre utviklingen i gal retning.

Og - hva skal vi med en flertallsregjering hvis vi ikke vet hva dette flertallet skal brukes til? Skal en eventuell ny regjering bore mer i Barentshavet, som Arbeiderpartiet vil? Eller ikke bore – slik som SV vil? Skal tomtefesteloven endres for å styrke grunneiernes interesser, som Senterpartiet vil, eller svekke dem, som Arbeiderpartiet vil?

Særlig grønn blir nok ikke politikken. SV blir nok overkjørt av kreftene i Arbeiderpartiet, som åpner for flere sterkt forurensende gasskraftverk. Og Senterpartiet vil ha vernepause…
Nei – det blir ikke en rød-grønn regjering. Den blir nok mest rød! KrF skal fortsatt farge politikken, både grønn og gul!

Kjære alle sammen,
En koalisjonsregjering krever at vi henter ut det beste i oss selv og hverandre. Høyre og Venstre har vist seg å være partier med respekt og forståelse for KrFs særpreg. De har vist evne til å ta sosialt ansvar og støtte opp under sentrale fellesskapsverdier. Gjennom hele valgkampen kommer de røde(-grønne) til å gjenta anklagen om rendyrket markedsorientert høyrepolitikk! Da gjelder det å huske at de slett ikke ser på terrenget, men de har laget seg et kart som de ideologisk har interesse av å bruke. Det kartet har ikke sammenheng med virkeligheten!

Når opposisjonen påstår at vi har gitt ”mest til dem som har mest fra før” ber jeg dere se på terrenget.

Vi har gitt over dobbelt så mye til velferd som i skattelette!
KrF skal sikre at velferd fortsatt har førsteprioritet!

Kjære KrF-venner,

Folk elsker strenge taler, sies det. Sidemannen har så godt av å høre dem…
Jeg skal ikke være så streng, men jeg vil være tydelig.
Viktige verdier står på spill foran dette valget:

Mye står på spill for frivilligheten.
KrF i regjering har bidratt til større frihet, bedre rammevilkår og en skattefritaksordning som har vært en stor suksess.
I 2005 blir det sannsynligvis gitt over 1 milliard til frivilligheten i skattefrie gaver.
Dette står i fare ved et regjeringsskifte.

Mye står på spill for familien.

KrF i regjering har bidratt til valgfrihet, mer tid mellom foreldre og barn, fleksibilitet i omsorgsløsninger, tillit til familien og økt rettferdighet i overføringene til småbarnsfamiliene.
Valgfriheten står i fare for å bli byttet ut med ensretting.
Fleksibiliteten står i fare for å byttes ut med institusjonaliserte A4 løsninger.
Tillit står i fare for å byttes ut med mistro til foreldrenes egen evne til å velge omsorgsform for barna sine.

Mye står på spill når det gjelder respekten for ufødt liv.

KrF i regjering har vedtatt en handlingsplan mot uønskede svangerskap og abort. Vi har fått vedtatt en historisk bioteknologilov. Vi har økt overføringene til organisasjoner som jobber med rådgivning og abortforebyggende tiltak.

Dette står i fare.

Arbeiderpartiet kjemper for å uthule bioteknologiloven. SV vil ha en liberalisering av abortloven. Begge kutter bevilgninger til alternativer til abort.

Mye står på spill for Kirke, trossamfunn og verdiformidling. KrF i regjering viser respekt for kirkens indre selvstyre og det kirkelige votum, vi gjennomfører en historisk trosopplæringsreform og vi kjemper for at vår kristne kulturarv fortsatt skal kunne formidles i skole og barnehage. Da Giske var minister ble trosopplæringsreformen lagt på is. Arbeiderpartiet har ikke nølt med å overstyre kirken politisk.

På disse områdene er det helt rett:
Regjeringsskifte betyr retningsskifte.
Det er mye som står på spill.
Vi skal vinne denne kampen!

I politikken kommer det an på mennesket. Ikke bare på systemet, men på det enkelte menneske. På integritet, ekthet, hjertevarme og pålitelighet. Uten disse verdiene svikter selv den beste sak.
Menneskene og familien er utgangspunktet. Staten og statsinstitusjonene er bare til for disse.
Aldri omvendt.
Samfunnet kommer ikke noen vei uten den enkeltes arbeidsvilje, initiativ og ansvarsfølelse.
KrF har et godt slagord i denne valgkampen .

Bruk hjertet. Og hodet. Og stemmen.

Bruk hjertets idealisme og varme!
Bruk hodets dømmekraft og realisme!
Bruk stemmen – til å få ut budskapet.
Og få mange til å bruke KrFs stemmesedler på valgdagen.

Slik skal verdibevegelsen KrF sette nye gyldne spor i det norske samfunn.
Sammen skal vi vinne valget!