Kjære alle sammen,

Takk for sist! Det er viktig for meg å komme hit på NHOs årskonferanse. Og ekstra hyggelig er det når jeg ser hvordan optimismen har kommet tilbake i næringslivet.

Optimisme er kanskje ikke alltid nordmenns fremste egenskap.

En gang i et selskap satt en tilårskommen mann. Han hadde passert 90 år, hadde vært med på mye og sett det meste. Nå sviktet hørselen. Praten gikk blant de andre i selskapet. Så ble 90-åringen spurt hvordan det var for ham å sitte slik og ikke få med seg praten?

Det går fint, sa han. – Jeg sitter og følger med og sier ett og annet. Så faller jeg ut, og kan være borte i flere minutter. Så melder jeg meg inn igjen. Jeg ser rundt meg og sier:

”Ja, er det ikke fælt?”

Det fungerer nesten alltid, sa den livserfarne 90-åringen.

Vi har gyldne år nå. Men for 100 år siden var Norge et fattig land. Ved egen innsats og andres hjelp er vi blitt et av verdens rikeste. Nå har vi et ansvar for å hjelpe andre ut av fattigdom.

Arbeidslivet er nok blant de samfunnsområdene som har opplevd de største endringene på disse 100 årene. Det er heller ingen tvil om at store endringer i arbeidslivet vil fortsette.

Ny teknologi påvirker både produkter og produksjonsmåter.

Økonomiene i store land som Kina, India, Russland og Brasil veves tettere sammen med de vestlige industrilandene.

Nye land i Sentral- og Øst-Europa er blitt del av et felles europeisk marked.

Disse endringene gir økt konkurranse - men også nye muligheter for å utnytte våre fortrinn til å skape verdier på nye måter.

For noen måneder siden besøkte jeg Aker Brattvåg i Møre og Romsdal. Der er selve byggingen av skipsskrog satt ut til datterbedrifter i Romania og Brasil.

Men teknologi utvikles og eksporteres fra Norge.

Omsetningen ved norske Aker-verft er mer enn fordoblet etter at byggingen av selve skrogene ble flyttet ut.

Dette er et eksempel på at norske investeringer i utlandet i mange tilfeller ikke er en trussel mot arbeidsplasser i Norge. De kan tvert i mot være en forutsetning for videre vekst.

Vi klarer å skape større verdier gjennom bruk og eksport av ny teknologi.

Det er ikke bare handelen med varer og tjenester som globaliseres. I stadig større grad vil også arbeidsmarkedene i ulike land bli knyttet sammen gjennom at arbeidskraften blir mer mobil.

Endringene i arbeidsmarkedet ser vi rundt oss hver dag.

Sammenvevingen av verdens økonomier kommer også til uttrykk ved at vi møter stadig flere utenlandske arbeidstakere i Norge.

Den største gruppen er svenske. Over 25.000 svenske statsborgere bor nå i Norge – halvparten av dem i Oslo og Akershus.

Det gir også et nyttig perspektiv på markeringen av vår selvstendighet:

I 1905 valgte vi selvstendighet, men ikke isolasjon. Økonomisk og politisk bygger vi ut våre forbindelser - både med Sverige og andre land.

Denne politikken må videreføres.

For et lite land er det avgjørende å delta i det internasjonale varebyttet. Bare slik kan vi fullt ut utnytte våre kunnskaper og våre ressurser for å skape et økonomisk grunnlag for velferdssamfunnet.

I dag er EØS-avtalen rammen for de økonomiske forbindelsene med våre europeiske naboer. Det gir adgang til verdens største og mest kjøpekraftige hjemmemarked.

Samtidig forhandler vi i WTO om nye spilleregler for verdenshandelen.

Slike felles spilleregler er helt nødvendige – særlig for små land.

Uten en ny avtale for Verdens Handelsorganisasjon, ville vi se en raskere utvikling i retning av tosidige handelsavtaler mellom enkeltland eller grupper av land. Vi ville også se at handel i større grad ble et spørsmål om den sterkestes rett. Dette ville ikke et lite land som Norge med en svært åpen økonomi være tjent med.

Derfor arbeider Regjeringen aktivt for å bidra til en WTO-avtale som ivaretar norske interesser.

Og derfor har vi nå brakt saken om eksport av norsk laks til EU inn for Verdens Handelsorganisasjon. Regjeringen vil slåss for laksenæringens rett til eksport til EU på rettferdige og forutsigbare vilkår.

Samtidig styrker vi arbeidet med å inngå frihandelsavtaler gjennom EFTA. Den offensive satsingen på EFTAs frihandelsavtaler er særlig viktig for å hindre diskriminering av norsk fiskeeksport. Målet må være at våre eksportører møter minst like gode vilkår som våre konkurrenter i viktige markeder.

Kjære alle sammen,

Hvordan møter vi best de utfordringene endringene i arbeidslivet skaper?

For mange skaper omstilling og forandring utrygghet.

Det er en følelse vi er nødt til å ta på alvor. I et godt samfunn skal folk føle grunnleggende trygghet for inntekt og velferd. Det er en grunnverdi i vårt samfunn.

Det er ingen motsetning mellom å skape trygghet for den enkelte og å legge til rette for omstilling og nyskaping.

Tvert imot: Den som er trygg, kan lettere møte forandringer.

Derfor må vi holde fast ved brede og generelle velferdsordninger som gir alle en grunnleggende trygghet for inntekt og velferd.

Det må omstilling til for å sikre høy verdiskapning og dermed det økonomiske grunnlaget for et godt velferdssamfunn. Det trenger jeg kanskje ikke fortelle dere som kjenner konkurransetrykket og omstillingsbehovet på kroppen hver eneste dag.

Men det kan være grunn til å minne politiske aktører på at omstillingsbehovet også gjelder lovverket. Et lovverk som fungerte bra for 25 år siden passer nødvendigvis ikke like godt til dagens arbeidsliv.

Dette var alle skjønt enige om da et lovutvalg ble nedsatt for å foreslå en ny arbeidsmiljølov. Jeg vil minne om dette felles utgangspunktet når vi nå registrerer den heftige og til dels slagordpregede debatten om ny arbeidsmiljølov.

Lovens formål skal fortsatt være å ivareta helse og trygghet på arbeidsplassen. Derfor beholder vi navnet ”arbeidsmiljølov” når loven nå revideres.

Bedrifter i oppstartsfasen opplever gjerne en større usikkerhet enn andre bedrifter. I det nye arbeidslivet vil innovasjon og nyetableringer bli stadig viktigere for å sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Derfor må vi se med friske øyne på regelverk som i særlig grad påfører nye bedrifter høy risiko.

Samarbeidsregjeringen mener det ville være bra med en viss oppmyking av adgangen til midlertidige ansettelser. Det reduserer arbeidsgivers risiko når de ansetter personer uten dokumenterte resultater fra tidligere arbeidsforhold.

Dette er til fordel for dem som vil inn i arbeidslivet. De får lettere inngangsbillett til arbeidsmarkedet. Midlertidig ansettelse er bedre enn ingen ansettelse. Samtidig skal alle som blir midlertidig ansatt etter den nye generelle bestemmelsen få rett til fast stilling etter ett år.

For fortsatt vil fast ansettelse være hovedregelen.

La meg understreke at det ikke er tale om å dreie fokuset for arbeidsmiljølovgivningen.

Hensynet til arbeidstakernes helse og velferd er overordnet i det lovforslaget Regjeringen har lagt fram.

Men hensynet til helse og velferd må ivaretas også på lang sikt. Da må vi også ta hensyn til virksomhetenes og samfunnets behov når de enkelte lovparagrafene utformes.

Vår nasjon står overfor helt nødvendige endringer i vårt pensjonssystem for å tilpasse det en ny virkelighet.

Dere har hørt det før, men det kan ikke sies for ofte:

Vi lever lengre, og arbeider mindre.

En stadig mindre del av befolkningen er i arbeid og skal finansiere våre velferdsordninger.

Forutsetningene som lå til grunn da Folketrygden ble innført holder ikke lenger.

I fjor gjorde jeg fra denne talerstolen rede for hvilke utfordringer vi står overfor. Regjeringen har lagt fram en melding om pensjonsreform som svarer på disse utfordringene. Nå ligger saken i Stortinget og det er opp til Stortinget å ta stafettpinnen videre.

Vi vil være åpne for diskusjon og minst mulig fastlåste i våre synspunkter før vi går inn i sluttbehandlingen av framtidens pensjonssystem. På noen områder har vi derfor skissert ulike mulige løsninger for Stortinget. Men dette betyr ikke at vi viker tilbake for de vanskelige beslutningene et nytt pensjonssystem innebærer.

Vi vil arbeide for at beslutningene blir tatt før utløpet av denne stortingsperioden. Dette vil legge til rette for at det kan bli vedtatt en tjenestepensjonsordning for alle før nyttår.

Arbeiderpartiets leder sa før forrige valg at pensjonsreform er den viktigste saken for Stortinget i denne stortingsperioden. Det er jeg enig i. Jeg håper handling følger ord!

Pensjonsdebatten er viktig. Den handler vel så mye om framtidens arbeidsliv som framtidens pensjonssystem.

Et viktig mål er at framtidens pensjonssystem og arbeidsliv må stimulere til økt arbeidsinnsats.

Det er viktig med ungdommen, men de skal ikke ensidig dyrkes. Vi trenger også de eldres evner, krefter og verdifulle erfaring i arbeidslivet. Vi vil ha dem lengre i jobb! Bidrar de til produksjonen i samfunnet, blir også pensjonsutgiftene lavere.

En åpenbar vinn-vinn situasjon!

Men når vi skal stimulere folk til å stå i jobb lenger, må vi også sørge for at arbeidslivet er attraktivt for eldre arbeidstakere.

Vi må ha et arbeidsliv som ikke skyver de eldre fra seg. Og like viktig – vi må ha et arbeidsliv som skaper lyst til å bli i jobben lengst mulig. Arbeidsplassen må være et sted hvor man henter mer enn lønn. Et sted hvor man kan utvikle seg og dele av sin erfaring.

Samtidig vil vi sørge for at det lønner seg bedre å stå lenger i arbeid.

Et av hovedmålene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv er å øke avgangsalderen fra arbeidslivet.

Dette stiller store krav til ledere, arbeidstakere og tillitsvalgte i den enkelte bedrift. Som en stimulans for arbeidsgiver har Regjeringen innført redusert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år.

Jeg vil benytte denne anledningen til å utfordre alle bedriftslederne i salen:

Se hva dere kan gjøre i deres bedrift for dem som nærmer seg pensjonering!

Stimuler eldre ansatte til å skaffe seg ny kompetanse og til å ta imot nye utfordringer!

Et annet av målene i avtalen om inkluderende arbeidsliv, er å redusere sykefraværet. Da jeg var her i fjor, sa jeg at jeg var skuffet over utviklingen i sykefraværet. Men jeg sa også at løsningen ikke var å gi opp, men å arbeide enda hardere for å nå målene.

Nå ser vi endelig at det gode arbeidet i mange bedrifter gir resultater.

Sykefraværet har gått ned 25 prosent på ett år!

Fraværet er nå 15 prosent lavere enn da IA-avtalen ble inngått!

Som kjent har Regjeringen foreslått en justering i sykepengeregelverket for å stimulere bedriftene til å redusere langtidsfraværet. I budsjettavtalen med Fremskrittspartiet ble vi enige om at denne endringen ikke skulle gjelde før 1. juli i år. Vi ble også enige om at den skulle vurderes på nytt i Revidert nasjonalbudsjett til våren dersom sykefraværet faller mer enn forutsatt.

Revidert nasjonalbudsjett vil bli fremlagt for Stortinget i mai, for behandling og vedtak i juni. Jeg har forståelse for at mange - ikke minst her på NHOs årskonferanse - venter spent på hvilke konklusjoner Regjeringen vil trekke. Det er derfor naturlig å benytte nettopp denne anledningen til å si noen ord om Regjeringens vurdering.

Det kan gjøres ganske kort:

Med det gledelige fallet vi har sett i sykefraværet, vil Samarbeidsregjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslå at det likevel ikke gjennomføres endringer i sykepengeregelverket fra 1. juli!

Men dette innebærer ikke at vi kan unne oss noen hvileskjær i arbeidet for å få sykefraværet ytterligere ned. Det er et felles ansvar for oss alle.

Regjeringen har tatt et stort løft for forskningen.

Vi vil øke fondet for forskning og nyskaping til 50 milliarder kroner fra neste år. Det går fram av forskningsmeldingen vi la fram rett før påske.

Samtidig innfører vi nye og ambisiøse mål for veksten i både offentlig og privat finansiert forskning.

Skal vi nå disse målene krever det innsats fra både myndighetene og forskningsmiljøene.

Og det krever innsats fra næringslivet! Vi utfordrer næringslivet til større privat innsats for forskning og nyskaping.

Vi vil også videreføre Skattefunn-ordningen. Denne ordningen blir stadig mer populær, og gir et viktig bidrag til forskning og nyskaping i næringslivet. Skattefradraget knyttet til denne ordningen vil nå opp i nesten 2 milliarder kroner for 2004.

Opprydding i, og forenkling av regelverk er et viktig tiltak for å bidra til et mer effektivt og produktivt næringsliv. Regjeringen reduserer skjemaveldet og forenkler regelverket bedriftene må forholde seg til.

Nå får dere noen kjedelige, men gledelige tall:

• Ervervsloven og mer enn 400 forskrifter er fjernet.
• Fjerningen av investeringsavgiften gjorde det også mulig å fjerne 15 forskrifter.
• I denne stortingsperioden er 1.300 tollsatser fjernet.

Det største enkeltprosjektet i 2004 i arbeidet for Et enklere Norge, var lanseringen av det såkalte Altinn, det vil si en samlet løsning for innrapportering fra næringslivet til det offentlige. Dette enkeltprosjektet er også det som gjelder flest næringsdrivende.

I fjor brukte ca 40 prosent av næringsdrivende Altinn for å levere selvangivelsen.

Vi skal videreutvikle Altinn til å bli næringslivets felles portal for innrapportering og for elektroniske tjenester fra det offentlige. I statsbudsjettet for 2005 doblet vi bevilgningen til Altinn.

Det innebærer en vesentlig forenkling – til beste for næringslivet!

Kjære forsamling,

Noen har kalt det flaks at vi har lave renter og en svakere kronekurs.

Jeg vil benytte anledningen til å nyansere i forhold til slike påstander. Så lenge Regjeringen gjerne tillegges ansvaret for alt som er galt, er det kanskje ikke urimelig om vi tillegges noe av æren når en målrettet politikk bidrar til at det igjen går bra.

La meg minne om at da Samarbeidsregjeringen overtok for snart fire år siden, ble norsk industris konkurranseevne spist opp av rekordhøy rente og etter hvert stigende kronekurs.

Arbeidsledigheten var på vei opp.
Stemningen i næringslivet var på vei ned.

Samarbeidsregjeringen tok helt bevisst tak i de mest presserende utfordringene for konkurranseutsatte bedrifter: Det gjorde vi gjennom en ansvarlig økonomisk politikk. Snuoperasjonen fra Regjeringen har gitt resultater.

Nå ser vi en ny og bedre utvikling.

Rekordlav rente og gunstigere kronekurs gjør at flere og flere bedrifter ser seg om etter nye medarbeidere. Det siste året har sysselsettingen økt med nesten 20 000. 7000 færre er arbeidsledige. Optimismen er tilbake i næringslivet.

Det er både viktig og svært gledelig at vi har lykkes i å snu utviklingen. Å få ned arbeidsledigheten har vært en høyt prioritert oppgave for Regjeringen.

Framtidsutsiktene er lyse – og det er det ikke bare Regjeringen som tror:
Næringslivet tror på vekst i 2005.
Statistisk sentralbyrå tror på et markant fall i ledigheten, med fortsatt lav rente og inflasjon.
Norges Bank tror på forsterket sysselsettingsvekst.
Også Aetats siste rapport er oppbyggelig lesing.
Det forventes 16 000 færre ledige i inneværende og neste år, og en økning i antall sysselsatte på over 50 000.
Den største jobbveksten på 7 år.

Da må det vel være litt plass til litt optimisme…

Det er gjennom arbeid vi skaper verdier. Og slik trygger vi grunnlaget for velferd.

Framtidens arbeidsliv må legges til rette for at alle kan bidra med sitt. Den enkelte må få muligheter til å utvikle seg og å forsørge seg selv gjennom arbeid. At alle bidrar med sitt er nødvendig for sikre finansieringen av framtidens velferd.

2005 er et viktig år i arbeidet for å tilpasse arbeidslivet til en ny tid.

Stortinget skal ta viktige beslutninger om pensjonsreform og arbeidsmiljølov.

Her trenger vi brede og samlende løsninger.

Og vi trenger mot og kraft for å gjennomføre krevende reformer.

Den utfordringen tar Regjeringen.

Takk for oppmerksomheten.