Alle fortjener en verdig alderdom. De eldre skal møtes med gode omsorgsløsninger og respekt – ikke med spissfindige innsparingstiltak.

Alle gode velferdssamfunn sikrer mennesker omsorg i sårbare faser av livet. De fleste av oss vil bli gamle en dag, og mange vil da trenge hjelp og omsorg fra samfunnet. Vår evne til å ta vare på de eldre og gi dem et omsorgstilbud av skikkelig kvalitet, er en test på hvor velutviklet vårt velferdssamfunn er.

Eldreomsorg har allerede blitt en viktig del av valgkampen. Det ønsker jeg velkommen. Alle partier ønsker bedre eldreomsorg. Vi må ikke konstruere uenighet som ikke finnes. Løsningene kan vi være uenige om, men vi har felles mål: En verdig alderdom for alle!

Gjenreis respekten for de eldre!
I vår døde pave Johannes Paul II. En hel verden fulgte hans siste dager, hans siste timer. De siste årene var paven sterkt preget av sykdom. Vi led med ham når han måtte mobilisere all sin kraft for å snakke til folkemengdene. Pavens lidelseshistorie gjorde sterkt inntrykk på oss. I møte med den daglige ungdomsforherligelsen i den vestlige verden, der menneskets ”markedsverdi” måles av overflatiske faktorer som utseende, materiell vellykkethet og helse, ble verdigheten i pavens skrøpelighet en påminnelse om menneskets absolutte verdi – uavhengig av alder, helse eller yteevne.

Som statsminister ønsker jeg å bidra til et samfunn der alle mennesker kan føle seg verdsatt. Vi har mye å lære av andre kulturer, der alderdom er et tegn på visdom – og eldre blir sett på som en nødvendig ressurs. Det er en sterk kontrast til vårt eget land, hvor selv 50-åringer sliter på arbeidsmarkedet fordi noen arbeidsgivere ser på dem som utdaterte.

Det er nødvendig å gjenreise respekten for de eldre. Da tenker jeg ikke bare på god gammeldags høflighet, slik som å reise seg for eldre på trikken. Nei, vi må ta en debatt om hvordan samfunnet forholder seg til alderdommen. Vi må stanse den utviklingen som gjør at mennesker føler seg mindreverdige straks den første rynken eller det første grå håret dukker opp.

Bedre eldreomsorg
Når alderen gjør at man ikke lenger klarer de daglige gjøremål som før, er det opp til både den enkelte, familien og samfunnet i fellesskap å legge til rette for en best mulig hverdag. Et offentlig tjenestetilbud kan aldri fullt ut erstatte den omsorgen som de nære fellesskapene gir.

Som familie, venner og naboer har vi alle et ansvar for å gi de eldre i vår nærhet en meningsfylt alderdom. Mange eldre føler seg ensomme i hverdagen. Det kan gå lang tid mellom hvert besøk. Historien om den eldre kvinnen i Oslo, som ble liggende død i månedsvis uten at noen reagerte, viser men all tydelighet at vi alle burde bli flinkere til å bry oss. Vi trenger flere frivillige omsorgsarbeidere!

Eldreomsorgen står overfor betydelige utfordringer på sikt: Frem mot 2050 vil antallet personer over 67 år dobles. Nye generasjoner eldre vil ha helt andre forventninger og krav til hva omsorgen skal innebære. Samarbeidsregjeringen vil invitere Stortinget til debatt om fremtidens eldreomsorg – gjennom stortingsmeldingen ”Omsorg for fremtiden” som legges fram i høst.

Vi må våge å tenke nytt om eldreomsorg. Eldre må få lov til å leve et mest mulig normalt liv, også etter at de har blitt avhengige av hjelp. Stivbente rutiner kan være et hinder for livskvalitet. Vi må slutte å se på eldreomsorgen som en endestasjon. Alderdommen er en viktig del av livet!

I Norge har kommunene ansvaret for eldreomsorgen. Hvert enkelt kommunestyre bestemmer hvor mye av kommunens budsjett som skal brukes på omsorgstilbud for eldre. Noen kommuner bruker mer enn andre. Samarbeidsregjeringen ønsker å gi kommunene gode økonomiske rammer, slik at lokalpolitikerne kan prioritere kvalitet i eldreomsorgen.

Min ambisiøse målsetting er at eldreomsorgen i Norge skal være blant verdens beste. Siden jeg ble statsminister har antallet omsorgsarbeidere økt med 15.000. Vi er nå i ferd med å fullføre handlingsplanen for eldreomsorgen, som allerede har gitt oss over 30 600 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger. 8 000 nye plasser er under bygging. Når alt står ferdig vil 95 prosent av alle sykehjemsrom være enerom, mot 83 prosent i 1998.

Det opprører meg å høre historier om spissfindige innsparingstiltak med liten økonomisk betydning, men som har stor betydning for eldre menneskers livskvalitet – slik én kommunes forslag om å ta desserten fra de gamle. Og det er vondt å høre omsorgsarbeidere fortelle at de ikke har tid til å gi alle gamle den omsorgen de skal ha.

Vi har oppnådd mye i norsk eldreomsorg – men det er definitivt mer å gjøre!