Folketrygdens utgifter øker med omlag 14,7 milliarder kroner til neste år. Utvidet overgangsstønad for enslige forsørgere under utdanning, økt grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og sterkere krav om tilknytning til arbeidslivet for å få sykepenger, er blant endringene regjeringen foreslår på trygdeområdet neste år.

Folketrygdens utgifter i 2004 er anslått å bli totalt 228, 1 milliarder kroner. 1Dette inkluderer utgifter til syketransport, som fra 2004 av overføres fra folketrygden til helseforetakene. Når det sees bort fra syketransport, er folketrygdens utgiftsvekst på 12,4 mrd. kr.<span style='mso-spacerun:yes'> </span> Den største veksten skyldes økte utbetalinger til alderspensjon (ca. 4,7 milliarder), medisinsk rehabilitering (ca. 1,3 milliarder) og uførhet (ca. 3,1 milliarder). Folketrygdens utgifter til sykepenger er anslått å øke med 425 millioner kroner.

Folketrygdens grunnpensjon for ektefeller og samboere økte fra 75 til 80 prosent av grunnbeløpet fra 1. mai 2003. Det foreslås en ytterligere opptrapping til 82,5 prosent fra 1. mai 2004. Merutgiften er anslått til 336 millioner kroner. Med gjeldende grunnbeløp (56 861 kroner), medfører forslaget at et pensjonistpar får 2 832 kroner mer i året. Dette er i tråd med avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om budsjettet for 2003.

Utvidet rett til stønad under utdanning for enslige forsørgere

En del enslige forsørgere har problemer med å fullføre utdanning og å komme i arbeid innenfor de tidsrammer dagens stønadsordning gir. Derfor foreslår regjeringen at perioden på overgangsstønad under utdanning utvides fra to til tre år for personer som er under 18 år når de blir enslige forsørgere og for enslige forsørgere med mer enn to barn. Videre foreslås det at stønadsperioden utvides fra ett til to år for enslige forsørgere med yngste barn nær eller over den ordinære aldersgrensen på åtte år. Merutgiften i 2004 er anslått til 30 millioner kroner.

Bedre målretting av sykelønnsordningen

Regjeringen forslår å målrette sykelønnsordningen bedre mot personer med fast tilknytning til arbeidslivet. Opptjeningstiden for rett til sykepenger foreslås utvidet fra to til fire uker. Perioden man kan være ut av arbeid uten å miste rettighetene reduseres fra tre til en måned. Samtidig foreslår regjeringen å utvide retten til sykepenger når etterutdanning må avbrytes på grunn av sykdom og ved sykemelding under en etterlønnsperiode.

-Det er sterk vekst i utgiftene til sykepenger og andre trygdeordninger. Derfor er det nødvendig med mindre justeringer for å kunne opprettholde den gode sykelønnsordningen vi har med full lønn fra første fraværsdag, sier sosialminister Ingjerd Schou. Samlet innsparing ved tiltakene utgjør 90 millioner kroner.

Avtalefestet pensjon (AFP) – avkorting mot gavepensjon

For å motvirke tidlig pensjonering og utstøting av eldre arbeidstakere fra arbeidslivet, foreslår regjeringen at gavepensjon fra arbeidsgiver skal føre til en tilsvarende reduksjon av AFP-pensjon.

-AFP skal gi slitne arbeidstakere muligheter til å gå av tidlig. Enkelte virksomheter bruker AFP-ordningen i kombinasjon med såkalte gavepensjoner, for å få eldre ansatte til å slutte i forbindelse med omstillingsprosesser. Det er i strid med intensjonen bak AFP-ordningen og samarbeidet med partene om et mer inkluderende arbeidsliv. Eldre skal være en del arbeidslivet på linje med yngre, og ikke utsettes for press om å slutte, sier sosialminister Ingjerd Schou. Mindreutgiften er anslått til 7 millioner kroner.

Vil ha sykemeldte tidligere på attføring

Rehabiliteringspenger gis når man er under medisinsk behandling eller opptrening etter at sykepengeperioden på ett år har gått ut. Rehabiliteringspenger gis som hovedregel i ett år med mulighet for forlengelse etter unntaksregler.

Regjeringen foreslår å begrense tidsperioden som en person skal kunne motta rehabiliteringspenger til maksimalt to år, med unntak av alvorlige sykdommer som det tar lang tid å behandle. Det har de siste årene vært en sterk økning i bruken av unntaksbestemmelser, slik at mange blir gående på rehabilitering i flere år. Lange stønadsperioder svekker muligheten for å komme tilbake i arbeid. For å fremme raskere tilbakevending til arbeid, foreslår regjeringen at yrkesrettet attføring skal vurderes tidligere og senest ved utløpet av sykepengeperioden (når man vurderes om man har rett til rehabiliteringspenger), og igjen når man har mottatt rehabiliteringspenger i seks måneder.

-Undersøkelser viser at jo tidligere man kommer inn med attføring og aktive tiltak, jo større er sykemeldtes sjanse for å komme tilbake i arbeid. Derfor vil regjeringen at yrkesrettet attføring skal vurderes tidligere, sier sosialminister Ingjerd Schou. Mindreutgiften er beregnet til 210 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å samle myndigheten til å fatte vedtak om en person har rett til yrkesrettet attføring, og hvilket tiltak som skal iverksettes, i Aetat. Dette foreslås for å forenkle saksbehandlingen og redusere ventetiden i overføringsperioden mellom Aetat og trygdeetaten. For den enkelte betyr dette at man nå bare må forholde seg til en etat, og ikke to som i dag når det gjelder rett til yrkesrettet attføring.

Hjelpemidler

For å bedre tilbudet om akutt reparasjon av hjelpemidler til funksjonshemmede foreslås det å styrking av ordningen med døgnbemanning ved Hjelpemiddelsentralene (3,5 millioner kroner).

Regjeringen foreslår at folketrygden skal gi lydbokspillere (DAISY-format) til synshemmede på samme vilkår som man hittil har gitt kassettspillere etter folketrygdens kapittel 10 (4 millioner kroner). Regjeringen foreslår også å bevilge midler til lydbøker for elever med lese- og skrivevansker, blinde og synshemmede i DAISY-format (1,5 millioner kroner under UFDs budsjett).

Taket på tolketimer i arbeidslivet ble opphevet fra 1. juli 2003. Dette gir merutgifter på 4,8 millioner kroner neste år. På grunn av mangel på tilgjengelige tolker og økt behov for tolkehjelp, foreslår regjeringen en økning på 7,1 millioner kroner for å dekke utgifter til overtid og reisekostnader for tolker. Det foreslås bevilget 1,5 millioner kroner til fjerntolking for hørselshemmede knyttet til arbeidsplassen.

Regjeringen foreslår å gi støtte til spesialbrystholdere for kvinner med protese, reservehøreapparat og reservebriller for barn og ungdom under 18 år (3,5 millioner kroner).

For å styrke andre tiltak og målrette ordningen bedre, foreslår regjeringen enkelte innstramminger når det gjelder hjelpemidler som har blitt relativt billige og som også er vanlige for befolkningen som helhet. Dette gjelder blant annet stønad til telefoner med spesialfunksjoner, elektriske boksåpnere, blandebatterier og hendelkraner, utskifting av badekar til ordinært dusjkabinett og garasjeåpnere (samlet innsparing 15,8 millioner kroner).