Strengere krav skal få ned sykefraværet

Regjeringen vil stille strengere krav til arbeidsgivere, arbeidstakere og leger for å få ned sykefraværet. Regjeringen vil denne uken foreslå en lov der det stilles krav til at sykmeldte skal være i aktivitet for å få sykepenger, med mindre sykdommen er til hinder for det. Arbeidsgivere skal legge til rette for at sykmeldte skal kunne jobbe helt eller delvis. Leger som ikke følger opp de nye reglene risikerer å miste retten til å skrive sykmeldinger.

-En økning i sykefraværet på nesten ni prosent på et år er dramatisk. Dagens sykefraværstall er de første der virksomheter som er med i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA), og virksomheter som ikke er med har like dårlig utvikling. For å nå målet i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, må sykefraværet ned med over 30 prosent på under to år. Regjeringen vil nå ta kontakt med partene i arbeidslivet for å understreke alvoret i at IA-virksomheter ikke lykkes i sykefraværsarbeidet. Vi vil også sørge for at dette følges opp i statlig sektor, sier sosialminister Ingjerd Schou.

Det hjelper lite bare å undertegne en IA-avtale når den ikke omsettes i praktisk handling. For å få IA-tankegangen inn på den enkelte arbeidsplass og på det enkelte legekontor, skjerper vi nå kravene overfor alle aktørene, sier Schou.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har nå virket i vel to år, men sykefraværet har fortsatt å øke. Regjeringen og partene ble før jul likevel enige om å videreføre avtalen. I erklæringen fra partene i IA-avtalen, datert 3. desember i fjor, er det enighet om å sette i verk nye tiltak og forsterke fokus på arbeidsplassen. Både arbeidsgivere og arbeidstakere må ta et mer forpliktende ansvar for å forebygge sykefravær og legge til rette for å få sykmeldte raskere tilbake til arbeid.

Gradert sykemelding – første alternativ
I lovforslaget som legges frem om kort tid stilles det større krav til lege, arbeidstaker og arbeidsgiver. Proposisjonen følger opp tiltak som ligger i IA-erklæringen og som er nærmere konkretisert av en partssammensatt arbeidsgruppe. Legen skal alltid vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til at en person skal være borte fra arbeidet, både ved førstegangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding være første alternativ, før aktiv sykmelding eventuelt vurderes.

Strammer inn aktiv sykemelding
Undersøkelser foretatt av Rikstrygdeverket tyder på at aktiv sykmelding bidrar til et høyere sykefravær enn nødvendig. To tredeler av økningen i sykefraværet det siste året skyldes økt bruk av aktiv sykemelding. Ordningen skal derfor målrettes bedre. Aktiv sykmelding skal forbeholdes for tilfeller der den sykmeldte ikke kan utføre sine vanlige arbeidsoppgaver. Dersom den sykmeldte kan utføre en del av sine vanlige arbeidsoppgaver ved å arbeide redusert tid eller ved å bruke lengre tid for å utføre oppgavene, skal det brukes gradert sykmelding. Perioden for aktiv sykmelding skal reduseres fra 12 uker til fire uker i enklere tilfeller, og til åtte uker dersom rehabilitering eller tilrettelegging tar lengre tid. Både fireukers og åtteukers perioder kan forlenges etter vedtak fra trygdeetaten.

Aktivitetskrav til sykemeldte
Regjeringen foreslår å innføre et aktivitetskrav i sykepengeordningen for å få rett til sykepenger. Den sykmeldte skal så tidlig som mulig prøve seg i arbeidsrelaterte aktiviteter, enten med gradert sykmelding eller aktiv sykmelding. Inaktivitet utover åtte uker skal være medisinsk begrunnet. I IA-erklæringen forplikter partene seg til å avklare funksjonsevne og utarbeide en oppfølgingsplan innen seks uker.

Leger kan miste rettighet
Ved sykmelding utover åtte uker uten at den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet, skal legen sende inn en utvidet legeerklæring. Legeerklæringen skal dokumentere at det er medisinske grunner som er til hinder for aktivitet. Leger som gjentatte ganger unnlater å følge de nye reglene om sykmelding og dokumentasjon av arbeidsuførhet, risikerer å miste retten til å skrive legeerklæringer som grunnlag for trygdeytelser.

Oppfølgingsplan
Er en arbeidstaker fortsatt sykmeldt, skal trygdeetaten senest etter 12 uker etterspørre oppfølgingsplanen som arbeidsgiveren skal utarbeide i samarbeid med arbeidstakeren, etter arbeidsmiljøloven. Dersom arbeidsgiver unnlater å etterkomme denne anmodningen, kan trygdeetaten ilegge en tvangsmulkt.