Sosialministerens innlegg på en høringskonferanse i regi av Ressurssenter for omstilling i kommunene, 11.11.2002

I Innledning

Først vil jeg takke Ressurssenteret for at dere arrangerer denne konferansen. Det er prisverdig at Ressurssenteret for omstilling i kommunene setter fokus på det lovforslaget som departementet har sendt på høring. Jeg har merket meg at dere bl.a. ønsker å fokusere på formål og begrunnelse for forslaget og vil konsentrere meg om å si noe om dette. Jeg har sett av programmet at vi vil få andre vinklinger på lovforslaget utover dagen, særlig om de dilemmaene og utfordringene vi står overfor når det gjelder spørsmål om bruk av tvang. Det ser ut til å bli en spennende dag. Før jeg går videre vil jeg også benytte anledningen til å takke pårørende og tjenesteytere rundt om i landet som jeg vet gjør en stor innsats i å pleie og gi omsorg til demente. Også de forskjellige fagmiljøene fortjener en takk for den innsatsen de gjør. Jeg kan ikke nevne alle her, men vil benytte anledningen til å takke Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og Demensforbundet i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

II Hvorfor lovregulering?

Et av de viktigste spørsmålene som reiser seg i forhold til denne konferansen, er hvorfor vi skal ha lovregler om bruk av tvang. Svaret handler om rettssikkerhet. Det er først og fremst rettssikkerheten til de demente som taler for nye regler på dette området. Men også hensynet til tjenesteyterne og de pårørende er viktig. Det er en stor belastning for mange at problemer de møter i det daglige ikke er tilfredsstillende løst i dagens regelverk.

Vi vet at dagens situasjon er slik at mange demente blir utsatt for tvang. Kompetansesenteret har på oppdrag fra departementet foretatt en kartlegging av bruk av tvang overfor personer med demens. Jeg regner med at Øyvind Kirkevold i sitt innlegg vil redegjøre nærmere for hva slags tiltak og situasjoner dette gjelder. Vi har m.a.o. fått dokumentert at den faktiske situasjonen er slik at tvang blir brukt ganske ofte. Så blir spørsmålet: Klarer vi ikke å yte god eldreomsorg uten å bruke tvang? Er ikke alternativene til bruk av tvang tilstrekkelige? Det blir spennende å høre hva Knut Laake vil si om dette. Ut fra programmet ser det for meg ut som hans konklusjon er klar, jf. den tittelen som er satt på hans innlegg: "Alternativene er ikke tilstrekkelig".

Det er delte meninger om dette. Jeg er enig i at bruk av tvang i mange tilfeller kan unngås, for eksempel ved økt bemanning og bedring av kompetansen blant personalet. Men jeg ser det samtidig slik at bruk av tvang i enkelte situasjoner dessverre ikke er til å unngå. Konsekvensen av dette blir for meg at da må den tvangsbruken som ikke kan unngås, skje i ordnede former, og noen må få ansvar for å kontrollere dette. Formålet med lovforslaget er ikke å åpne opp for bruk av tvang, men tvert imot å forebygge og begrense bruk av tvang så langt som mulig og i tillegg få kontroll på den tvangen som er nødvendig. Her vil jeg understreke at det framgår av lovforslaget at tvang skal være siste utvei - det er et vilkår at andre løsninger alltid skal være prøvd først.

Det er også presisert i forslaget at formålet med loven er å sikre nødvendige tjenester og hindre at tjenestemottaker utsetter seg eller andre for vesentlig skade. Dette å hindre vesentlig skade kan betegnes som en inngangsbillett for å bruke tvang. I debatten om lovforslaget er det lett å glemme dette poenget. Det er ikke slik at departementet har foreslått at det kan brukes tvang for at tjenesteyterne kan få arbeidet raskere unna, eller for at kommunene kan spare penger. Formålet er å hindre vesentlig skade og hindre at tvang brukes p.g.a. mangel på personell, lav kompetanse eller dårlig økonomi.

Så kommer det uunngåelige spørsmålet om innføring av nye lovregler er det virkemidlet staten bør ty til for å redusere bruk av tvang. Handler ikke dette heller om å endre holdninger og sørge for at personalet har tilstrekkelige kunnskaper om demenssykdommene og de følgene sykdommen kan få for den enkelte? Her vil jeg vise til flere års erfaring med tilsvarende regler om bruk av tvang overfor personer med psykisk utviklingshemning. En rådgivende gruppe som ble nedsatt for å vurdere praktiseringen av disse reglene, avga sin sluttrapport i sommer. Konklusjonene i denne rapporten er at bruken av tvang har blitt redusert i de årene reglene har virket, og at kontrollen med den tvangen som finner sted, har blitt bedre. Med andre ord: Vi har fått dokumentert at innføring av et regelverk faktisk har virket i tråd med intensjonene. Det har ikke vært slik at innføring av regler om tvang i forhold til psykisk utviklingshemmede har ført til økt bruk av tvang, slik mange fryktet da reglene ble innført. Jeg velger derfor å tro at et regelverk om bruk av tvang mot demente vil få en tilsvarende virkning. Når dette er sagt, vil jeg gjerne tilføye at det ikke er tilstrekkelig bare å innføre nye regler for å begrense og kontrollere bruken av tvang. Det må i tillegg iverksettes andre tiltak.

III Kort om andre tiltak

Departementet har gitt støtte til flere prosjekter som har som mål å heve kompetansen om demenssykdommer og de konsekvensene sykdommen får for atferden til den demente. Prosjektene gjelder særlig effekten av personalundervisning og er knyttet til Kompetansesenteret og Rogaland psykiatriske sjukehus. Det er redegjort nærmere for disse prosjektene i det høringsnotatet som er sendt ut.

Jeg vil også benytte anledningen til å vise til utkast til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene, som ble sendt på høring i midten av oktober. Her er det foreslått å ta inn et nytt punkt om tilbud tilrettelagt for personer med demens. Det er en stor utfordring for kommunene å gi denne gruppen et godt pleie- og omsorgstilbud. For å tydeliggjøre for kommunene at tilrettelegging av tjenestetilbudet til demente er nødvendig for å sikre denne brukergruppens grunnleggende behov, er det foreslått at det tas inn et nytt punkt om dette i forskriften. Jeg vil oppfordre deltakerne på denne konferansen til å komme med innspill til dette forslaget. Høringsfristen for utkastet til ny kvalitetsforskrift er satt til 14. januar neste år.

IV Avslutning

I et innlegg i VG i september uttalte jeg at Regjeringen vil være lydhør i forhold til tilbakemeldinger på lovforslaget om bruk av tvang mot demente. Jeg vil gjerne gjenta dette i denne forsamlingen. Vi håper på mange nyttige tilbakemeldinger til forslaget, og jeg regner med at denne konferansen vil bidra til det. Jeg minner om at høringsfristen her er forlenget til 1. desember. Til slutt vil jeg gjerne ønske alle lykke til videre i arbeidet med å få til en bedre eldreomsorg, i denne sammenhengen spesielt i forhold til demente.