Budsjettinnlegg av sosialminister Ingjerd Schou

Stortinget, 11. desember 2003

President,

Sosialpolitikken skal sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som faller utenfor, og legge til rette for aktivitet og deltakelse for alle. Sosialpolitikken skal sørge for at de av oss som trenger det får en ny sjanse, og at tiltak og tjenester formes med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og behov. Regjeringen har på denne bakgrunn startet en bred omlegging av sosialpolitikken, ut fra en sosial profil med vekt på aktive tiltak for å få flere i jobb, gjennomgang av velferdsordningene og omfattende organisatoriske reformer av velferdstjenestene.

Velferdsordningene må ikke bli statiske, men videreutvikles og forbedres for å sikre at de fungerer effektivt i forhold til de som skal hjelpes, og for å sikre at vi har ordninger og tiltak som er i stand til å gi hjelp der det trengs mest. Det krever vilje til å prioritere, og til å målrette for å gi individuelle løsninger på individuelle behov.

Regjeringens visjon er at ingen skal leve i fattigdom. Det er viktig å etablere tiltak raskt og jeg er glad for at det bred tilslutning til de konkrete tiltakene regjeringen har foreslått i budsjettet for neste år. Skal vi nå målet om å bekjempe fattigdom, kreves også klare strategier og målrettet arbeid over tid, og det vil vi få anledning til å diskutere nærmere når Stortingsmelding nr 6 om tiltaksplan mot fattigdom behandles til våren.

Hovedårsaken til fattigdom er svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet. Arbeid er den viktigste veien ut av fattigdom. Neste år gjennomfører vi et løft for langtidsmottakere av sosialhjelp. Det opprettes 1 000 plasser i arbeidsmarkedstiltak, øremerket for langtidsmottakere av sosialhjelp for å sikre at personer som har blitt gående på sosialhjelp gjennom lang tid skal få hjelp til å komme ut av tilværelse som passiv stønadsmottaker og over i arbeid. Nytten av dette er godt dokumentert i Aftenposten i dag. Utdanning kvalifiserer til arbeid, og vi må sikre at flere fullfører utdanning. Tiltakene for å hindre frafall fra videregående utdanning styrkes, og enslige forsørgere som er under utdanning vil nå kunne beholde overgangsstønaden ut skoleåret.

Det handler om bolig. Bostøtteordninger for vanskeligstilte barnefamilier forbedres, ved at det ikke lenger skal stilles krav om at boligen er finansiert gjennom Husbanken. Om lag 5 000 flere vanskeligstilte barnefamilier med lave inntekter og høye boutgifter vil som følge av dette få rett til bostøtte neste år. Regjeringen har satt utfordringene knyttet til bostedsløse og betydningen av aktive tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet på dagsorden. Neste år styrkes oppfølgingstjenestene for bostedsløse i de store byene med 30 mill kroner. Dette er en helt nødvendig, og ny satsing. Bostedsløse trenger ikke bare tak over hodet, men også hjelp til å bo. Det må vi gi dem, og jeg er glad for at det er bred støtte til dette i komiteens innstilling. Gjennom boligsosialt rundskriv, som ble sendt ut til kommunene i forrige uke, satser regjeringen på økt kunnskap og tettere samarbeid mellom landets kommuner og namsmenn for å redusere antall boligutkastelser og begjæringer om utkastelse. vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har tatt fatt i problemene knyttet til dårlig midlertidige botilbud - hospits - og sendt forslag til veiledende kvalitetsstandarder på høring, for å gi kommunene et verktøy til å håndtere forholdet til private hospitseiere på en bedre måte, både for kommunene og de som på kort varsel trenger tak over hodet. Barn skal ikke bo på hospits - det er vi helt enige om.

Å redusere rusmiddelproblemene handler om å redde liv. Regjeringen har lagt frem sin handlingsplan mot rusmiddelproblemer for perioden frem til 2005, og det er redegjort for denne i budsjettet. Innsatsen for de tyngste misbrukerne styrkes gjennom fortsatt økt satsing på legemiddelassistert rehabilitering og lavterskel helsetilbud for de mest utslåtte misbrukerne som det haster mest for. Forebygging og tiltak for å hindre at ungdom rekrutteres til rusmisbruk er prioritert, og det legges opp til omfattende forsøk med koordinert og målrettet innsats fra forskjellige aktører gjennom en treårsperiode i to prøvefylker.

Vi trenger en gjennomgripende reform av behandlingsapparatet for rusmisbrukere for å sikre sammenhengende tiltakskjeder hvor det ikke oppstår livsfarlige pauser mellom tiltak. Forslaget om å overføre spesialiserte helsetjenester for rusmisbrukere fra fylkeskommunen til de statlige helseforetakene er nå til behandling i Stortinget, og Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag til ny organisering av sosialtjenestene for rusmisbrukere. I dette ligger også et forslag om rett til individuell plan etter sosialtjenesteloven. Dette er helt nødvendig for å sikre koordinerte tjenester til brukere med sammensatte behov. Jeg tar sikte på komme med dette til Stortinget slik at det kan behandles i løpet av våren. Sammen vil forslagene rydde opp i uklare ansvarsforhold innen rusomsorgen, etablere en tonivå-modell og slik legge de organisatoriske forutsetningene til rette for et bedre og mer samordnet tilbud til misbrukere som trenger hjelp. Det er nødvendig for å sikre sammenheng og helhet i tiltakskjedene, fra avrusing til behandling og hjelp til bolig, arbeid og nye sosiale nettverk.

Velferdssamfunnet er under press. Mange brukere er misfornøyde med tjenestene, opplever at det er vanskelig å finne frem og føler seg som kasteballer mellom kontorer og etater. Under budsjettdebatten i fjor vedtok et enstemmig Storting å be regjeringen utrede en felles etat for arbeid, trygd og sosiale tjenester. Vi har gjort jobben, og legger før jul frem en egen sak som utreder flere alternativer til ny organisering av disse tjenestene, herunder felles etat. Utredningen og regjeringens forslag legges frem i en stortingsmelding før jul.

Forholdet mellom yrkesaktive og stønadsmottakere svekkes for hvert år som går fremover - hvis vi ikke klarere å snu utviklingen og få flere i arbeid. Dette handler både om å sikre fremtidige pensjoner, men også om å kunne tilby gode velferdstjenester her og nå. For å redusere antallet nye, varige uførepensjonister og få flere fra uførepensjon til arbeid har regjeringen på bakgrunn av Sandman-utvalgets innstilling foreslått å innføre en ny ordning med tidsbegrenset uførestønad og nye og mer fleksible regler for kombinasjon av arbeid og trygd. Forslagene ligger i Ot. prp. nr 102, som ble lagt frem i juni og vil behandles i sin helhet over nyttår. Jeg ser av innstillingen til budsjettet at enkelte partier allerede nå gir uttrykk for sterke synspunkter på de forslag som er fremmet, og jeg er kanskje noe overrasket over at også Arbeiderpartiet gjør dette - på bakgrunn av at Regjeringens forslag følger opp en av statens forpliktelser overfor partene gjennom intensjonsavtalen, som Stoltenberg-regjeringen inngikk.

Arbeidet med intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv pågår for fullt, og vi ser også at der man kommer i gang med tiltak gir det også resultater i form av lavere sykefravær. Trygdeetatens arbeidslivssenter er etablert i alle fylker, og alle virkemidler er gjort tilgjengelige i tråd med det opplegget Stortinget sluttet seg til da Ot. prp. nr. 29 ble behandlet i vår. Hovedutfordringen nå er å få flere virksomheter, både offentlige og private til å inngå avtaler og ta fatt på arbeidet der det skal virke, på den enkelte arbeidsplass. Nye tall per 5. desember viser at det nå er 1 850 IA -virksomheter, som omfatter ca 24 pst av arbeidsstyrken. Det vil si at en av fire jobber i en IA-bedrift, og jeg vil rose alle som har bidratt til at vi har kommet så godt i gang.

En av de viktigste omleggingene innen velferdspolitikken er fornyelsen av pensjonssystemet på bakgrunn av pensjonskommisjonens arbeid.

Pensjonskommisjonen har lagt frem sin delrapport, som gir et godt grunnlag for en bred, viktig og nødvendig pensjonsdebatt også før endelige forslaget legges frem neste høst.

Jeg vil gjerne få gi honnør til Fremskrittspartiet, for at partiet i en utfordrende budsjettbehandling har vist ansvarlighet og bidratt til gode forlik både om statsbudsjettet generelt og sosialbudsjettet spesielt. Gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet er det blitt enighet om en opptrappingsplan for grunnpensjonen til gifte og samboende, og jeg vil komme tilbake med de nødvendige lovforslag, slik at disse kan vedtas før opptrappingen til 1,6 G fra 1. mai neste år.

Retningslinjene for trygdeoppgjøret og forståelsen av disse, er et tilbakevendende tema. Regjeringen vil på bakgrunn av det vedtak som ble fattet under behandlingen av trygdeoppgjøret for 2002, fremme en egen sak om retningslinjene, slik at Stortinget kan ta stilling til disse og eventuelt vedta nye retningslinjer før neste års trygdeoppgjør.

Det er en stor utfordring å tilby tilstrekkelige og gode tjenester til pleietrengende eldre. I løpet av de neste årene vil utbyggingen av omsorgsboliger og sykehjem med tilskudd gjennom handlingsplanen for eldre fullføres. Fylkesmennene har nylig lagt frem nye prognoser, etter å gjennomgått hver eneste kommune, som viser at eldreomsorgen bygges ut i en takt som gjør at de mål Stortinget har satt og som lå til grunn for avslutningen av handlingsplanen, vil nås når byggene står ferdig i 2005.

Gode tjenester forutsetter gode boliger, men det er ikke tilstrekkelig. Det trengs også omsorg, bemanning, kompetanse og god organisering som fremmer kvalitet. For å få et kvalitetsløft i eldreomsorgen, vil regjeringen følge opp dette med en egen stortingsmelding om kvalitet allerede neste år.

Politikken for funksjonshemmede kjennetegnes av gap mellom mål og virkelighet. Regjeringen vil følge opp Manneråk-utvalgets innstilling gjennom en egen stortingsmelding om mål, strategier og tiltak i politikken for funksjonshemmede til våren. Her vil evaluering av HVPU-reformen og tiltak for familier med funksjonshemmede barn med praktiske forbedringer som mål stå sentralt. Regjeringen har allerede satt ned et eget lovutvalg for å utrede spørsmålet om en egen lov mot diskriminering av funksjonshemmede.

President,

Regjeringen fornyer sosialpolitikken. Stortinget har allerede eller vil i løpet av våren få seg forelagt omfattende saker som berører viktige sider av sosialpolitikken som fattigdom, rusmiddelproblemer, eldre og funksjonshemmede, og ikke minst organiseringen av velferdstjenestene.