Sosialminister Ingjerd Schou svarer på interpellasjon fra Bjarne Håkon Hanssen

Stortinget 22. mars 2002

”Stortinget vedtok i 1997 en omfattende eldrereform. Der la en særlig vekt på behovet for å bygge en rekke nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser samt bedre tjenester. Regjeringen har signalisert at den vil legge fram en egen sak for Stortinget i løpet av året om sluttføring av eldrereformen av 1997. Eldrereformen av 1997 har ført til en nødvendig opprustning av eldresektoren, og det er viktig at denne sikres en god sluttføring. Fra flere hold pekes det imidlertid nå på behovet for å gå videre med nye reformer i eldreomsorgen, først og fremst rettet mot kvalitet og innhold. Media har i den senere tid bl.a. fokusert på tema som omsorg i livets sluttfase og underernæring blant eldre. Mange eldre føler seg umyndiggjort i sitt møte med omsorgen. Jeg er klar over at det er store variasjoner i forhold til eldreomsorgens innhold og kvalitet.
Mener statsråden det nå er behov for en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg?"

Sosialministerens svar:

President –

Ja, det er behov for en kvalitetsreform i norsk eldreomsorg, og Regjeringen er allerede i full gang med dette arbeidet. Utgangspunktet for kvalitetsarbeidet må være enkeltmennesket, at eldre som trenger hjelp får et tilbud, at hjelpen er tilpasset denne enkeltes pleie og omsorgsbehov og at hjelpen ivaretar hensynet til den enkeltes personlige integritet og verdighet.

Vi er i ferd med å fullføre handlingsplanen for eldreomsorgen. Eldreplanen har bidratt til å bedre de bygningsmessige forutsetningen for en bedre eldreomsorg. Sykehjemmene gjennomgår en betydelig standardheving, noe som er nødvendig for å sikre bedre boforhold for de eldre – som enerom med eget bad - og bedre arbeidsforhold for de ansatte. Vi vet at bygningsmessige forhold påvirker kvaliteten. En fersk rapport fra SINTEF viser at nye måter å bygge på, med mindre bogrupper, gir mer nærhet mellom beboer og pleier, og at både beboere og pårørende opplever dette som en kvalitetsheving. Utfordringen nå blir å fylle de nye sykehjemmene og omsorgsboligene med tjenester av høy kvalitet. Stortinget får snart en Stortingsmelding om fullføring av eldreplanen. Jeg vil i denne også redegjøre for det videre arbeidet for bedre kvalitet i tjenestene, og tar sikte på å legge frem en egen melding om innhold og kvalitet i eldreomsorgen neste år.

Kommunene har ansvaret for å sørge for at mennesker som trenger det får tilbud om pleie- og omsorgstjenester, og at disse holder god kvalitet. Staten gir kommunene et rammeverk gjennom lover og forskrifter, og står gjennom fylkeslegene for tilsynet med tjenestene.

Vi har i dag en kvalitetsforskrift, som gjelder sykehjem og stiller krav til at kommunene skal etablere systemer som sikrer at brukerne av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. For tjenester som er regulert av sosialtjenesteloven, som omsorgsboliger og hjemmetjenester, er det ikke forskrift, men retningslinjer. Forskriften og retningslinjene gjelder krav til kvalitetssystemer. I tillegg er det en mer uforpliktende veileder om krav til innholdet i selve tjenestene. Dette er uryddig, både for kommunene og brukerne. Jeg vil utarbeide en samlet kvalitetsforskrift for å tydeliggjøre for kommunene og brukerne hvilke krav som bør stilles når det gjelder innholdet i tjenester, enten kommunen yter disse selv eller bestiller dem av andre. Klare kvalitetsstandarder som forplikter kommunene er ikke minst viktige for å sikre et godt tilbud til de pasientene som ikke selv er i stand til å ta vare på sine egne interesser.

Vi ser også at mange kommuner sliter med å oppfylle kravene til god saksbehandling, og at dette kan gå på rettssikkerheten løs for brukerne. For å bidra til å bedre kommunenes saksbehandlingsrutiner har vi fått utarbeidet en saksbehandlerveileder for pleie- og omsorgstjenesten, som beskriver kravene til god saksbehandling på en enkel og oversiktlig måte. Sosial- og helsedirektoratet vil følge opp dette videre.

Jeg vil styrke tilsynsvirksomheten. Fra 1. januar 2003 vil Statens helsetilsyn få det overordnede tilsynsansvar også for sosialtjenestene, som representerer en stor del av eldreomsorgen. Fra samme tidspunkt vil det også iverksettes utvidet tilsyn med tjenester som etter sosialtjenesteloven ytes utenfor institusjon.

Tilsyn virker, og gir resultater. Regelen er at kommuner retter opp mangler og avvik som tilsynsmyndighetene peker på, slik at tjenestene endrer seg til det beste for brukeren. Men så er det dessverre også enkelte tilfeller hvor kommunene ikke retter seg etter tilsynet. Da er det viktig at tilsynet kan følge opp, og jeg ser nå på hvilke virkemidler tilsynet skal disponere, og om tilsynet bør ha adgang til f. eks. å ilegge bøter i tilfeller hvor pålegg ikke blir fulgt opp. Jeg ser også på hvordan tilsynet skal skje, og har overfor Helsetilsynet tatt opp behovet for at man i større grad også fører uanmeldte tilsyn.

Som en del av tilsynsvirksomheten gjennomfører Helsetilsynet undersøkelser som gir verdifull kunnskap for utviklingen av bedre tjenester. Helsetilsynet har nettopp gitt ut en rapport om fylkeslegenes tilsyn med helsetjenester til aldersdemente som på tross av god kvalitet og omfattende tiltak i mange kommuner avdekker alvorlig svikt i tilbudet til demente. Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens har også nylig gjennomført en kartlegging som viser at rettssikkerheten til denne gruppen ikke er godt nok ivaretatt. Denne problemstillingen har blitt diskutert i hvertfall gjennom hele 90-tallet, og jeg mener det er på høy tid at behovet for lovregulering blir imøtekommet.

Jeg vil derfor i løpet av våren sende ut på høring et omfattende forslag til lovregulering av bruk av tvang og andre tiltak uten samtykke i tjenestene for personer med demens. Målet er å forebygge og begrense bruken av tvang i omsorgen for demente. Samtidig må vi sørge for at tvangstiltak som er nødvendige ut fra faglige og etiske vurderinger, for å sikre demente nødvendig pleie og omsorg og hindre at de utsetter seg selv eller andre for skade, er lovregulerte. Det er også behov for tiltak som kan sikre tilstrekkelig faglig utredning og diagnostisering av demens.

Der det benyttes tvang i tjenesteytingen spiller kunnskap en sentral rolle. Internasjonale studier viser at opplæring av personell i å tilrettelegge for minst mulig bruk av tvang, etikk og lovverk reduserer bruken av fysiske tvangstiltak betraktelig. Men det er også slik at engasjement og evnen til å vise respekt overfor andre mennesker må gå hånd i hånd med den faglige kompetansen til tjenesteutøverne. Mitt mål er å styrke andelen personell med fagutdanning og prioritere videreutdanning av personell og tiltak overfor ufaglærte.

Vi kan sammenligne to sykehjem med samme økonomiske driftsbetingelser og likeverdige lokaler, og se at likevel er kvaliteten på tilbudet til den enkelte høyere på den ene sykehjemmet enn det andre. Hvorfor? Fordi kvalitet også handler om god ledelse, kompetanse, holdninger og organisering. Tilstrekkelige økonomiske ressurser er en selvsagt forutsetning for kvalitet, men det er flere forhold som må styrkes for å bedre kvaliteten.

Derfor vil jeg satse på kvalitetsutvikling og ledelse innenfor helse- og sosialtjenestene. God ledelse er av sentral betydning også for å bidra til utvikling av arbeidsforhold og arbeidsbetingelser som gjør at ansatte ønsker å bli værende på arbeidsplassen og at andre arbeidstakere ønsker seg dit. Dette gir igjen bedre kvalitet for brukerne. I en rapport fra konsulentfirmaet AGENDA fremheves det at god ledelse og godt arbeidsmiljø kan være avgjørende for å kunne levere gode tjenester på en kostnadseffektiv måte.

Kvalitet handler også om å bli tilbudt tjenester på et riktig nivå. Samarbeidet mellom sykehusene og kommunene må fungere slik at utskrivningsklare pasienter med omsorgsbehov blir skrevet ut fra sykehusene og tatt hånd om av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. Departementet arbeider nå med å endre forskrift om kommunal betaling for ferdigbehandlede pasienter med sikte på å stimulere til bedre samarbeid.

For å oppnå målet om en enklere og bedre eldreomsorg, må vi også se på lovverket som styrer sektoren. Det er et mål for meg at regelverket sikrer helhetlige tjenester gjennom felles prioriteringer og mål for både helse- og sosialtjenestene. Jeg ønsker at regelverket for tjenestene skal være enkelt å forstå for brukerne og enkelt å praktisere for kommunene. Dagens system med ett lovverk for helsetjenestene og et annet lovverk for sosialtjenestene, gjør det vanskelig for brukerne å orientere seg om sine rettigheter og utøve rettighetene sine gjennom klageordningene.

Gjennom omorganiseringen av den sentrale sosial- og helseforvaltning har vi tatt første skritt på veien til like regler for saksbehandling, klage og tilsyn. Det er nødvendig å styrke kvaliteten på saksbehandlingen i kommunene. Felles regelverk kombinert med økt opplæring vil være viktige bidrag. Dette arbeidet vil bli fulgt opp videre gjennom at vi som nevnt får et felles tilsynssystem for pleie- og omsorgstjenester etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven fra 1. januar 2003. Jeg vil også arbeide for at vi skal få like klageregler på dette feltet, slik at brukeren aldri skal være i tvil om hva man kan klage på og hvor de skal henvende seg med sin klage.

Vi må tilby gjennomgående og helhetlige tjenester av god kvalitet til alle eldre, enten de bor på sykehjem, aldershjem, i egen opprinnelig bolig eller i omsorgsbolig. Det skal være brukerens behov og ikke bosted som skal bestemme hvilke tjenester som skal gis og hvilket regelverk som skal gjelde. Målet må derfor være at like tjenester reguleres på samme måte enten man bor på sykehjem eller i eget hjem.

Jeg vil også gå gjennom dagens regelverk for finansierings- og brukerbetalingsordninger med kritiske øyne. Det er for eksempel store forskjeller i brukerbetalingsordninger mellom institusjoner og omsorgsboliger selv i de tilfeller der samme type tjenester ytes. Det må være et mål at vi skal ha brukerbetalingsordninger som er forståelige for brukere og pårørende, og at de oppleves som rettferdige. Det kan være vanskelig for brukerne å forstå at det skal være to så totalt forskjellige egenbetalingsordninger der det ytes like tjenester.

Eldreomsorgen skal måles på tilbudet til de svakeste og mest pleietrengende pasientene. Vi ser for ofte eksempler på at eldre mennesker ikke mottar tjenester som ivaretar deres behov for pleie- og omsorg og møter dem med verdighet og respekt.

Det er behov for en kvalitetsreform i eldreomsorgen, og jeg vil som nevnt komme tilbake til Stortinget neste år med en bred gjennomgang av hvordan målene for innhold og kvalitet i tjenestene skal nås.