Av Ingjerd Schou, Sosialminister

Sosialpolitikk – en investering

Det er interessante holdningsendringer på gang innen sosialpolitikken som vi her på berget har mye å lære av. Blant annet er synet på sosialklienter og andre som faller utenfor arbeidslivet i ferd med å endre seg. Hvor mye koster en sosialklient, en pensjonist eller en funksjonshemmet, spør mange i Norge. Hvilken ressurs er en sosialklient, en pensjonist eller en funksjonshemmet, spør man sørover i Europa. Den belgiske sosialministeren Frank Vandenbroucke sier regelrett at den sosialpolitiske nytenkningen som er på gang i Belgia og andre land i Europa vil bli en svært god investering.

At det er sammenheng mellom næringspolitikk, sosialpolitikk og økonomisk vekst er i ferd med å få fotfeste blant medlemslandene. I de siste årene har vi vært vitne til en kraftig økning i aktiviteten i EU når det gjelder sosialpolitiske spørsmål etter en periode med stillstand.

Det forslitte utsagnet om sosialklienter med sugerør i statskassen er i ferd med å dø. Nå spør man med hvilken kraft sosialklienter, eldre eller funksjonshemmede kan bidra til den økonomiske veksten.

Samarbeid mot fattigdom

På toppmøtet i Lisboa ble det formulert en målsetting for EU om å bli den mest konkurransedyktige og dynamiske økonomi i verden, i stand til å oppnå bærekraftig utvikling, med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial trygghet innen 2010. I EU er man enige om at også sosialpolitiske spørsmål er noe man best kan løse sammen, blant annet gjennom den såkalte "åpne koordineringsmetoden". Den innebærer at medlemslandene utarbeider handlingsplaner som blir sendt inn til Kommisjonen og gjort alminnelig kjent. Poenget er å lære av andre og å få gode ideer til hvordan man bedre kan utvikle egen politikk.

EUs toppmøte, Det europeiske råd har bestemt at Lisboaprosessen, herunder sosialpolitiske spørsmål, skal drøftes i Rådet hver vår. Første gang blir i Barcelona i midten av neste måned. EFTA/EØS-landene vil legge frem sine kommentarer for dette Rådsmøtet, også når det gjelder å finne praktiske løsninger på samarbeidsområder som ikke kan tas inn i EØS-avtalen.

Systematikk mot fattigdom

En egen komite av representanter for medlemslandene ble oppnevnt for å arbeide med de sosialpolitiske sidene av det som nå refereres til som Lisboa-prosessen som kjennetegnes nettopp av at sosialpolitiske faktorer settes inn i en større politisk sammenheng. Norge kommer til å følge denne utviklingen nøye og EUs mål på fattigdom vil være en del av den systematiske tilnærmingen den norske regjeringen nå jobber med for å bekjempe fattigdom.

Gjennom kriteriene EU-landene selv legger til grunn, supplert med vår egen tilnærming vil vi være i stand til å evaluere vårt eget arbeid kontinuerlig. Regjeringene i EU har gjennom systematisk rapportering av resultater meldt seg opp til eksamen i fattigdomsbekjempelse. Det samme gjør vi i Norge.

Frivillige må samarbeide

De frivillige organisasjonene har festet grepet om fattigdomsdebatten i EU-landene. De frivillige organisasjonene i Norge har allerede bidratt i en fattidomskonferanse. Budskapet fra frivilliges organisasjoner i EU-landene er imidlertid at også norske organisasjoner må melde seg på i det europeiske arbeidet som nå pågår for å bekjempe fattigdom og utelukkelse fra arbeidslivet.

På samme måte som Johan Mühlegg blir kritisert for skøyteteknikken sin, må vi beundre den rå kraften og viljen til å vinne. Tilsvarende kan vi være skeptisk til en del europeiske lands resultater innen det sosialpolitiske området, men en del av holdningene, tilnærmingsmåter og viljen til å angripe sosialpolitiske spørsmål er verdt å merke seg. EU ønsker at Norge skal være med i en europeisk dugnad mot fattigdom. Dugnad er en særnorsk øvelse vi kan være stolte av. Derfor ønsker regjeringen å takke ja til invitasjonen.