TILTAKSKONFERANSEN 2002 – 4 REGIONALE KONFERANSER

Åpningsinnlegg av sosialminister Ingjerd Schou

Folkets Hus, Oslo 7. mars 2002

Vi skal få høre hvordan erfaringer fra lokalt samarbeid mellom Aetat og sosialetaten kan sikre helhetlige, aktive tilbud til sosialhjelpsmottakere. I forbindelse med oppfølgingen av Utjamningsmeldingen ble det høsten 2000 startet opp forsøk i 13 kommuner som skal pågå i fire år. Forsøkene er derfor ikke kommet halvveis ennå. Men det er allerede gjort viktige erfaringer. Jeg var for to uker siden på besøk i Moss, som er inne i spennende prosesser med sitt VOKS-prosjekt. Jeg traff brukere som etter å ha ligget på sofaen og ruset seg i årevis sa: "Endelig har jeg noe å gå til". En annen sa: " Det er lettere å si at en har aids, enn å si at du er arbeidsløs". Dette sier noe om hvilke muligheter som ligger der hvis vi får tiltaksarbeidet til å fungere, samtidig sier det også noe om hvilke motkrefter og forestillinger som må nedkjempes. Jeg ser derfor fram til at det på denne konferansen vil komme fram konstruktive problemstillinger, erfaringer og forslag som kan spilles inn i arbeidet med å gi brukere med sammensatte problemer et bedre tilbud.

Jeg legger stor vekt på at slike tilbud skal være arbeidsrettet. Vi står overfor en stor og viktig oppgave med å mobilisere alle arbeidskraftressurser, og forhindre ytterligere utstøting fra arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet i Norge er svært stramt. For å opprettholde vår velstand og produksjon av viktige tjenester, inkludert velferdstjenester, trenger vi en stor arbeidsstyrke og høy yrkesaktivitet. Vi har i dag en betydelig strøm ut av arbeidsmarkedet bl a via sykmelding og uførepensjonering. Regjeringen vil motvirke dette gjennom avtalen om et inkluderende arbeidsliv, reaktivisering av uførepensjonister, og en stor satsing på attføring. I 2001 hadde vi om lag 64 000 yrkeshemmede i gjennomsnitt. Over 40 000 av disse var på ulike attføringstiltak. Vi vil ta med oss alle erfaringer og innspill vi kan bruke, inn i dette arbeidet. Her spiller kommunene en avgjørende rolle både som tjenesteprodusenter og arbeidsgivere, i et tett og forpliktende samarbeid med atetat og trygdetat.

Innsats mot fattigdom

Bistand ut fra den enkeltes behov vil også stå sentralt i Regjeringens satsing mot fattigdom. Utgangspunktet mitt er at vi har råd til å forhindre fattigdom i Norge dersom vi er villige til å se med nye øyne på gamle velferdsordninger. Regjeringen vil føre en politikk som gir større trygghet for dem som faller utenfor og har behov for hjelp. En slik politikk må bygge på folks naturlige ønske om å stå på egne ben, og å unngå at støtteordninger setter folk i et varig avhengighetsforhold til offentlig bistand. Samarbeidsregjeringen vil derfor legge til rette for at flest mulig skal kunne klare seg på egen inntekt.

Det er oppnevnt et statssekretærutvalg for å lede det løpende arbeidet med en Tiltaksplan mot fattigdom. Sosialdepartementet har ansvaret for koordineringen av planen. Tiltaksplanen bygger på tre hovedgrep: (Plansje)

1. Tiltak som hindrer at folk blir fattige ,
2. Tiltak som bidrar til å styrke evnen til egenforsørgelse og arbeid ,
3. Tiltak for å forbedre velferdstjenestene.

På bakgrunn av disse tre hovedgrepene vil Tiltaksplanen mot fattigdom bli basert på tiltak som retter seg mot forebygging, arbeid og velferdstjenester. Vi har lagt opp til en åpen prosess med dialog til viktige fagmiljøer og frivillige organisasjoner. Regjeringen har varslet at den vil se nærmere på selve fattigdomsbegrepet.

Årsakene til at enkelte faller utenfor og får dårlige levekår, er ofte mange og sammensatte. En målrettet innsats for å bekjempe fattigdom må derfor i stor grad være personrettet og innrettet på å fange opp behovene til avgrensede deler av befolkningen med de dårligste levekårene.

Siden årsakene til fattigdomsproblemet er så sammensatte, må politikken utgjøre en helhet. Det innebærer tiltak på et bredt spekter av områder og samarbeid mellom en rekke departementer. For å følge opp effekten av iverksatte tiltak over tid, vil vi vektlegge arbeidet med å utvikle måleindikatorer og et system for sosial rapportering. En politikk for å bekjempe fattigdom må også omfatte strategier og tiltak overfor personellet som yter tjenester.

Barnefamilier som opplever fattigdom er en prioritert målgruppe. Etter forslag fra denne regjeringen er det allerede vedtatt en rekke tiltak rettet mot barnefamilier i statsbudsjettet for 2002.

Arbeid er det viktigste virkemidlet for å få mennesker ut av fattigdom. Å sørge for at flere blir selvhjulpne gjennom eget arbeid er derfor et viktig mål for Regjeringen. Vi må sikre at det er incentiver til å arbeide, det må "lønne seg" å jobbe. Arbeid er et gode og arbeid må være første valg for flest mulig.

En særskilt utfordring er å redusere antallet langtidsmottakere av sosialhjelp. Her er forsøkene i de 13 kommunene et viktig bidrag. I følge nye tall fra Statistisk sentralbyrå, hadde nesten 10 000 personer i 2000 hatt sosialhjelp som hovedinntektskilde i mer enn 36 måneder. Dette er totalt uakseptable tall. Sosialstønaden skal jo kun være en midlertidig, kortvarig hjelp for folk som er kommet i en vanskelig situasjon. Gjennom Tiltaksplanen mot fattigdom arbeider vi derfor med å finne frem til strategier og tiltak som kan være effektive for å redusere bruken av sosialhjelp. Her må vi se på lovverket, vurdere å ta i bruk sterkere økonomiske incentiver , eventuelt se nærmere på hvordan fagfolkene kan gjøre en bedre jobb. Det kan bl.a. være aktuelt å satse sterkere på tiltak for yrkeshemmede. Innvandrere er en klar risikogruppe for å bli langvarige mottakere av sosialhjelp. Regjeringen ser derfor nærmere på en egen stønad for denne gruppen.

Modernisering av offentlig sektor

Vi vil selvsagt også ta med oss erfaringene fra samarbeidet mellom Aetat og sosialsektoren inn i arbeidet med å modernisere offentlig sektor. Regjeringens visjon er en offentlig sektor der borgerne deltar på demokratiske arenaer, vet hvor ansvaret er plassert, og føler seg trygge på at myndighetene opptrer ryddig i sine roller. Brukerene skal få likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset sine individuelle behov. Skattebetalerne skal være sikre på at virksomheten drives på en effektiv måte. Likeledes må næringsliv og brukere føle at de blir forstått og tatt på alvor. Det krever ryddighet og ubyråkratiske arbeidsmetoder. De ansatte i det offentlige skal ha arbeidsplasser som er spennene, utfordrende, og utviklende, samtidig som de skal føle trygghet og delaktighet i jobbsituasjonen. Skal vi få bedre offentlige tjenester må vi få mer ut av de ressursene som brukes i offentlig sektor.(Plansje – visjon – 2 plansjer)

Vårt arbeid for et enklere og ryddigere samfunn skal tuftes på tre hovedprinsipper:

(Plansje)

Det første er at brukerne av offentlige tjenester ikke skal behøve å vite hvordan det offentlige internt har valgt å organisere seg. Offentlige servicekontorer og elektronisk forvaltning skal være tjenlige midler til dette. Da må de imidlertid fungerer som brukerrettede inngangsporter på tvers av etater og forvaltningsnivåer. I noen tilfeller, for eksempel når det gjelder arbeid, trygd og sosiale tjenester, er det behov for mer vidtgående omorganisering, med samling av individrettede tjenester og samordning av etater og finasieringsordninger.

Spørsmålet om en slik omorganisering vil jeg komme tilbake til.

Det andre prinsippet er at borgere og bedrifter har krav på et ryddig regelverk og enkel tilgang på rettighetsinformasjon. For å få dette til må det ryddes opp i lover og forskrifter.

Det tredje hovedprinsippet er at vi som borgere og brukere skal være sikre på at det offentlige opptrer ryddig i sine roller som myndighet, eier, tjenesteprodusent, finansieringskilde og kontrollør. Vi skal vite hvilken instans som er ansvarlig for hva.

Jeg håper at modernisering i offentlig sektor skal bli en oppgave som mange vil føle eierskap til og at dere, som yter viktige velferdstjenester, vil gå til oppgaven med entusiasme og pågangsmot. Først da kan vi finne de gode løsningene. Derfor er jeg også spent på hva dere har å bidra med i denne sammenhengen.

Utredning om organisering av Aetat, trygdeetaten og sosialetaten

Dette bringer meg over på spørsmålet om utredningen av de tre etatene – Aetat, trygdeetaten og sosialetaten. Vi står overfor mange utfordringer. Vi skal både gi brukere med sammensatte problemer et helhetlig, samordnet tilbud, og vi skal forenkle og rasjonalisere offentlige oppgaver.

I de senere årene er det satt i gang en rekke tiltak for å forbedre tverretatlig samarbeid. Tettere og bedre samarbeid var hovedgrepet i Velferdsmeldinga som tok opp temaet med bedre tjenester til brukerne. Erfaringene viser at dette ikke har vært nok, noe som også flere ganger er bemerket fra Stortingets side. Stortinget har derfor ønsket at Regjeringen skal se nærmere på organiseringen av de tre etatene, og ved behandlingen av budsjettet for 2002 vedtok Stortinget å be Regjeringen utrede spørsmålet om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds- og trygdeetaten.

Stortinget tok utgangspunkt i et stort problem: For mange opplever at de ulike tjenestene fra det offentlige ikke henger sammen, og at de må henvende seg til flere etater og kontorer for å få den bistand de trenger og har krav på.

Utredningsarbeidet er satt i gang, og Regjeringen vil legge fram en melding for Stortinget i løpet av året.

Regjeringens mål med dette arbeidet er: (Plansje)

1. Å forhindre fattigdom og styrke arbeidslinja i velferdspolitikken ved at flere ledes mot arbeid, og færre havner på langvarig eller varig stønad.
2. At brukerne skal få tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet, tilpasset sine spesielle behov
3. At vi får en mer effektiv og rasjonell organisering av velferdsforvaltningen og klarere ansvarsforhold
4. Å sikre aktive og kvalifiserte arbeidssøkere og god tilgang på arbeidskraft

Utredningen skal klarlegge hvordan sentrale mål innenfor velferdspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken oppfylles. Hva lykkes man med, hva er det som svikter, og hvilke brukergrupper får ikke de tjenester og tiltak som er tilpasset deres behov. Brukernes behov for å få en samling og personretting av individrettede tjenester på ett sted inngår som en premiss for utredningen.

På dette grunnlag skal en drøfte om en annen organisering av etatene samlet sett vil gi et bedre tilbud til brukerne. Vi legger her opp til å vurdere ulike organisasjonsmodeller som spenner fra en justering av dagens grenseflater til en fullstendig samling av individrettede tjenester og en fullstendig forvaltningsmessig sammenslåing.

Dette handler om å utrede en sosialpolitisk reform, hvor hovedfokuset er "brukeren i sentrum". Vi vil arbeide for at brukerne kan få én dør, én skranke og samordnet, koordinert hjelp der de henvender seg. Målet er å styrke arbeidslinja gjennom en modell for organisering av tjenester som tar utgangspunkt i at vi skal gi bistand ut fra den enkeltes behov og forutsetninger.

Avslutning

Da gjenstår det for meg å ønske dere som arbeider i prosjektene i 13 kommunene lykke til med det videre arbeidet. Som dere forstår er dette blitt enda viktigere og mer aktuelt i løpet av den tiden dere har holdt på. Jeg vil også ønske lykke til med diskusjonene i konferansen. Som jeg nevnte innledningsvis vil vi se på alle gode erfaringer og konstruktive forslag med stor interesse. Takk for oppmerksomheten.