President,

økonomisk vekst og universelle velferdsordninger har bidratt til materiell velstand og økonomisk grunntrygghet for den norske befolkningen. Fattigdom er dessverre likevel ikke et forhistorisk fenomen. Enkeltpersoner i vårt samfunn opplever vedvarende lavinntekt og påfølgende levekårsproblemer. Tiltaksplan mot fattigdom, som Regjeringen la frem i fjor høst, er det første stortingsdokumentet etter krigen som setter fattigdom på dagsorden. Regjeringen har med tiltaksplanen etablert fattigdom som et eget politikkområde. Dette gir et godt utgangspunkt for handling.

Det er ulike og sammensatte årsaker til at personer i dag lever i en situasjon preget av fattigdom. Innsatsen må rettes inn mot de individuelle årsakene og risikofaktorene for fattigdom. Det må settes inn et bredt spekter av målrettede tiltak.

Hovedårsaken til fattigdom er svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet. Arbeid er dermed den viktigste veien ut av fattigdom. Innstillingen fra komiteen viser også at det er tverrpolitisk enighet om dette. Regjeringens mål er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid. Arbeid gir inntekt - og følelsen av å være til nytte og høre til. Arbeid er også den mest effektive måten å redusere forskjeller på.

Som et ledd i gjennomføringen av tiltaksplan mot fattigdom opprettes det i år 1 000 plasser i arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp.

Vi har mange eksempler på at målrettet tiltaksarbeid kan hjelpe personer fra en passiv stønadstilværelse over i arbeid. Kristiansund kommune har i flere år drevet aktivt tiltaksarbeid overfor langtids sosialhjelpsmottakere, og tilføres nye midler til arbeidsrettede tiltak som et ledd i tiltaksplanen. En systematisk kartlegging av stønadsmottakerne og et tett samarbeid lokalt mellom Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten har resultert i en betydelig nedgang i både tidligere og nye langtidsmottakere og utgifter til sosialhjelp i kommunen. Noen har gått ut i ordinært arbeid raskt, andre har kommet i gang med kvalifiserende tiltak og opplæring.

Enkeltpersoner faller altså utenfor, til tross for et godt utbygd velferdssystem. Velferdsordningene er bygget opp over mange tiår, med til dels andre sosiale utfordringer enn de vi møter i dag. Dagens fattigdomsproblemer krever andre løsninger enn gårsdagens løsninger. Velferdsstaten må moderniseres og videreutvikles i tråd med dagens og morgendagens utfordringer.

Regjeringen vil målrette og videreutvikle velferdsordningene slik at disse i større bidrar til å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Tjenester og kontantytelser må i større grad utformes sammenheng og helhet i hjelpetilbudet.

Erfaringer fra Prosjekt bostedsløse og 24 tiltak som per i dag er under utprøving i syv deltakerkommuner, viser at en helhetlig og systematisk innsats virker. Langt de fleste kommunene rapporterer om at bruken av hospits er redusert. Bydel St.Hanshaugen-Ullevål i Oslo har eksempelvis gjennom systematisk arbeid redusert hospitsbruken fra 35-40 beboerne i 2002 til 0 så langt i år. Regjeringen viderefører Prosjekt bostedsløse og styrker og utvikler oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse som et ledd i tiltaksplan mot fattigdom.

Regjeringen ønsker et inkluderende samfunn. Sosial tilhørighet er viktig både for den enkelte og samfunnet, og vi må legge til rette for meningsfylt aktivitet og deltakelse for alle.

Tiltaksplan mot fattigdom bygger på at yrkesaktivitet blant foreldrene er den klart viktigste forutsetningen for å motvirke fattigdom og bedre oppvektsvilkårene til barn som lever i lavinntektsfamilier. Tiltak som kan bidra til å styrke foreldrenes arbeidstilknytning står sentralt i tiltaksplanen. Regjeringen gjennomfører også målrettede forbedringer i velferdsordningene. Barn i økonomisk vanskeligstilte familier er mer utsatte for sosial utestenging i skolesammenheng, lek og fritid enn andre barn. Tilnærminger til fattigdomsproblemet blant barn må derfor favne videre enn bedre ytelser og ordninger for foreldrene. Det er viktig å forhindre at ungdom faller ut av videregående opplæring i oppstarten til sitt voksenliv.

Jeg er glad for å kunne konstatere at det er bred tilslutning til Regjeringens forslag til tiltak for å forebygge og hjelpe personer ut av fattigdom. Regjeringen er allerede godt i gang med å gjennomføre tiltaksplanen, som har en fireårig planperiode. Tiltakene i 2002 omfattet blant annet:

• økt barnetillegg til uføre- og alderspensjonister med barn under 18 år,
• økte livsoppholdssatser for barn i de veiledende retningslinjene for økonomisk sosialhjelp,
• økt boutgiftstak i bostøtteordningen

Utvidet behandlingskapasitet og helsetilbud til rusmiddelmisbrukere.

Stortinget har i statsbudsjettet for 2003 bevilget 335 mill. kroner til målrettede tiltak. Innsatsen omfatter, som tidligere nevnt, blant annet

• arbeidsrettede tiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp, og innvandrere
• styrking av oppfølgingstjenester for bostedsløse, og
• målrettede forbedringer i stønadsordningene.

Regjeringen vil følge opp med tiltak mot fattigdom i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Tiltaksplanen vi behandler i dag er med andre ord ikke slutten på en prosess, men heller en begynnelse.

Storsamfunnet har et særskilt ansvar for å hjelpe mennesker i nød, eller som står i fare for å falle utenfor. Staten og kommunene kan imidlertid ikke alene bekjempe fattigdom. Regjeringen legger derfor opp til en samordnet innsats, der offentlige myndigheter spiller på lag med frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet

Tiltaksplan mot fattigdom er altså et første skritt i en langsiktig og systematisk innsats for å bekjempe fattigdom. Regjeringen legger vekt på å skaffe mer kunnskap om både problem og løsning, og jobber langs flere kanaler.

En målrettet innsats mot fattigdom forutsetter at man har kunnskap om omfanget av fattigdom, levekår og sosial utstøtning i befolkningen, og hvordan dette utvikler seg over tid. Sosialdepartementet har nylig inngått avtale med Statistisk sentralbyrå om et samlet opplegg for sosial rapportering. Den første rapporteringen vil bli gitt høsten 2003.

Gjennom Velferdsprogrammet i regi av Norges forskningsråd er to forskningsmiljøer valgt ut som kjernemiljøer for forskning om fattigdom og sosialhjelp. Dermed er det lagt til rette for å utvikle ny og økt kunnskap om fattigdom og marginalisering.

Jeg er glad for at Norge får anledning til å utveksle kunnskap og erfaring om hvilke tiltak som virker med andre europeiske land gjennom deltakelse i EUs rammeprogram for sosial inkludering. Dette vil støtte opp under den nasjonale innsatsen for å forebygge og hjelpe personer ut av fattigdom.

Regjeringen igangsatt et omfattende arbeid for å fornye og målrette sosialpolitikken. Målet er å flytte fokus fra system til enkeltindivid, fra kvantitet til kvalitet. Vi må rydde opp i uklare ansvarsforhold, forenkle kompliserte ordninger og sikre helhetlige og koordinerte tjenester til brukerne. Målet er å sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som har falt utenfor og legge til rette for arbeid og aktivitet. Begrunnelsen er enkel: Folk har et naturlig ønske om å klare seg selv. Vi må derfor legge til rette for at flest mulig skal kunne forsørge seg og sine gjennom egen inntekt. Samtidig som vi må skape gode ordninger for dem som ikke klarer seg selv.

Fattigdomsproblematikken engasjerer hver og en av oss – og den angår oss.

Jeg ser frem til en viktig og spennende debatt her i dag.