Sosialminister Ingjerd Schou, Blindeforbundet 4. september

For de fleste av oss er hverdagen preget av rutiner. Vi står opp, spiser frokost, tar trikken til jobben og greier dette på en time. Mange bruker halve dagen på det samme. Uten tilrettelegging og bistand vil mange personer med nedsatt funksjonsevne ikke kunne delta i arbeidsliv eller fritid.

Den forslitte frasen "Den som ikke føler problemene på kroppen, kan vanskelig ta høyde for dem", er sann. Mange mennesker møter hindringer på ulike områder som gjør dem funksjonshemmet i dagliglivet.

Stortingsmeldingen om nedbygging av funksjonshemmende barrierer angår oss alle. Den handler om mål, strategier og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemminger oppstår i gapet mellom de krav samfunnet stiller og de forutsetninger hver enkelt av oss har.

Det handler om å endre holdninger hos hver og en av oss. Hver dag fattes beslutninger om utforming av boliger, offentlige bygg, uteområder og transportmidler, som i beste fall kan gi nye muligheter til aktiv deltakelse og likestilling, eller i verste fall sette oss tilbake gjennom å skape nye hindringer.

Jeg ønsker at meldingen skal gi økt oppmerksomhet rundt forholdene til personer med nedsatt funksjonsevne og legge grunnlaget for en bred debatt om nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

I stortingsmeldingen har regjeringen oppsummert resultater og erfaringer med Handlingsplanen for funksjonshemmede (1998-2002). Regjeringen har også oppsummert resultater og erfaringer med reformen for utviklingshemmede, og presentert de tiltakene vi vil iverksette for å bedre levekårene for personer med utviklingshemning. Vi foreslår endringer i tilskuddsordningen til organisasjonene på bakgrunn av Korsæth-utvalgets innstilling. Jeg kommer tilbake til dette.

I innstillingens tittel "Fra bruker til borger", ligger også et ønske om å endre holdninger. Mennesker med nedsatt funksjonsevne er borgere på lik linje med alle andre i et samfunn, og skal møtes som likestilte borgere med muligheter for engasjement og aktiv deltakelse. Regjeringen vil legge dette menneskesynet til grunn.

Vi følger opp en rekke av forslagene fra utvalget:

Det er satt ned et eget lovutvalg for å utrede styrking av det rettslige vernet, herunder spørsmålet om en egen antidiskrimineringslov.

• Vi styrker eksisterende lovgivning.
• Vi satser på forskning og dokumentasjon.
• Organisasjonene skal få bedre rammebetingelser. Støtten har økt i år, og vi foreslår nå forenklinger i tilskuddsordningen.
• Brukermedvirkningen skal styrkes – vi foreslår lovfestet brukermedvirkning på kommunalt nivå.

Innenfor stramme rammer, er det ikke rom for en milliardsatsing for å rette opp alle gamle synder. Men vi må sørge for at de pengene som brukes, brukes riktig, og at beslutninger som fattes om nyinvesteringer og vedlikehold, tar hensyn til tilgjengelighet til alle. Vi står overfor tre hovedutfordringer:

• Å øke sysselsettingen hos personer med nedsatt funksjonsevne.
• Fjerne samfunnsskapte barrierer ved å øke tilgjengeligheten til bygninger, utemiljø, produkter og tjenester.
• Utvikle mer individuelt tilrettelagte og samordnede tjenester.
• På bakgrunn av disse utfordringene har regjeringen definert tre satsingsområder i stortingsmeldingen:
• Arbeid og utdanning
• Tjenester
• Tilgjengelighet

Vi må jobbe for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere.

Det er fortsatt langt igjen, men vi kan ikke ha et mindre ambisiøst mål enn dette. I visjonen ligger et menneskesyn som vi alltid må ha med oss. Alle mennesker har like stor verdi, og dette må gjenspeiles i de muligheter samfunnet tilbyr.

Det finnes ingen enkle grep. Det vet dere godt. Hadde det vært snarveier, ville vi tatt dem for lenge siden. Jeg kan love dere en melding fri for enkle grep og snarveier, men et møysommelig, målrettet og systematisk arbeid for å bringe virkeligheten nærmere visjonen.

Regjeringen har satt følgende hovedmål:

• Aktiv deltakelse og full likestilling.
• God tilgjengelighet til bygninger, utemiljø, produkter og tjenester.
• Tjenester, opplæring og kvalifisering skal ta utgangspunkt i den enkeltes behov.
• Flere i arbeid som kan nytte sine evner og anlegg til beste for seg selv og samfunnet.
• Sikre økonomisk og sosial trygghet.

Sektoransvarsprinsippet er en nødvendig og grunnleggende strategi for å nå hovedmålene. Det er de ordinære instansene i samfunnet som skal gi og finansiere tilbud til personer med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med den øvrige befolkningen. Det er de samme instansene som, ved behov, skal supplere med særskilte ordninger, dersom de ordinære ordningene ikke er tilstrekkelige.

Regjeringen vil styrke sektoransvaret – vi må sørge for at hver samfunnssektor utformes og virker, slik at tiltak og tjenester er tilgjengelige for personer med nedsatt funksjonsevne. Stortingsmeldingens viktigste formål er å lage en overbygning på tvers av departementene, med forpliktende mål, strategier og virkemidler.

Det har blitt fokusert for lite på resultatene av de tiltakene som er satt i verk for å bedre situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Er vi på rett vei, eller går utviklingen i feil retning? Hva er situasjonen i de ulike sektorene? Dette vet vi ikke nok om. Derfor tar vi initiativ til en årlig situasjonsrapport for personer med nedsatt funksjonsevne. Denne skal utarbeides av et eget dokumentasjonssenter, som skal samle inn innformasjon og utvikle verktøy for å rapportere om utviklingen innenfor de ulike deler av samfunnet når det gjelder situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne. Utviklingen skal vurderes i forhold til nasjonale målsettinger og FNs standardregler.

Regjeringen vil bevilge nær 80 millioner kroner de nærmeste år til forskning på feltet. Prosjektet IT Funk, om personer med nedsatt funksjonsevne og ny teknologi har oppstart i år. Neste år starter en tverrgående forskningsinnsats for å belyse situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne og bygge opp stabile og kompetente forskningsmiljøer.

Brukernes synspunkter må bli en viktigere premiss i utforming av de individuelle tjenestene og i utforming av offentlige tilbud og systemer som organiserer tjenesteproduksjonen. Regjeringen vil derfor lovfeste brukermedvirkning på kommunalt nivå. Det vil være ulike måter å organisere brukermedvirkning på, og regjeringen vil gi rom for at man i kommunene kan velge ulike løsninger.

Sentralt i arbeidet med å øke bevisstheten om hensynet til personer med nedsatt funksjonsevne, står kunnskapen om universell utforming. Universell utforming innebærer at tilgjengelighet i størst mulig grad skal sikres gjennom ordinære og generelle tiltak, som en naturlig del av design, planlegging og service. Det handler om å stelle seg slik at man slipper å reparere.

Arkitekter, ingeniører, designere osv. må få mer kunnskap om hvordan utforming kan tilpasses flest mulig – universell utforming. Dette bør i større grad inngå i grunnutdanninger, etter- og videreutdanninger. Kompetanse må også tilføres de personer som er ansvarlig for statlige anskaffelser. Statens rolle som krevende kunde skal benyttes til å fremme økt tilgjengelighet.

Regjeringen har satt ned et lovutvalg for å utrede en styrking av det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede, herunder spørsmålet om en egen anti-diskrimineringslov. Utvalget skal utarbeide forslag til ny lov, eller forslag til endringer i eksisterende lovgivning. Parallelt med dette arbeidet har regjeringen fremmet, og vil fremme, en rekke forslag til lovendringer for å styrke den rettslige situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne innen områder som utdanning, arbeidsliv og helse- og sosialtjenester.

En like stor utfordring er å sette fokus på eksisterende lovgivning. Prosjektet "Styrket brukermedvirkning for funksjonshemmede", viste at et vel så stort problem som manglende rettigheter, er manglende evne fra det offentliges side til å veilede den enkelte til å få utløst sine rettigheter.

Personer med nedsatt funksjonsevne har gjennomgående lavere utdanning enn den øvrige befolkningen. Vi vet at høyere utdanning øker vesentlig mulighetene for at personer med nedsatt funksjonsevne får arbeid, sammenlignet med den øvrige befolkning. Oppmerksomheten må derfor rettes mot å redusere hindringer for å gjennomføre utdanning, og lettere overganger fra skole til arbeidsliv. Vårt mål er at personer med nedsatt funksjonsevne, som oppfyller vilkårene for å studere, skal ha samme reelle adgang til høyere utdanning som andre.

Regjeringen har foreslått skjerpet lovgivning og styrket tilsyn: Læringsmiljøet ved universiteter og høyskoler skal utformes etter prinsippet om universell utforming og sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan studere ved institusjonen. Tilsynet styrkes, gjennom forslag om at Arbeidstilsynet skal ha ansvar for tilsyn med studentenes læringsmiljø, og det stilles større krav til den enkelte institusjon om å etablere systemer og dokumentere hvordan man ivaretar hensynet til studenter med nedsatt funksjonsevne.

Kravet om lokale handlingsplaner videreføres, og det er satt av midler til en egen enhet ved NTNU som skal ha en pådriver og nettverksfunksjon i forhold til dette arbeidet.

Det er krevende å få flere med nedsatt funksjonsevne inn på arbeidsmarkedet, særlig når ledigheten øker. Men vi like fullt arbeide for å sikre like muligheter. Det handler om tilgang til utdanning for å kvalifisere seg, det handler om tilrettelegging på arbeidsplassene, og om at arbeidsgivere ser at personer med nedsatt funksjonsevne representerer en ressurs.

Regjeringen vil legge til rette for en årlig rapportering om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne på arbeidsmarkedet, ved gjennomføring av årlige tilleggsundersøkelser til arbeidskraftundersøkelsen. Regjeringen vil fremme lovforslag om skjerpet rettslig vern mot diskriminering i arbeidslivet.

Brukermedvirkningen i Aetat skal styrkes, bl.a. gjennom oppretting av lokale brukerfora. Det tas sikte på fremme lovforslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat i løpet av året. Brukernes rett til å få vurdert sitt behov for arbeidsmarkedstjenester skal nedfelles i lov.

Å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet er et av tre hovedmål for intensjonsavtalen, som partene og virksomhetene har vært alt for dårlige til å følge opp. Trygdeetatens arbeidslivssentre intensiverer oppfølgingen av bedriftene på dette punktet. Målet er å øke antallet bedrifter utarbeider delmål knyttet til å rekruttere flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.

Offentlig sektor må ta ansvar, gå foran, og vise private arbeidsgivere at det er mulig. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil utarbeide en tiltaksplan for økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne til offentlig sektor.

Hovedutfordringen for å bedre tjenestetilbudet er bedre samarbeid og koordinering mellom ulike tjenesteytere, å utvikle et tilbud som i større grad er tilpasset den enkeltes behov og ønsker, større grad av brukermedvirkning, bedre informasjon og veiledning om tjenester og rettigheter og bedre kompetanse hos tjenesteutøverne.

Regjeringen vil styrke kvaliteten på helsetjenestene til personer med nedsatt funksjonsevne, gjennom å styrke barnehabiliteringstjenesten. Vi vil gi et bedre tilbud til barn og unge, bl.a. ved å etablere brukerutvalg i de enkelte helseforetakene og evaluere fastlegeordningen.

1. juli trådte en ny og felles kvalitetsforskrift for kommunehelsetjensteloven og sosialtjenesteloven i kraft. I den nye forskriften legges det vekt på å ivareta behovene for alle brukergrupper, uavhengig av alder, funksjonsnedsettelser og bosted. Vi understreker behovet for at den enkelte skal kunne følge en normal livs- og døgnrytme, og betydningen av å ivareta selvstendighet og medbestemmelse.

Regjeringen har styrket tilsynet med tjenester etter sosialtjenesteloven gjennom internkontrollplikt for kommunene, og utvidet fylkesmannens tilsyn til også å gjelde i boliger og tjenester utenfor institusjon. Dette har stor betydning for personer med nedsatt funksjonsevne, som hovedsakelig bor i egen bolig og mottar tjenester der. For å sikre mer helhetlige og koordinerte tjenester har vi foreslått lovfestet rett til individuell plan i sosialtjenesteloven.

Regjeringen har satt ned et lovutvalg som skal utrede og foreslå bedre harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivningen. Målet er ensartet regulering av likeartede tjenester, å sikre et helhetlig tilbud til brukere med sammensatte behov, hindre ansvarsfraskrivelse mellom tjenester og sektorer og forenkle regelverket for brukere, tjenesteytere og kommuner.

Vi foreslår også en rekke ulike tiltak for å styrke tjenesteyternes kompetanse.

Gode hjelpemidler er avgjørende. Det er iverksatt en rekke tiltak for å styrke den faglige kompetansen både i hjelpemiddelsentralene og i kommunene. Vi vil igangsette modellforsøk for å finne en hensiktsmessig håndtering av saker der brukerne ønsker å ta større ansvar for utredning og formidling av hjelpemidlene.

80 prosent av brukerne av er fornøyd med de tjenestene som ytes på hjelpemiddelområdet. RTV har nå satt i gang et prosjekt kalt "Oppgaveløsning og aktiv brukermedvirkning på hjelpemiddelområdet". I prosjektet skal man se nøyere på de 20 prosentene som ikke er fornøyd, og sette i gang prosesser for å finne løsninger på de problemer som omfatter mange brukere. Regjeringen vil bedre ordningen med akuttreparasjon. Noen hjelpemidler har fått mulighet til å innføre hvilende hjemmevakt utenom ordinær arbeidstid i noen fylker. Vi vil utvide denne ordningen til å gjelde hele landet, slik at de som har avtale om akuttreparasjon fordi de er helt avhengig av hjelpemidlene sine og ikke kan fungere i hverdagen dersom disse går i stykker, kan få rask reparasjon når hjelpemidlene går i stykker.

Familier som har barn med nedsatt funksjonsevne peker på manglende samordning og koordinering av tjenestetilbudet, noe som en stor svakhet ved dagens system. Foreldrene opplever ofte at de selv må administrere og koordinere tiltakene rundt barnet.

Sosialdepartementet vil ta initiativ til en 2-årig satsing på kompetanse tiltak rettet mot pleie- og omsorgsledere og kommunale saksbehandlere for bedre tilrettelegging av det kommunale tjenestetilbudet til disse familiene. Satsingen skal bidra til å "spre gode eksempler" og utveksling av erfaringer knyttet til utvikling av tjenestetilbudet til familiene, bl.a. i relasjon til nye og mer fleksible måter å organisere praktisk bistand, støttekontakt og avlastning på.

Utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for individuell plan til også å gjelde sosialtjenesteloven, vil forplikte alle deler av helse- og sosialtjenesten til å samarbeide om tiltak og utarbeide en individuell plan for brukeren.

Vi vil utvide ordningen med en fast koordinator i trygdesaker til å gjelde hele landet. Vi tar sikte på å utvikle modellforsøk for å få bedre samordning av tilbudene fra spesialpedagogiske kompetansesentra og barnehabiliteringstjenesten.

Helsedepartementet vil til høsten legge frem en strategiplan for barnehabiliteringstjenesten, som tar sikte på å forbedre de intensive treningstilbudene og styrke forskning og fagutvikling på feltet.

Det etableres tilbud til familier med barn med nedsatt funksjonsevne på Lærings- og mestringssentre over hele landet, og vi vil sørge for bedre innformasjonstiltak rettet mot familiene. Det etableres også et landsomfattende tilbud om samlivsveiledning for foreldre.

Trygdeetaten vil sette i verk en rekke tiltak for å få til en bedre og raskere formidling av barnehjelpemidler.

I stortingsmeldingen varsler vi at det vil bli arbeidet med en plan for å styrke tilbudet til blinde- og svaksynte i samarbeid med aktuelle etater. Sosial- og helsedirektoratet har nå startet arbeidet med planen, og brukerorganisasjonene vil bli trukket med i dette arbeidet.

For å bidra til å bedre tilbudet til synshemmede ble bevilgningen til Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek økt med 5,5 mill til 35,8 mill i statsbudsjettet for 2003. I vår kom en utredning om hvordan folkebibliotek- og studielitteraturtjenester for blinde og svaksynte best kan organiseres og finansieres. På bakgrunn av utredningen har kultur- og kirkedepartementet arbeidet med en plan for organisering og finansiering av denne tjenesten i fremtiden. Planen vil bli presentert i statsbudsjettet for 2004.

Hovedutfordringen er å skape bevissthet og kunnskap omkring funksjonshemmende forhold, skape vilje til å bygge ned funksjonshemmende barrierer, formidle kunnskap om universelle løsninger, stimulere til utviklingsarbeid for å skape nye universelle løsninger og bidra til å øke tilbudet av varer og tjenester som er produsert etter dette prinsippet.

Det er også viktig at staten etablerer saksbehandlingsprosedyrer som ivaretar at prinsippet om universell utforming legges til grunn ved nybygg og nyinvesteringer.

Erfaringer viser at hensynet til mennesker med redusert funksjonsevne ikke nødvendigvis er et fordyrende element, dersom dette blir ivaretatt i en tidlig fase av planleggingen. Regjeringen vil stimulere til at universell utforming legge til grunn for all planlegging, bl.a. gjennom et eget Handlingsprogram for universell utforming. I dette programmet deltar ti departementer. I arbeidet med å følge opp Handlingsprogrammet skal det utvikles et tett samarbeid med Deltasenteret.

For å sikre en høy bevissthet om universell utforming skal det utarbeides en strategiplan. Viktige tiltak i en slik plan er knyttet til kompetanseheving av ansatte, styrket brukermedvirkning, samarbeid med Statens råd for funksjonshemmede, samt krav til utredninger og til prosedyrer for saksbehandling. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil ta sikte på at det oppfordres til å stille krav om universell utforming ved statlige anskaffelser der dette er hensiktsmessig. Nødvendige virkemidler for å gjennomføre dette vil bli utredet.

Utfordringene på transportområdet er betydelige. Et sentralt dokument her vil være nasjonal transportplan som legges frem våren 2004. Forsøksordningen med arbeids- og utdanningsreiser forlenges ut året. På bakgrunn av evalueringen av forsøk vil regjeringen ta stilling til om dette skal være en permanent ordning.

Det er mange ulike stønader og ordninger som gjelder transport, og det er behov for å se disse mer i sammenheng. Sosialdepartementet og Samferdselsdepartementet vil sette ned en arbeidsgruppe som skal gjennomgå offentlige ordninger og stønader, som TT-ordningen og folketrygdens ytelser, med det formål å foreslå endringer som sikrer et godt transporttilbud og bidrar til at ordningene fungerer mer helhetlig, samordnet og rasjonelt.

Det er et sterkt og bredt frivillig engasjementet for å bedre situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dere er ikke minst et eksempel på det. Staten skal legge til rette for et bredt frivillig engasjement, og gi gode rammevilkår for dette.

I 2000 ble det satt ned et utvalg for å foreta en bred gjennomgang av tilskuddsordningen rettet mot funksjonshemmedes organisasjoner, det såkalte Korsæth-utvalget. Utvalget fikk i oppgave å se på en rekke forhold knyttet til tilskuddsordningen og fremmet forslag til en rekke endringer i ordningen.

Regjeringen foreslår endringer i tilskuddsordningen, og legger til grunn følgende prinsipper:

• den skal legge til rette for et bredt frivillig engasjement,

• den skal i minst mulig grad legge føringer på hvordan organisasjonene organiserer sitt arbeid og prioriterer sin innsats, og

• tilskuddsordningen skal være enkel og oversiktlig å forholde seg til for organisasjonene

På bakgrunn av disse prinsippene foreslår regjeringen følgende endringer i dagens tilskuddsordning:

Organisasjoner som i dag omfattes av tilskuddsordningen skal fortsatt omfattes av denne, men det settes en nedre grense på 250 medlemmer for nye organisasjoner. Dette forslaget ivaretar behovet for å beholde den kompetanse som er bygd opp rundt sjeldne diagnoser og sørge for at disse organisasjonene ikke blir lagt ned. Samtidig ivaretas behovet for å få en utvikling mot færre og større organisasjoner. Den sterke økningen i antall organisasjoner for funksjonshemmede, kan ha uheldige sider. Når organisasjonene blir mindre, kan det svekke deres slagkraft og muligheter til å yte medlemmene service. Det er organisasjonene selv som må vurdere hensiktsmessigheten av sammenslåing til færre og større organisasjoner. Jeg ønsker ikke at tilskuddsordningen skal tvinge fram sammenslåing, slik Korsæth-utvalgets innstilling la opp til.

Finansiering av paraplyorganisasjoner skal skje gjennom medlemsorganisasjonene. Dette synet fikk også støtte fra flertallet av høringsinstansene til innstillingen fra Tilskuddsutvalget. Organisasjonene bør stå fritt i å bestemme om de vil være medlem av en paraplyorganisasjon, hvilken organisasjon de skal være medlem av og hvor mye midler de vil legge inn i et slikt samarbeid.

Vi foreslår videre en sammenslåing av tilskuddet til drift og tilskuddet til likemannsarbeid. Departementet går inn for at midlene til likemannsarbeid legges inn i driftsstøtten. En sammenslåing av de to bevilgningene er en forenkling som vil frigjøre ressurser i organisasjonene som i dag brukes til å skrive søknader og administrere midler. Disse ressursene kan brukes til andre prioriterte områder, bl.a. innformasjonsarbeid og medlemsservice

Stortingsmeldingen tar for seg alle områder i samfunnet som har betydning for personer med nedsatt funksjonsevne. Noen vil helt sikkert savne sin hjertesak. Vi får ikke gjort alt over natten. Jeg har lagt vekt på systematisk grundighet fremfor luftig kreativitet som ikke er gjennomførbart. Skal vi oppnå resultater, kreves målrettet og systematisk arbeid, en god porsjon pragmatisme og praktisk tilnærming til tiltak som gir konkrete forbedringer.

Politikken skal måles på resultatene. Regjeringen vil sørge for årlig rapportering om situasjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at vi hvert år kan se om utviklingen går i riktig retning, hvilke sektorer som følger opp sitt ansvar og hvor man må skjerpe seg. Kunnskap og økt bevissthet skal tvinge frem endring – slik at det blir færre funksjonshemmede.

Takk for oppmerksomheten!