Først og fremst vil jeg takke for invitasjon til å komme å åpne dette nye flotte sykehjemmet her ved Sollia Bo- og servicesenter. Det er naturligvis en stor glede for meg å få lov til å komme hit – jeg bor ikke så langt unna så dette føles som hjemme. For meg er det også svært givende å få se hvordan satsningen på eldreomsorgen faktisk blir i praksis. Det føles godt å få komme ut å se de konkrete resultatene selv. Noe mer konkret enn et helt nytt sykehjem kan man vanskelig finne.

Vi er i ferd med å sluttføre handlingsplanen for en bedre eldreomsorg.

I 2005 skal alle de nye sykehjemsplassene og omsorgsboligene stå ferdige.

Den totale rammen er på nær 40 000 boenheter, investeringene vil utgjøre om lag 32 mrd kroner.

Dette er formidable tall og det er et formidabelt skippertak for norsk eldreomsorg som nå gjennomføres.

Det har vært et nødvendig skippertak. Eldreomsorgen kom på nittitallet på etterskudd i forhold til den sterke veksten i tallet på eldre innbyggere med behov for pleie- og omsorg. Handlingsplan for eldreomsorgen ble igangsatt i 1998 med bred oppslutning i Stortinget. Det var behov for en kraftig utbygging av kapasiteten både når det gjelder personell og bygninger, og en opprustning og kvalitetsforbedring av gammel bygningsmasse. Og ikke minst krav om enerom. Denne historien kjenner dere godt. Først og fremst var det et spørsmål om å skaffe mer av alt, fordi det var så mange flere med behov for omsorg.

Etter fire år er

• samlet dekning av institusjonsplasser og omsorgsboliger økt fra 26,4 - 29,6%.
• Frem til 2005 vil dekningsgraden øke til over 32 %, i forhold til antall innbyggere over 80 år.
• Dette legger til rette for en heldøgns dekning på 25 %, slik ble satt som mål for planen. Kapasiteten holder ikke bare tritt med veksten i antall eldre, den øker også.
• Sykehjemmene rustes opp. Nesten halvparten av landets sykehjem vil være enten nye bygg, eller opprustet til fullverdige og moderne bygg.
• Eneromsreformen gjennomføres. Dekningen er allerede forbedret fra 83 til 88,5 % på landsbasis. I 2005 vil eneromsdekningen være over 96 %. Det betyr at det vil være enerom til alle som ønsker det.

Jeg sier ”alle som ønsker det”. Det kan jo tenkes at det noen som gjerne vil bo sammen også. På en nylig avholdt konferanse om eldreomsorg sa en av innlederne – for øvrig en filosof – at han i grunn ikke kunne skjønne alt dette styret med enerom. Snart skulle jo 68-generasjonen innta sykehjemmene likevel, og de ville trolig både fortsette festen og opprettholde kollektivene.

Hva så med Skiptvet? Jeg følger naturligvis med på nærmiljøet mitt – og ser til min glede at tallene for Skiptvet (som dere naturligvis vet) har og alltid har hatt en god eldreomsorg. Jeg ser at Skiptvet ligger godt an når det for eksempel gjelder tilbudet av sykehjem og omsorgsboliger i forhold til antall eldre over 80 år (landsgjennomsnittet for både sykehjem og omsorgsboliger er 30 % mens kommunene har 42 %). Dere har klart å rekruttere godt til sektoren (kommunen har en dekning av årsverk pr. 100 innbyggere over 80 år på 49 mens landsgjennomsnittet er på 45,5.).

Handlingsplanen skal som sagt sluttføres. Men det betyr ikke at arbeidet med utviklingen av norsk eldreomsorg skal avsluttes eller at statlige myndigheter ikke fortsatt vil delta aktivt i dette. Men nå er det tid for å skifte hovedfokus fra bygninger og årsverk til kvalitet og innhold i tjenestetilbudet.

Fortsatt er det mange og store utfordringer og uløste oppgaver i eldreomsorgen. Tilsynsmyndighetene avdekker hyppig svikt i grunnleggende rutiner ved enkelte sykehjem, mange eldre får ikke de tilbud de har krav på etter helse- og sosiallovgivningen, den medisinske oppfølgingen er ofte mangelfull og deler av tjenesteapparatet sliter med manglende rekruttering.

Regjeringen kommer derfor til Stortinget med en egen melding om kvalitet og innhold i eldreomsorgen før sommeren. Handlingsplanen for eldreomsorgen blir avløst av et utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordninger i helse- og sosialtjenesten.

Visjonen er en brukerorientert tjeneste krever enklere ordninger og et mer enhetlig lovverk, som gir reell valgfrihet og tjenestetilbud individuelt tilpasset den enkeltes behov og ønsker.

Vi vil etablere enklere finansierings- og brukerbetalingsordninger

Regjeringen sikte på å presentere et forslag til nye brukerbetalingsregler. Regjeringen ønsker at de nye reglene skal sikre brukerne større medbestemmelse og valgfrihet og at brukere som mottar samme tjenester ikke blir avkrevd vesensforskjellig brukerbetaling fordi de mottar tjenestene i ulik type boform.

Reglene skal være enkle å forstå for brukerne og enkle å administrere for kommunene. Det er de ikke i dag. Vi forsøker med dette å få til gode praktiske løsninger.

Vi vil legge til rette forledelse og organisering, kompetanse og rekruttering

Med over 90 000 årsverk og mange flere ansatte, er de kommunale pleie- og omsorgstjenestene større enn sykehussektoren, og utgjør nesten halvparten av den samlede helse- og sosialtjenesten i Norge.

Pleie- og omsorgstjenestens store og komplekse organisasjoner representerer en av de største utfordringene når det gjelder organisasjon og ledelse i offentlig sektor i Norge. Det er dominerende arbeidsplasser i lokalsamfunnet med virksomhet som går kontinuerlig døgnet rundt. Oppgavene vokser i omfang for hvert år og blir stadig mer faglig krevende. Dette er det dere som er eksperter på, og dere er det hver eneste dag. Samtidig er det en sektor med lavt utdanningsnivå, der ledelsesfunksjonen er dårlig utviklet og blir lite verdsatt.

Regjeringen ønsker derfor å sette fokus på ledelse i pleie- og omsorgssektoren, og har påbegynt et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund for å sette i gang et prosjekt med sikte på ledelses- og kvalitetsutvikling. Målet er å styrke opplæring og kunnskapsutvikling, bygge ut nettverk for erfaringsutveksling og veiledning og på ulike måter støtte de som tar på seg daglig arbeidslederansvar i den kommunale helse- og sosialtjenesten. Prosjektet er 4-årig og aktivitetene skal være lokalt forankret og utviklet i tett samarbeid med kommunene. KS er nå godt i gang med ledelses- og kvalitetsprosjektet. Jeg har store forventninger til dette.

Vi ønsker bedre saksbehandling og rettssikkerhet.

En av de viktige endene å begynne i, om en vil bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i pleie- og omsorgstjenestene, er å bedre rettssikkerheten og saksbehandlingen. Helsetilsynet har i en tilsynsrapport om demente avdekket betydelige svakheter. Nesten halvparten av de undersøkte kommunene oppfylte ikke lovbestemte krav til enkeltvedtak ved tildeling eller avslag om institusjonsplass eller hjemmesykepleie.

Det betyr mye – naturlig nok - for den enkelte (og ofte også for pårørende) å vite hva de kan forvente seg av tilbudet. Det gir forutsigbarhet og trygghet men også muligheter til å sette fram klage om en ikke er fornøyd eller mener seg dårlig behandlet. Skriftlighet på dette område er viktige. Mange kommuner vil bedre effektiviteten og rettssikkerheten ved å skaffe seg bedre kompetanse på området.

Vi har også utarbeidet en saksbehandlerveileder for pleie- og omsorgstjenesten. Denne vil bli sendt kommunene fra Sosial- og helsedirektoratet, og skal følges opp med opplæringstiltak.

Vi ønsker et enklere og bedre harmonisert regelverk for helse- og sosialtjenestene.

Regjeringen har nedsatt et lovutvalg for bedre harmonisering av den kommunale helse- og sosiallovgivning. Det er vanskelig for brukerne å orientere seg om og utøve sine rettigheter med to lovverk. Mange kommunale saksbehandlere opplever også det delte lovverket som problematisk i forhold til saksbehandling og vedtaksfatting, ikke minst i sammensatte saker der det bør gis helhetlige tjenestetilbud. Lovene har lenge nok vært til hinder for å sikre slik helhet gjennom felles prioriteringer og mål for både helse- og sosialtjenesten. Det er lite brukevennlig, lite effektivt og bidrar lett til ansvarsfraskrivelse og uklare ansvarsforhold. Lovutvalgets arbeid skal være ferdig i 2004.

Regjeringens mål er at kommunene er i stand til å tilby brukerne nødvendige tjenester når de trenger det og imøtekomme ønsker om individuell tilpasning av tjenestene. Tjenestene må utformes ut fra lokale forhold og tilpasses brukernes individuelle behov og rettigheter. Større frihet for kommunene som tjenestetilbyder og økt valgfrihet for brukerne vil innebære større mangfold og økt differensiering av tilbudene. Etter hvert som tjenestetilbudet i sykehjem og omsorgsboliger mer og mer overlapper hverandre, blir det nødvendig å sikre brukerne samme vilkår og rettigheter uavhengig av boform. Med andre ord en arena-uavhengig tjenestemodell.

I tillegg vil meldingen berøre forhold som; Felles tilsyn for helse- og sosialtjenestene, oppfølging og rådgivning, kvalitetsforskrift og internkontroll og plikt til enerom.

Vi får nye generasjoner eldre som nok har andre problemer - og som nok vil stille helt andre krav til hjelpeapparatet enn dagens eldre gjør. Men de stiller også med helt andre ressurser enn tidligere eldregenerasjoner. De har bedre økonomi, de har bedre utdanning og større forutsetninger for å forholde seg til samfunnets systemer og institusjoner. Og de lever lenger, de har bedre helse - og de er i større grad vant til å bestemme over egen tilværelse.

Jeg tror denne generasjonen eldre i større grad selv sette dagsorden og ta styring med det som i dag drives av offentlig hjelpeapparat. Vi får ikke bare diskusjonen om offentlige eller private kommersielle løsninger. Jeg tror vi også vil få større grad av direkte brukerstyrte ordninger etter hvert, der vi går sammen og eier og driver hele butikken sjøl. Det blir nok mange som vil ta over styringa med eldreomsorgen om noen år.

Det er mange dilemmaer i sosialpolitikken. Et annet dilemma som jeg kan nevne avslutningsvis er; hvor går velferdsstatens grenser – hva skal det offentlige ha ansvar for og ikke? Jeg så det var et avisoppslag her i våres – hvor en sykehjemsbestyrer ble spurt om hva hun ville gjøre hvis de fikk 1.mill kroner? Hun svarte at hun ville bruke dem på å frikjøpe pårørende slik at de kunne komme mer på besøk. Dette er en illustrasjon på at staten og kommunene kan gjøre mye – men stat og kommune kan ikke gjøre alt.

Helt til slutt; jeg vil igjen få takke for å få lov til å komme hit til åpningen av det nye sykehjemmet – og jeg gleder meg til å få seg hvordan det er blitt her.

Takk for oppmerksomheten.