Kjære jubileumsdeltakere!

Først av alt: Jeg er glad for å få anledning til å gratulere AKAN med 40- års jubileet. AKAN er dermed på god vei til å bli voksen!

Det er lagt opp til to spennende dager, med varierte tema som er godt egnet til å engasjere mange. Siden oppstarten i 1963, er det lagt ned en innsats av stor betydning for arbeidsgivere, for norske arbeidsplasser, og ikke minst for den enkelte arbeidstaker. Trepartsamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten, som nå feirer 4o- år er en unik modell i internasjonal sammenheng, og en institusjon vi kan feire med stolthet.

Både AKAN og intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er viktige virkemidler. Jeg tenker særlig på sammenhengen mellom rusmiddelpolitikk, arbeidsmarkedspolitikk og fattigdomspolitikk. Rusmiddelforebygging krysser fag- og sektorgrenser. Det krever bredt samarbeid på tvers av grensene.

Å være i arbeid er viktig for oss

Mange av oss tilbringer store deler av dagen på jobben. Jobben er viktig for selvbildet vårt. Den gir oss anledning til å føle oss nyttige, og den styrker følelsen av at noen har bruk for oss. Arbeidsplassen vår er en viktig arena for både personlig og faglig utvikling, og det er her vi finner mange av våre venner.

Regjeringen er opptatt av at alle som ønsker det, skal få muligheten til å ta del i og være inkludert i arbeidslivet. Derfor er det viktig at arbeidslivet rent faktisk virker inkluderende. Arbeidsmiljøet påvirker livssituasjonen vår, og påvirker folks levekår på en positiv eller negativ måte. Et godt og stimulerende arbeidsmiljø styrker folks levekår.

Arbeidslivet er en sentral arena for forebygging av rusmiddelproblemer. Gjennom bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid på arbeidsplassen, når vi ut til mange.

Holdninger til bruk av rusmidler som formidles i arbeidsmiljøet, tar vi med oss også til andre arenaer. De bedriftene som har et godt arbeidsmiljø og en aktiv rusmiddelpolitikk, går dermed foran i kampen mot rusmiddelproblemer. Et viktig spørsmål er derfor: På hvilken måte kan vi styrke arbeidsmiljøet, både på private og statlige arbeidsplasser?

Arbeid og rusmidler

For det store flertallet av norske arbeidstakere er arbeidsplassen en naturlig rusfri arena. Arbeidslivet er et godt eksempel på en rusmiddelfri sone som det er stor oppslutning om i Norge. Dette har AKAN bidratt til. AKAN har, med betydelig tverrpolitisk støtte, nedlagt et viktig arbeid i forebygging av rusmiddelproblemer på norske arbeidsplasser.

Selv om bruk av alkohol på selve arbeidsplassen sjelden forekommer, viser forskning at mange har drukket alkohol i tilknytning til jobben sin. Dette behøver ikke å være et problem. Vi skal ikke glemme at det også er knyttet positive erfaringer og forventninger til alkohol, gjerne i forbindelse med ulike sosiale arrangement i regi av arbeidsgiver. Mange arbeidstakere ser frem til firmafester, og mange gleder seg over å kunne gå ut å ta et glass sammen med kolleger etter jobben. Denne trenden vil antakeligvis forsterke seg i forbindelse med økt internasjonalisering og et mer kontinentalt drikkemønster.

Men forskning viser også at bruk av alkohol på flere måter kan ha en negativ innvirkning på arbeidslivet. Det er påvist en sammenheng mellom alkoholbruk på den ene siden, og fravær, ulykker, arbeidsevne på den annen side. Avhengig av trivsel på arbeidsplassen kan arbeidsmiljøet medvirke til å skape eller redusere rusmiddelproblemer. Det er derfor viktig at arbeidsmiljøet er med på å forebygge at rusmiddelproblemer oppstår, og at det bidrar til å påvirke holdningene våre i positiv retning.

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2003-2005) slår fast at vi skal øke oppslutningen om de alkoholfrie sonene, og aller helst skape enda flere rusfrie soner. Med økt tilgjengelighet til alkohol i hverdagen, er dette en utfordring

AKANs informasjonsopplegg og deres individuelle rådgivningsmodell er viktige verktøy i dette arbeidet, også i tiden fremover. Utfordringen blir å tilpasse metodene og tiltakene slik at de på en tilfredsstillende måte møter utfordringene til ”det nye arbeidslivet”.

Utfordringer i det moderne arbeidslivet

Jeg er opptatt av at vi i fremtiden vet hvordan vi skal nyttiggjøre oss de erfaringene og den kunnskapen som AKAN har opparbeidet seg gjennom 40 års arbeid mot rusmiddelproblemer. Vi må bruke denne erfaringen i møte med nye utfordringer.

Norsk arbeidsliv og norske arbeidsplasser står i dag overfor store utfordringer. Jeg tenker først og fremst på fremveksten av det vi kan kalle ”det moderne arbeidslivet”. Det moderne arbeidslivet skiller seg ut i fra det tradisjonelle, hvis jeg kan kalle det det, ved at det har økt fokus på individualitet. Yngre arbeidstakere har gjerne et annet forhold til arbeidsplassen sin, enn det vi er vant med. De skifter jobb langt oftere enn vi har sett tidligere. Å motta Gullklokken er ikke lenger noe mål, og det er de færreste som mottar den. Dette stiller nye krav til arbeidsmiljøet. Vi lever i en globalisert tid. Stadig flere arbeidsplasser har en internasjonal profil og internasjonale samarbeidspartnere.

I enkelte miljø er kontinentale drikkevaner noe arbeidstakerne ofte møter i tilknytning til jobben. Som et resultat av økt krav til utdanning, er de ansatte i dag også eldre i møtet med sin første arbeidsplass, enn de var i en tid da mange begynte å jobbe rett etter folkeskolen. Mange unge jobber i nye bransjer hvor et liberalt forhold til alkohol dominerer, og der det er vage grenser mellom jobb og fritid. Mange yngre arbeidstakere har i dag ofte allerede et ”etablert” forhold til alkohol eller narkotika når de møter opp på sin første arbeidsplass. Alt dette stiller nye krav til bevisstgjøring og holdningsdannelse på arbeidsplassen.

Tidlig intervensjon for rusmiddelproblemer

Det er Regjeringens klare mål at innsatsen mot rusmiddelproblemer skal settes inn på et så tidlig stadium som mulig. Det er godt dokumentert at råd og veiledning på et tidlig tidspunkt, fra leger og annet helsepersonell, ofte er tilstrekkelig for å snu en uheldig utvikling. Dersom vi lykkes med å gi god og målrettet veiledning tidlig nok, vil mange derfor kunne unngå å utvikle et alvorlig rusmiddelmisbruk. Det er spesielt viktig at vi klarer å fange opp de unge tidlig. Ungdom står i fare for å utvikle sitt misbruk rask, og vil derfor kunne opparbeide seg store rusmiddelproblemer på relativt kort tid.

For å lykkes med dette må det utvikles en målrettet og samordnet forebygging på lokalt nivå. Regjeringen legger opp til økt satsing på dette feltet. Det startes i disse dager opp to pilotprosjekter med fokus på lokal samordning. Siktemålet med prosjektene er å finne fram til en hensiktsmessig arbeidsfordeling, gode samarbeidsrelasjoner, og tilfredsstillende samordningsverktøy mellom ulike forvaltningsnivå, og på tvers av lokale aktører. Prosjektene skal både utarbeide nye primær- og sekundærforebyggende tiltak, og videreutvikle eksisterende tiltak som fungerer godt. Sosial- og helsedirektoratet har det sentrale styringsansvaret, i tett samarbeid med de regionale kompetansesentrene. AKAN sentralt, og den enkelte AKAN- bedrift lokalt, vil være naturlige samarbeidspartnere i utviklingen og gjennomføringen av dette viktige arbeidet.

Som allerede nevnt, er arbeidslivet er en godt egnet arena for forebygging. Det er derfor det er så viktig at alle bedrifter og virksomheter har en aktiv rusmiddelpolitikk, og en uttalt holdning til bruk av rusmidler i arbeidslivssammenheng. Arbeidsplassen er også en god arena for å gripe inn tidlig, nettopp fordi det der er mulig å oppdage problemene på et tidlig tidspunkt. På arbeidsplassen kan det settes i verk tiltak for å forebygge at situasjonen forverrer seg, noe som kan forhindre oppsigelse og sosial utstøting. For å lykkes med tidlig intervensjon mot rusmiddelproblemer er vi avhengige av at arbeidsplassene fører en aktiv rusmiddelpolitikk.

I forbindelse med Regjeringens satsing på tidlig intervensjon mot rusmiddelproblemer, er det igangsatt utarbeidelse av et eget program (tidlig intervensjonsprogrammet). Programmet skal fange opp rusmiddelmisbruk, både individuelt og innenfor ulike kulturer i arbeidslivet. Et viktig mål er å videreutvikle gode metoder for å hindre at rusmiddelliberale miljøer utvikler seg i arbeidslivet.

Ansvaret for utredning og gjennomføring av dette programmet er lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Igjen vil AKAN, sammen med blant andre Rogalandsforskning, Borgestadklinikken og ulike fagforeninger, være en naturlig samarbeidspartner for myndighetene.

Mot et mer inkluderende arbeidsliv

Utviklingen i Norge i den senere tid viser at stadig flere går ut av arbeidslivet og over på langvarige trygdeordninger. Sykefraværet har gått opp, og vi ser en klar tendens til et økende antall uførepensjonister. Årsakene til dette er mange og sammensatte, men det er mye ved denne trenden det er mulig å gjøre noe med. En slik utvikling er ikke bra, verken for den enkelte, for bedriften eller for samfunnet. Partene i arbeidslivet har, sammen med myndighetene, et ansvar for å snu utviklingen.

Regjeringens mål er at Norge skal være et inkluderende samfunn. Et samfunn hvor vi gis mulighet til å oppleve sosial tilhørighet, blant annet gjennom deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

På bakgrunn av dette har myndighetene, sammen med partene i arbeidslivet, inngått intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Et sentralt element i avtalen er at den enkelte bedrift eller virksomhet får muligheten til å bli en IA- bedrift. Målet er å bidra til et mer inkluderende arbeidsliv, til beste for den enkelte arbeidstaker, arbeidsplass og samfunnet.

Jeg er ikke i tvil om at dette er samfunnsmessig lønnsomt, samtidig som det er lønnsomt for den enkelte bedrift. Vi vet også at det er en sterk sammenheng mellom fattigdom og manglende deltakelse i arbeidslivet. Intensjonsavtalen er derfor et viktig virkemiddel, også sett i lys av Regjeringens innsats mot fattigdom.

Hovedinnsatsen skal skje i arbeidslivet, og på den enkelte arbeidsplass. Arbeidsgiverne får gjennom avtalen et større ansvar for å forebygge sykefravær, og for å ta i mot og legge til rette for personer med redusert funksjonsevne. De regionale Arbeidslivssentrene, og Bedriftshelsetjenesten som den enkelte arbeidsplass er knyttet til, er viktige samarbeidspartnere og støttespillerne for bedriftene.

Arbeidet skal selvfølgelig skje i nær dialog med den enkelte arbeidstaker. Det å være en IA- virksomhet forplikter både leder og medarbeider. Begge parter har et ansvar for at arbeidet lykkes. Dialogen på arbeidsplassen er utgangspunktet for at fravær forebygges og reduseres, og at arbeidsplassen legges til rette for den enkelte arbeidstaker. Det er utarbeidet en tiltakspakke for de bedriftene som har undertegnet samarbeidsavtalen. Ved hjelp av tiltakspakken, og gjennom dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, skal målet om et mer inkluderende arbeidsliv nås. Myndighetene har, gjennom ulike økonomiske virkemidler, forpliktet seg til å støtte opp under prosessene i arbeidslivet.

Når en bedrift har underskrevet samarbeidsavtalen har den samtidig forpliktet seg til å føre en personalpolitikk som i utstrakt grad er inkluderende for den enkelte arbeidstaker. Hvilke konkrete tiltak er det som rent faktisk fører til et mer inkluderende arbeidsliv? For det første dreier det seg om tiltak som på en bedre måte setter bedriften i stand til å følge opp sykemeldte. Hvor ofte er det vel ikke slik at når en medarbeider sykmeldes, så har man kanskje kontakt et par uker, før det dabber av? Ofte bekrefter dette det gamle ordtaket ”ute av øye ute av sinn” Det er dette som må snus.

Arbeidsgiver får derfor nye insentiver som gjør det mer økonomiske lønnsomt å legge forholdene til rette for at arbeidstakeren skal kunne fortsette i arbeidslivet.

Intensjonsavtalen ble inngått 3. oktober 2001 og gjelder for en prøveperiode på fire år. Vi befinner oss nå midtveis i avtaleperioden. Partene vil foreta en evaluering i løpet av oktober i år. På bakgrunn av evalueringen vil Regjeringen, sammen med partene i arbeidslivet, stake ut kursen videre i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv. Som et ledd i dette skal også virkemidlene i IA- avtalen vurderes.

Er det en sammenheng mellom IA og AKAN?

Det umiddelbare svaret er ja!

Det er min klare oppfatning at intensjonen om et mer inkluderende arbeidsliv bør sees i sammenheng med det AKAN- arbeidet som allerede finner sted i bedriftene. Slik jeg ser det er kjernen den samme: Gjennom aktiv og systematisk forebygging skal fraværet reduseres, og den viktigste ressursen i arbeidslivet, arbeidstakerne, tas vare på. AKAN er jo nettopp er verktøy for et mer inkluderende arbeidsliv. De som har behov for individuell hjelp og tilrettelegging skal få det, slik at de kan opprettholde sitt ansettelsesforhold. Bedrifter som allerede har etablert et godt AKAN opplegg, vil derfor oppleve store gjensidige fordeler ved også å inngå avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv.

Per 19. september var ca 45 prosent av alle arbeidstakere ansatt i en IA- bedrift. Blant disse finner vi både statlige, fylkeskommunale og kommunale instanser, og små og store private bedrifter. Vårt mål er at enda flere skal følge etter!

Flere av de nye IA- bedriftene har allerede lagt ned et betydelig arbeid med å utforme en bedriftsintern rusmiddelpolitikk, og de har godt innarbeidede AKAN- systemer som fungerer. Mange har også integrert arbeidet med forebygging, håndtering og oppfølging av rusmiddelproblemer i bedriftens internkontrollsystem, eller i bedriftsinterne kvalitetssystemer. Når de nå skal jobbe aktivt med å oppfylle kravene i samarbeidsavtalen, er det både arbeidsbesparende og rasjonelt å se dette arbeidet i nær sammenheng med det øvrige internkontrollsystemet.

En slik samordning vil helt sikkert også være formålstjenlig for alle som skal ivareta systemene, og sørge for at de fungerer etter hensikten. På den måten er også den ansatte sikret en helhetlig oppfølging. Jeg ser derfor for meg at forpliktelsene i IA- avtalen blir å finne igjen i bedriftenes internkontroll- og kvalitetssystemer.

Avslutning

AKAN har, i løpet av de 40- årene som har gått, gjort en strålende og viktig jobb med å forebygge rusmiddelproblemer på norske arbeidsplasser. Dette arbeidet har gitt resultater. Rusmiddelproblemer i arbeidslivet er satt på dagsorden. Det er i dag innfelt i norsk arbeidsrettspraksis at oppsigelser ikke skal være usaklige.

AKANs langsiktige forebyggende og holdningsskapende arbeid kan ofte være vanskelig å få øye på, og det er krevende fordi det kan være vanskelig å måle resultatene. Ikke desto mindre er det viktig. Vi vet at vi i rusmiddelpolitikken må tenke og handle langsiktig. Bedrifter og arbeidsplasser med en klar og uttalt rusmiddelpolitikk legger grunnlaget for arbeidstakernes holdninger til forholdet mellom rusmidler og arbeid. Som et resultat av AKANs arbeid, er det i dag en befestet holdning i norsk arbeidsliv at arbeid og rusmidler ikke hører sammen. Det er en stor utfordring for Regjeringen å bidra til å opprettholde, og aller helst utvide de rusfrie arenaene. Dette er et viktig strategisk mål i Regjeringens rusmiddelpolitikk.

AKAN er med på å bidra til at vi når våre ambisiøse mål.

Lykke til med jubileumskonferansen - og takk for oppmerksomheten!