Dagfinn Høybråten oppfordrer næringslivet til å ansette folk med nedsatt funksjonsevne. Dette sa han tirsdag på åpningen av prosjektet "Ny Giv" om inkluderende arbeidsliv.

Jeg vil først få takke for invitasjonen til å være med på åpningen av ”Ny Giv – Inkluderende Arbeidsliv” som LO og NHO har utarbeidet. Jeg er glad for at vi i dag står sammen for å sparke i gang dette viktige initiativet som skal inspirere og motivere til godt og aktiv IA-samarbeid på den enkelte arbeidsplass.

Mye i norsk økonomi går nå i riktig retning. Sysselsettingen er høy og høyere produktivitet bidrar til vekst og økt velstand. Men samtidig er det i dag over en halv million personer i yrkesaktiv alder som i større eller mindre grad er avhengige av offentlige ytelser som følge av redusert arbeidsevne. Dette er sløsing med ressurser og et velferdstap for de som faller utenfor arbeidslivet. Det å ha et arbeid å gå til, det sosiale nettverk som en arbeidsplass gir og det og være med å skape en merverdi gjennom egen innsats betyr mye for oss. IA-arbeidet er derfor viktig og den viktigste utfordring er etter mitt syn å understreke ordet ”inkluderende”. Deltakelse i arbeids- og samfunnsliv bør være en selvfølge, også for dem som ikke kan yte 100 prosent hele tiden. Jeg vil arbeide for en bredere vei inn i arbeidsmarkedet, og en smalere vei ut av det.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har tre likeverdige delmål. Delmålet om redusert sykefravær har fått og skal fortsatt ha stor oppmerksomhet. Gjennom hele avtaleperioden for IA-avtalen har sykefraværet økt. Tallene for 1. kvartal 2004 kan imidlertid tyde på at utviklingen i fraværet nå har flatet litt ut. Videre har vi etter hvert fått en del IA-virksomheter som har klart å få sykefraværet ned. Det er viktig at erfaringer fra de virksomheter som får det til, blir delt med de virksomheter som fortsatt sliter med høyt sykefravær. Vitalisering og etablering av regionale bedriftsnettverk i Ny Giv danner en effektiv møteplass for erfaringsutveksling mellom bedrifter. Selv har jeg også god tro om at de endringene vi har gjort i sykemeldingsregimet vil bidra til bedring. Men det forutsetter at intensjonene bak endringene følges opp av dere på den enkelte arbeidsplass.

Jeg vil også benytte anledningen til å rope et lite varsku i forhold til inkludering av funksjonshemmede på arbeidsplassene. Mitt håp er at bedrifter som er flinke til å ta vare på medarbeidere som har fått eller får redusert sin arbeidsevne, er like flinke til å gi personer med redusert funksjonsevne utenfor arbeidslivet en sjanse til å prøve seg i yrkesaktivitet. Midlet for å få til dette er tilrettelegging på den enkelte arbeidsplass.

Bare om lag halvparten av alle med nedsatt funksjonsevne er i dag i arbeid. Regjeringens mål er at 5 prosent av alle nytilsatte i statlig sektor i de neste to årene, skal være personer med nedsatt funksjonsevne. Slik sett har staten valgt å utfordre seg selv på dette punktet. Dette er et kraftig politisk signal til alle statlige arbeidsgivere om hvor vi vil. Nå er det opp til ansettende myndigheter i statlig sektor å følge opp dette. Men dette er en utfordring som jeg nå sender videre til hele næringslivet.

Et redusert sykefravær og mer inkluderende arbeidsliv i forhold til personer med redusert funksjonsevne, vil i seg selv bidra vesentlig til mindre utstøting av arbeidslivet og at folk blir stående lengre i jobben. At vi i tillegg nok også trenger en del holdningsendringer i arbeidslivet når det gjelder synet på eldre er dessverre utvilsomt. I denne sammenhengen vil også regjeringens arbeid med pensjonsreformen være et viktig bidrag.

I erklæringen av 3. desember 2003 peker partene på arbeidsplassen som den viktigste arena for å forebygge sykefravær, hindre utstøtning og få flere med redusert funksjonsevne i arbeid. Gjennom Ny Giv har LO og NHO svart på denne utfordringen og utviklet et nytt verktøy for samarbeid og dialog på den enkelte bedrift. Jeg har tidligere nevnt opprettelsen av nettverk som gjør at bedriftene blant annet kan drive erfaringsutveksling. Jeg har stor tro på nettopp slike tiltak og håper at de erfaringene dere nå gjør blir delt med de andre organisasjonene som deltar i IA-samarbeidet. Det er nå opp til arbeidsgivere og arbeidstakere å ta i bruk disse verktøyene og sammen ta ansvar for at målene i IA-avtalen nås.

Lykke til!